Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Hva har vi lært?

Noen utvalgte smakebiter av alt det som er publisert fra Tromsø-undersøkelsen

Det gode kolestrolet som beskytter hjertet.
Miller foreslo i 1975 at HDL-kolesterolet (High density Lipoprotein) forsinker åreforkalkning. Det store antallet menn som ble undersøkt i den første Tromsøundersøkelsen i 1974, og det store antallet frosne blodprøver fra undersøkelsen gjorde det mulig å teste ut denne hypotesen allerede i 1976. Studien viste en sterk beskyttende effekt av HDL-kolesterol.

Miller NE, Førde OH, Thelle DS, Mjøs OD. The Tromsø Heart Study. High-density lipoprotein and coronary heart disease: a prospective case-control study. Lancet 1977;i:965-968.

Er kaffe farlig ?
I den andre Tromsøstudien ble det observert en sammenheng mellom kaffeforbruk og kolesterol. Etter undersøkelsen deltok 33 menn med høyt kolesterol i en 10-ukers studie hvor de ble delt i tre grupper. Det var tilfeldig hvilken gruppe hver enkelt havnet i. Den ene gruppen stoppet all kaffedrikking i 10 uker, den andre gruppen skulle fortsette å drikke kaffe som før og den siste gruppen skulle slutte å drikke kaffe i de første 5-ukene, og deretter drikke enten koke-kaffe, eller filter-kaffe.

Det viste seg at det var kokekaffen som førte til en økning i kolesterolet, noe som ble bekreftet i den tredje Tromsøundersøkelsen. Senere fant en nederlandsk forskergruppe at fettstoffene cafestol og kahweol førte forårsaket økningen i kolesterol. Disse fettstoffene filtreres bort i filterkaffe, og finnes derfor bare i ren kokekaffe.

Thelle DS, Arnesen E, Førde OH. The Tromsø Heart Study. Does coffee raise serum cholesterol? New Engl J Med 1983;308:1454-1457.

Førde OH, Knutsen SF, Arnesen E, Thelle DS. The Tromsø Heart Study: coffee consumption and serum lipid concentrations in men with hypercholesterolaemia: a randomised intervention study. Br Med J 1985;290:893-895.

Bønaa KH, Arnesen E, Thelle DS, Førde OH. Coffee and cholesterol: is it all in the brewing? The Tromsø Study. Br Med J 1988;297:1103-1104.

Beskytter fysisk aktivitet mot kreft?
Studiet av både risikofaktorer og beskyttende faktorer for kreft krever lang observasjonsstid av relativt store befolkninger. Data fra den andre Tromsøstudien viste, sammen med data fra andre norske befolkningsundersøkelser, at fysisk aktivitet beskytter mot flere forskjellige kreftformer. Dette gjelder tykktarmskreft hos både menn og kvinner, lungekreft hos menn og brystkreft hos kvinner. Dette arbeidet la grunnlaget for at det ble utarbeidet en ny kreftvettregel i 1999 "Ta deg tid til å være mer fysisk aktiv" (Den Norske Kreftforening).

Thune I, Lund E. Physical activity and risk of colorectal cancer in men and women. Br J Cancer 1996;73:1134-1140.

Thune I, Lund E. The influence of physical activity on lung-cancer risk. A prospective study of 81,516 men and women. Int J Cancer 1997;70:57-62.

Hva forårsaker utposninger på hovedpulsåra ?
Når utposninger på hovedpulsåra sprekker står livet ofte ikke til å redde. Slike utposninger skyldes en svekkelse av kar-veggen, ofte kombinert med åreforkalkning. Tromsøundersøkelsen (særlig Tromsø 4) har vist oss at dette er en relativt hyppig tilstand. Hos de som er 55 år eller eldre finner man slike utposninger hos 10% av mennene og 2% av kvinnene. Foruten kjønn var også økende alder, røyking, lavt nivå av HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og blodtrykk viktige risikofaktorer. Tromsøundersøkelsen følger nå disse personene over tid for å kontrollere hvordan utposningene utvikler seg. Resultatene kan tyde på at utposningene vokser raskere hos kvinner enn for menn.

Singh K, Bønaa KH, Jacobsen BK, Bjørk L, Solberg S. Prevalence of and risk factors for abdominal aortic aneurysms in a population-based study: the Tromsø Study. Am J Epidemiol 2001;154:236-44.

Solberg S, Singh K, Wilsgaard T, Jacobsen BK. Increased growth rate of abdominal aortic aneurysms in women. The Tromsø study. Eur J Vasc Endovasc Surg 2005; 29: 145-9.

