Naturvitenskapelige samlinger

Seksjon for naturvitenskap forvalter samlinger innen botanikk, zoologi, geologi og paleontologi. Vi har objekter fra før Tromsø Museum ble etablert i 1872 , de fleste er fortsatt i god stand. Samlet sett inneholder samlingen over 500 000 nummer, der et nummer kan bestå av fra ett til svært mange individer og flere typer preparater (for eksempel skinn, skjelett, vevsprøve fra samme individ). En stor del av samlingene er registrert i databaser, men vi har også en stor del uregistrerte og ubestemte objekter (der antallet er grovt estimert).

 

 1. Hva inneholder samlingene og hvem er ansvarlige?


Tabellen viser antall nummer for de ulike gruppene og ansvarlig vitenskapelig konservator.

 

Samling

Antall nr.

 Vit. konservator

Zoologi

Annelida (leddormer)

3100

 Jostein Kjærandsen

 

Bivalvia (muslinger)

12000

 Jostein Kjærandsen

 

Bryozoa og Brachiopoda

2478

 Jostein Kjærandsen

 

Coleoptera (biller)

22962

 Jostein Kjærandsen

 

Chelicerata (edderkoppdyr) 

1076

 Jostein Kjærandsen

 

Crustacea (krepsdyr) 

19099

 Jostein Kjærandsen

 

Diptera (tovinger)

26590

 Jostein Kjærandsen

 

Echinodermata (pigghuder)

4829

 Jostein Kjærandsen

 

Foraminifera og andre ”Protozoa”

2358

 Jostein Kjærandsen

 

Gastropoda og andre mollusker

12000

 Jostein Kjærandsen

 

Lepidoptera (sommerfugler)

23767

 Jostein Kjærandsen

 

Radiata (nesledyr og ribbemaneter)

1005

 Jostein Kjærandsen

 

Tunicata (sjøpunger, kappedyr)

1016

 Jostein Kjærandsen

 

Andre landinvertebrater

22810

 Jostein Kjærandsen

 

Andre marine invertebrater

366

 Jostein Kjærandsen

 

Fugler

6636

 Rob Barrett

 

Fugleegg

1936

 Rob Barrett

 

Pattedyr, amfibier og reptiler

2438

 Karl Frafjord

 

Pisces (fisk)

3100

 Karl Frafjord

 

 

 

 

Botanikk

Sopp

37414

 Geir Mathiassen

 

Lav

20991

 Geir Mathiassen

 

Moser

21941

 Geir Mathiassen

 

Alger

3000

 Geir Mathiassen

 

Karplanter

176167

 Torbjørn Alm

 

Utenlandsherbariet

20000

 Torbjørn Alm

 

Hageherbariet

3350

 Torbjørn Alm

 

Botanisk hageherbariet

1075

 Torbjørn Alm

 

Botanisk hage, levende samling

4900

 Arve Elvebakk

 

 

Geologi

Paleontologi (fossiler m.m.)

25000

 Elsebeth Thomsen og Anette Högström

 

Geologi: jordarter, malmer, meteoritter og

tektitter, mineraler, nordnorsk kartbladsamling,

petrografisk samling, steinvandring, 

struktursamling

37000

 Elsebeth Thomsen og Anette Högström

2. Hvem kan jeg kontakte?

Du kan kontakte en vitenskapelig konservator (se tabellen over) eller en av våre tekniske konservatorer/samlingsbestyrere:

Botanikk: Heini Rämä

Zoologi: Håkon Dahlen (vertebrater) og Robert Bergersen (invertebrater)

Geologi: Odile Wallerath

 

De botaniske samlingene (sopp, lav, moser, nordiske karplanter) er tilgjengelige på Artskart.no, i et samarbeid mellom MUSIT (museenes IT-organisasjon) og Artsdatabanken.

 

3. Kan jeg låne materiale?

Vi oppfordrer til bruk av samlingene til vitenskapelige formål. Om du ikke kan komme til Tromsø Museum og studere objekter her, kan vi sende som lån. Du må signere på et låneskjema (om dette returneres med e-post uten signatur ansees avtalen som akseptert og signert). Om du ønsker å ta prøver som medfører forringelse eller ødeleggelse av materialet krever vi en god begrunnelse på forhånd, og slikt må vurderes særskilt.

