Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Retningslinjer for tilbakemelding på semesteroppgaven

Masterstudiet i rettsvitenskap, UiT

 

 

Fastsatt av Studieutvalget 29.11.06 (SU 74-06), endret i Studieutvalget 25.11.15 (SU 39-15).

 

1 Innledning 

På første, andre og tredje avdeling skal studentene midtveis i studieåret skrive en semesteroppgave. Fra og med studieåret 2006 -07 er semesteroppgaven gjort om fra en eksamensform til et arbeidskrav som er satt som vilkår for å fremstille seg til skoleeksamen, jf studieplanen for masterstudiet. Vurderingsuttrykket skal være godkjent/ikke godkjent.

Et vesentlig formål med semesteroppgaven er å gi den enkelte student større innsikt i sterke og svake sider ved sin evne til å fremstille juss. I tråd med dette skal studenten gis skriftlig tilbakemelding på arbeidet, jf eksamensreglementet § 4 tredje ledd. Etter sensur skal studentene få utlevert sin egen besvarelse med sensorenes kommentarer.

Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre fakultetets forventninger til sensorene og å bidra til at studentene behandles noenlunde likt. Retningslinjene må nødvendigvis være generelle i formen fordi semesteroppgavene kan variere mye i innhold. Retningslinjene må leses og brukes med dette for øye.Hvor mye det er aktuelt å skrive til den enkelte student, vil variere med oppgavens omfang og kvalitet.

 

2 Generelt om grensen godkjent/ikke godkjent

Etter § 4 i eksamensreglementet må besvarelsen ha et nivå som tilsvarer karakteren D eller bedre for å bli godkjent. Vurderingen må da skje på grunnlag av de generelle retningslinjene for karaktersetting som er fastsatt av Universitets- og høyskolerådet den 6. august 2004, samt utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag, jf vedlegg. 

 

3 Nærmere om innholdet av tilbakemeldingene:

3.1 Kommentarenes form

Sensorene skal både notere løpende kommentarer direkte på besvarelsen og gi en kort oppsummering til slutt. 

Kommentarer skal skrives tydelig. Det skal klart fremgå hva kommentarene knytter seg til. De skal være meningsfylte og gjøre studentene i stand til å forstå hvordan besvarelsen kan forbedres. Tegn som hake og utropstegn skal aldri brukes alene. Heller ikke negative enkeltord som "nei" eller "feil" skal stå alene. Studenten skal ha informasjon om hva som er feil eller hvor riktig svar kan søkes. Positive enkeltord som "ja" og "bra" bør bare stå alene hvis det er klart ut fra sammenhengen at studenten forstår hva det er som er bra eller riktig.

 

3.2 Kommentarenes innhold  

Som ved eksamen er semesteroppgaven grovt sett en prøve i de tre grunnleggende og overlappende ferdighetene som gjør en god jurist: Juss, metode og fremstilling. Det skal knyttes minst en kommentar til hver ferdighet, enten fortløpende eller i en sluttkommentar.

I forhold til jussen må faglige feil påpekes. Studentens faglige sikkerhet i form av kjennskap til relevante rettskildefaktorer, oversikt, forståelse, evne til å finne faglig forsvarlige løsninger, treffsikkerhet osv. skal kommenteres, i større eller mindre grad etter forholdene.

Oppgaveretter skal alltid gi tilbakemelding på metoden som fremgår av den enkelte besvarelse. Det bør tas utgangspunkt i den tradisjonelle metodelæren som grovt sett består i 1) å finne og formulere relevante rettslige spørsmål, 2) å utlede en rettsregel fra det rettslige grunnlaget ved tolkning på bakgrunn av relevante rettskildefaktorer, 3) å anvende rettsregelen på faktum og 4) å trekke en konklusjon. Det bør påpekes dersom det fremstår som en svakhet at en eller flere av de fire fasene mangler. Også svakheter innenfor den enkelte fase bør kommenteres, som uholdbar rettskildebruk i tolkningsfasen eller upresise, ensidige eller mangelfulle drøftelser i en eventuell subsumsjonsfase. Motsvarende skal gode metodiske prestasjoner medføre positive kommentarer til nettopp metoden.