Vektutvikling i Tromsø - Vi øker i omfang...
Det har vært mye blest omden økende vekten i verdens befolkning og Verdens helseorganisasjon spår økning i hjerte og karsykdom på grunn av dette. Denne utviklingen gjenfinnes i Tromsøundersøkelsen. Vi finner en jevn økning av vekt med alder, hos både menn og kvinner, men kvinnene hadde i tillegg en betydelig vektøkning uavhengig av alder mellom 1986 og 1994. De aller yngste trer inn i undersøkelsen tykkere enn de øvrige, så det skjer noe med ungdommen.

Jacobsen BK, Njølstad I, Thune I, Wilsgaard T, Løchen ML, Schirmer H. Increase in weight in all birth cohorts in a general population. The Tromsø Study 1974-1994. Arch Intern Med. 2001; 161:466-472.

Hjelper det å endre livsstil dersom en vil forebygge hjerte- og kar sykdom ?
Data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 3 og 4) viser at endringer i kroppsvekt er relatert til endringer i blodtrykk. For en mann vil enhver vektøkning gi betydelig økning i blodtrykket, og økningen er uavhengig av hvor tykk han er i utgangspunktet. Kvinner som er tynne kan legge på seg uten at dette får konsekvenser for blodtrykket, mens tykke kvinner som legger ytterligere på seg også får blodtrykksøkning. Den som går ned i vekt får en reduksjon i blodtrykket.

Wilsgaard T, Schirmer H, Arnesen E. Impact of body weight on blood pressure with a focus on gender differences. The Tromsø Study 1986 - 1995. Arch Intern Med 2000;160:2847-2853.

Hvor pålitelig er en beintetthetsmåling ?
Norge har verdens høyeste forekomst av hoftebrudd og underarmsbrudd. Lav beintetthet er sterkt knyttet til sjansen for ryggvirvel kompresjoner, overarmsbrudd lårhals og underarmsbrudd. Korrekt tokning av beintetthetsmålet er derfor viktig for den enkelte pasient. Underarmsmålinger av beinmasse fra Tromsøundersøkelsen (Osteoporose-studien) viste falskt forhøyet beintetthet i 70% av bildene, og retting av feilen påvirket diagnostikken betydelig. Reproduserbarhet er god, men viste seg å være lavere hos de som hyppigst trenger en beinmassemåling, nemlig hos eldre kvinner.

Berntsen GKR, Tollan A, Magnus JH, Søgaard A.J, Fønnebø V. The Tromsø Study: Artifacts in bone densitometry - prevalence and effects. Osteoporosis Int. 1999; 10:425-32.

Berntsen GKR, Fønnebø V, Tollan A, Søgaard AJ, Joakimsen RM, Magnus JH. The Tromsø Study: Determinants of precision in bone densitometry. J Clin Epidemiol 2000; 53: 1104-1112.

Beinbrudd i Tromsø
Tromsøundersøkelsen har fulgt opp alle deltakerne sine med hensyn til brudd fra 1988 til 2000. Bruddregisteret er kommet istand gjennom et samarbeid med røntgenregisteret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Påliteligheten ved bruddregisteret er svært god idet vi fant at 97% av all håndleddsbrudd og 93% av alle hoftebrudd kunne gjenfinnes i røntgenregisteret. Tromsøundersøkelsens data har bekreftet at fysisk aktivitet er viktig også for skjellettet. Aktive personer har mindre sjanse for brudd i det vektbærende, men ikke i det ikke-vektbærende skjellettet. Risikoen for brudd undersøkes nå i forhold til flere medisinske tilstander som f.eks. diabetes og protein i urinen (mikroalbuminuri).

Joakimsen RM, Fønnebø V, Magnus JH, Tollan A, Søgaard AJ, Størmer J. The Tromsø Study: Physical activity and the incidence of fractures in a population. J. Bone Miner Res. 1998;13: 1149-57.

Joakimsen RM, Fønnebø V, Magnus JH, Tollan A, Søgaard AJ, Størmer J. Registration of fractures - How good are self-reports, a computerized radiographic register and a discharge register vs. review of radiographic reports. Osteoporosis int. 2001; 12:1001-5

Ahmed L, Joakimsen RM, Berntsen G, Fønnebø VM, Schirmer H. Diabetes mellitus and the risk on non-vertebral fractures: the Tromsø study. Osteoporosis Int 2006; 17:495-500.