 

Utlån er basert på tillit til at materialet blir returnert i samme stand som det ble mottatt. Lån skal returneres innen avtalt dato. I mange tilfeller kan forlengelse av lån innvilges, men kontakt oss før returfristen går ut. Låntakere må i de fleste tilfeller være tilknytta en vitenskapelig institusjon.

 

Dersom resultater basert på materiale fra våre samlinger eller databaser brukes i publikasjoner (vitenskapelig, populærvitenskapelig eller på web) skal Tromsø Museum Universitetsmuseet, Seksjon for naturvitenskap, krediteres. Vi tar gjerne også imot en kopi av publikasjonen.

 

Ønsker du å donere materiale til Tromsø Museum: kontakt en vitenskapelig konservator eller en samlingsbestyrer. Merk at vi svært sjelden aksepterer noen form for begrensning (klausul) på materiale som doneres til våre samlinger. Her finner du en ruting for deponering av type-eksemplar og for å få et samlingsnummer til dette: Deposition of type specimens.

 

4. Hvorfor er samlinger viktige?

Innsamling, preparering og studier av naturhistoriske objekter er avgjørende for å forstå naturen rundt oss. Vitenskapelige samlinger er konkrete lagre av jordens livsformer og geologi, de er arkiver beregnet å vare for all framtid. De representerer både dokumentasjon av forskning som er gjort og materiale for framtidig forskning. Ikke minst gir samlinger en sjelden mulighet til å studere endringer over tid, de er et vindu inn i fortida. Stadig nye hypoteser for evolusjonært slektskap mellom arter, samt utvikling av nye analysemetoder, gjør at samlingene aldri mister sin betydning, de vil alltid kunne brukes på nye måter i nye studier. Verdien av enkeltobjekter kan ligge i at de er sjeldne, i deres alder, at de er en del av en serie over et lang tidsrom, at de representerer et unikt øyeblikk og mange andre grunner. Samlingens verdi økes ved stadig ny tilførsel av objekter. De representerer også historisk dokumentasjon, ikke bare av artens tilstedeværelse uten også av museets historie.

 

5. Hva menes med type-eksemplar?

Et type-eksemplar er det eksemplar som definerer arter, det representerer den første beskrivelsen og navnsetting av arten. Det utgjør en unik referanse som all videre forskning bygger på. For at vi skal vite hva vi snakker om, studerer og forvalter, må alle arter ha et navn. Vitenskapelige navn består av et slektsnavn og et artsnavn (som i Pongo pygmaeus = orangutang), et system som Carl von Linné publiserte i 1758. Det er avgjørende viktig at type-eksemplarer bevares i museale samlinger. Nå representeres arter i økende grad også ved at gensekvenser eller koden for hele genomet deponeres i den internasjonal genbanken, men slike har begrenset verdi om de ikke kan kobles sammen med objektet. Eksempel på et type-eksemplar i Tromsø Museums samlinger er tregjøkhumle Bombus norvegicus som ble beskrevet av H. J. Sparre-Schneider i 1918 (se:
http://data.artsdatabanken.no/Pages/F7477).

 

6. Hva er en taksonom?

Taksonomi er vitenskapen om å oppdage, beskrive og klassifisere organismer, herunder også fylogenetiske analyser. En taksonom er en forsker som bestemmer og beskriver mangfoldet av arter, samt studerer slektskapet mellom og evolusjon av arter. Dette krever spesialkompetanse for gruppen av arter og internasjonalt samarbeid. Det er egne regler for beskrivelser av nye arter og godkjennelse av navn. Hittil er 1,7 millioner arter beskrevet i verden, mens anslag antyder at det kan finnes 10-50 millioner arter. I tillegg er 250 000 fossile (utdødde) arter beskrevet og navngitt, dette gjøres av paleontologer. Mange arter dør ut før vi rekker å identifisere og beskrive dem. Vitenskapelige samlinger er avgjørende for taksonomers arbeid.