Det som oppfattes som utilstrekkelige kildehenvisninger skal kommenteres. Det kan for eksempel være utilstrekkelig å henvise til "juridisk teori" fremfor til en navngitt bok med forfatter, utgave, årstall og sidetall i en besvarelse som er ment å tilsvare en hjemmeoppgave.

Språk og fremstillingsevne skal også kommenteres særskilt. Herunder blant annet språklig klarhet og presisjon, bruk av avsnitt og overskrifter, ryddighet og systematikk. Forkortelser og oppramsing som ville gitt negativ uttelling til eksamen skal også kommenteres.

 

3.3 Kommentarenes omfang

Kravene til form og innhold innebærer også krav til kommentarenes omfang. Hver besvarelse skal påføres kommentarer av et visst omfang.

Det er likevel klart at ikke alle svakheter i en besvarelse skal kommenteres, og heller ikke alt på pluss-siden. Det kan eventuelt være hensiktsmessig i en sluttkommentar å påpeke gjennomgående svakheter ved besvarelsen, eller gjennomgående styrker, og vise til et par eksempler. I besvarelser som lider av grunnleggende svakheter kan det være tilstrekkelig å påpeke disse, og ikke påpeke de mindre svakhetene. Det kan også være tilstrekkelig at deler av besvarelsen kommenteres grundig.

 

4 Karaktersetting

Karaktersettingen på semesteroppgaver er sammen med kommentarene et ledd i opplæringen av studentene og skal spore til videre innsats. Ved karaktersettingen skal det tas utgangspunkt i de generelle beskrivelsene av karakterene A-F. Det skal tas hensyn til den tid studentene har hatt til rådighet og hvor langt i studiet de er kommet. 

Karaktersettingen tjener som en angivelse av hvilket nivå studenten befinner seg på. Karakterskalaen skal benyttes i nødvendig utstrekning og besvarelsene skal veies opp mot hverandre.

Karakteren skal som hovedregel fastsettes til en bokstav. Studenten skal informeres om hva som har vært avgjørende ved karaktersettingen.

 

5 Den praktiske gjennomføringen

Den skriftlige tilbakemeldingen skal gis innenfor de rammene som sensorene får godtgjørelse for, det vil si 3 klokketimer pr. besvarelse. Vi ber sensorene ta en kopi av besvarelsene de gir karakteren E og F. Dette fordi disse studentene har anledning til å kontakte sensor for tilbakemelding (se neste avsnitt). Sensorene returnerer besvarelsene med tilbakemeldinger til Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. 

 

6 Ekstra veiledningstid og ny sensur for kandidater som ikke har fått godkjent

En student som ikke får godkjent sin semesteroppgave, vil få anledning til å levere en forbedret utgave av besvarelsen innen en gitt frist, jf. Eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap.

Ideelt sett bør den skriftlige tilbakemeldingen gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne forbedre besvarelsen slik at den vil kunne passere.  På den annen side vet vi av erfaring at noen vil trenge ekstra veiledning i en slik situasjon, og de vil derfor få tilbud om ytterligere veiledningstid på inntil en time.  Sensorene godgjøres særskilt for dette.  Hvis særlige grunner skal andre gangs innlevering rettes av en ny sensor.  Andre gangs innlevering godtgjøres som første gangs innlevering.

Sensorene skal signere under egen retting.  Studentene som gis karakteren E eller F bør også få telefonnummer til sensor, slik at det kan avtales veiledning eventuelt kun gis en kort tilbakemelding per telefon.   

 

 

Vedlegg I         Generelle retningslinjer for karaktersetting, fastsatt av Universitets- og høyskolerådet

 

Vedlegg II        Utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag

 

Vedlegg III      Krav til selvstendighet og kildehenvisninger

 

 

 




Ansvarlig for siden: Annikken Steinbakk
Sist oppdatert: 21.02.2019 12:44