Jørgensen L, Jenssen T, Ahmed L, Bjørnerem Å, Joakimsen R, Jacobsen BK. Albuminuria and risk of nonvertebral fractures. Arch Intern Med 2007; 167:1379-85


Hvordan utvikler beintetthet seg med alderen?
Vi har lenge visst at beinmassen forandrer seg hos kvinner som kommer i overgangsalderen, men det har vært uklart hvordan beinmassen endres med alder i en normal befolkning. Tverrsnittsdata fra Tromsøundersøkelsen viste at beinmassen var relativt stabil hos begge kjønn fram til 50 års alder. Deretter synker beinmassen hos både menn og kvinner, men endringene med alder hos kvinner er større enn hos menn. Disse resultatene har gitt støtet til en oppfølging av deltakerne i Tromsøundersøkelsen slik at vi kan si noe om hvordan benmassen endret seg hos den enkelte mellom 1994 og 2001.

Berntsen GKR, Fønnebø V, Tollan A, Søgaard AJ, Magnus JH. The Tromsø Study: A populationbased study of forearm bone mineral density by age in 7062 men and women. Am J Epidemiol 2001; 153: 465-73.

Emaus N, Berntsen GKR, Joakimsen RM, Fønnebø V. Longitudinal changes in forearm bone mineral density in women and men aged 25-44 years: The Tromsø Study: A population-based study. Am J Epidemiol 2005; 162: 633-43.

Emaus N, Berntsen GKR, Joakimsen RM, Fønnebø V. Longitudinal changes in forearm bone mineral density in women and men aged 45-84 Years: The Tromsø Study, a population-based study. Am J Epidemiol 2006; 163: 441-9

Er det sammenheng mellom beintettheten og utvikling av åreforkalking (athersklerose)?
Både lav beintetthet (osteoporose) og hjerte/karsykdom er sykdommer som oftest rammer eldre, men de skiller seg ved at kvinner rammes først av osteoporose, mens menn i regelen får hjerteinfarkt før kvinner gjør det. I Tromsøundersøkelsen kan vi undersøke om det er sammenhenger mellom de to tilstandene. Resultatene tyder på dette. Personer med lav beintetthet har mer åreforkalking i halspulsåren. Videre øker åreforkalking i halspulsåren risikoen for å få brudd. En siste indikasjon på at det er en sammenheng, er at mikroalbuminuri (som vi vet øker risikoen for hjertesykdom) også øker risikoen for å få brudd.

Jørgensen L, Joakimsen O, Heuch I, Berntsen GR, Jacobsen BK. Low bone mineral density is related to echogenic carotid artery plaques. A population-based study. Am J Epidemiol 2004; 160: 549-56.

Jørgensen L, Joakimsen O, Mathiesen EB, Ahmed L, Berntsen GKR, Fønnebø V, Joakimsen R, Njølstad I, Schirmer H, Jacobsen BK. Carotid plaque echogenicity and risk of nonvertebral fractures in women: A longitudinal population-based study. Calcified Tissue Int 2006; 79: 207-13.

Jørgensen L, Jenssen T, Ahmed L, Bjørnerem Å, Joakimsen R, Jacobsen BK. Albuminuria and risk of nonvertebral fractures. Arch Intern Med 2007; 167:1379-85


Hormoner i Tromsø-befolkingen.
I Tromsø-undersøkelsene som ble gjennomført i 1994/95 og i 2001 ble det analysert en rekke ulike hormoner i blodprøvene. Dette har gjort det mulig å studere hva som er normale nivåer av disse hormonene og hvordan lave og høye nivåer påvirker helsa.

Bjørnerem Å, Straume B, Øian P, Berntsen G. Seasonal variation of estradiol, follicle stimulating hormone, and dehydroepiandrosterone sulfate in women and men. J Clin Endocrinol Metab 2006;91:3798-3802.

Svartberg J, von Muhlen D, Mathiesen E, Joakimsen O, Bønaa KH, Stensland-Bugge E. Low testosterone levels are associated with carotid atherosclerosis in men. J Intern Med 2006;259:576-82

Jorde R, Sundsfjord J. Serum TSH levels in smokers and non-smokers. The 5th Tromsø study. Exp Clin Endocrinol Diabetes 2006;114: 343-7.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
KOLS er en kronisk lungesykdom som gir mye plager. Den skyldes oftest langvarig røyking. I Tromsø-undersøkelsen har man gjennomført undersøkelse av lungefunksjonen i 2001. Særlig har man interessert seg for hvordan KOLS-diagnosen kan stilles blant de eldre

Melbye H, Medbø A, Crockett A. The FEV1/FEV6 ratio is a good substitute for the FEV1/FVC ratio in the elderly. Prim Care Respir J 2006;15: 294-8.




Ansvarlig for siden: Bjarne Koster Jacobsen
Sist oppdatert: 06.05.2014 10:04