 

7. Hva betyr systematikk?

Systematikk inkluderer taksonomi, evolusjon, biologisk mangfold og biogeografi (inkludert fylogeografi og paleobiogeografi): a) oppdagelse og beskrivelse av jordens biologiske diversitet, b) navngivelse av den ut fra en utvetydig vitenskapelig nomenklatur, c) avdekke evolusjonære relasjoner mellom organismene, d) konstruksjon av hierarkiske klassifikasjoner av levende og utdødde organismer som reflekterer disse relasjoner  og e) forstå de prosesser som medfører dannelse av taksa og deres utbredelses-mønstre. Det handler om organismers variasjon og slektskap, om biogeografi (utbredelsen og årsaker til denne), fylogeografi (populasjoners genetiske variasjon korrelert til geografisk utbredelse) og evolusjon av biologisk mangfold. Paleontologi, studier av fossile organismer eller deres spor, er også systematikk, selv om metodene kan være forskjellige fra studier av nålevende organismer. Taksonomien gir form til mursteinen i bygningen av biologisk vitenskap, mens systematikken forteller oss hvordan vi skal sette dem sammen (Robert May 1990).

 

8. Hva menes med en levende samling?

Med dette menes en samling av levende individer. Vår Arktisk-alpine botaniske hage består av levende individer. Disse er ikke bare til pynt og beskuelse, enkelte arter dyrkes også som et ledd i å sikre deres eksistens for framtida, fordi de er svært sjeldne eller i ferd med å bli utrydda i naturen. Hagen bidrar slik til å ivareta en arts eller bestands genetiske mangfold, og planter kan settes tilbake i naturen om nødvendig. Noen arter dyrkes også for å gi materiale til forskning, eksempelvis for å avklare hvilken art det faktisk er.

 

9. De enkelte botaniske samlinger

 

Karplanteherbariet
Over 90 % av objektene i karplanteherbariet er fra det norske fastland, mesteparten fra Finnmark, Troms og Nordland. Karplanteherbariet omfatter også verdifulle samlinger fra andre nordiske land, samt Arktis. Herbariet inneholder til sammen ca. 7000 objekter fra Jan Mayen, Svalbard og Bjørnøya, samt arktisk Canada og Alaska og Kola og Ural.

 

Moseherbariet
Samlingen av moser har en varierende kvalitet. En betydelig samling av den store slekten Sphagnum (torvmoser) fra Trøndelagsfylkene, Nord-Norge og Svalbard er revidert i nyere tid og holder et godt nivå.

 

Soppherbariet
Ca. 90 % av objektene i soppherbariet stammer fra det norske fastland, det meste fra Finnmark, Troms og Nordland. De utenlandske objektene er hovedsakelig fra våre naboland. Det finnes ganske store mengder soppmateriale som ennå ikke er innordnet i herbariet. Dette skyldes en uklar systematikk for enkelte grupper.

 

Lavherbariet
Mye av dette materialet er av eldre dato, samlet i Nord-Norge og på arktiske øyer av J. M. Norman, Bernt Lynge og andre botanikere som virket i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Fra 1980-tallet ble en del materiale fra Finnmark og Troms belagt. Tilveksten har økt de seinere årene. Herbariet inneholder ca. 1000 belegg fra Chile, Bolivia og Peru.

 

Algeherbariet
Disse beleggene ble samlet i perioden 1955-1980 og stammer hovedsakelig fra Nord-Norge og Tanzania. Det har vært svært liten tilvekst til denne samlingen etter denne perioden (unntatt for ferskvannsalger).

  

Ansatte ved Seksjon for naturvitenskap:


Siste nyheter

Lauvmakk_ingress.jpg
Hvorfor herjer lauvmakken i år igjen? Atter en gang invaderer de trær og hagebusker. Hvorfor? Og kan man bli kvitt dem? Ekspert Tino Schott gir oss svaret.
Les nyhetssaken

[Loading...]

[Loading...]

[Loading...]

Skip to main content