Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

HISTORIEEMNE HAUSTEN 2018

 

HIS-1000 Introduksjon til historiefaget. Historiens hva, hvordan og hvorfor - 10 stp

Emnet har fokus på hva historie er, hvordan historiefaget drives og hvorfor vi arbeider med historie. Historiefaget- også omtalt som "vitenskapen om forandring"- ­ er studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. For å belyse dette struktureres emnet i bolker der fagets hva, hvordan og hvorfor er det styrende element.  I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av faglige tekster.

Emnet er obligatorisk for studenter på bachelorprogrammet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 historie. Emnet kan tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-1000 her. Timeplan for HIS-100.


 

HIS-1003 Nasjonalisme, imperialisme og globalisering 1850-2000 - 10 stp

Emnet omhandlar norsk og internasjonal historie frå utgangen av napoleonskrigane og fram til inngangen av det 21. århundret. Sentrale tema i 1800-talets historie er framveksten av dei moderne nasjonalstatane, demokratisk konsolidering, spreiing av industrialismen og europeisk imperialisme. Sentrale emne i 1900-talets historie er årsaker og verknader av dei to verdskrigane og oppkomst og avvikling av den kalde krigen. Siste del tar opp globalisering av økonomi, politikk og kultur og Noreg sin plass i denne omstillinga.        

Emnet er obligatorisk i bachelorstudiet i historie, og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 historie. Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne innen andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.      

Les mer om HIS-1003 her. Timeplan for HIS-1003. 

 

 

HIS-1008 Norge i internasjonal politikk - 10 stp

Emnet omhandler tida fra 1905 til 2000, med et tyngdepunkt på årene etter andre verdenskrig. Det legges opp til en integrering av norsk utenrikspolitikk med internasjonal historie, og den internasjonale delen er viktig for å plassere Norge i stormaktspolitikken og forstå sentrale norske utenrikspolitiske vedtak. Vi vil ta opp temaer som: Det nye Norges utenrikspolitikk, utenrikspolitikk og trusseloppfatninger i mellomkrigstida, debatten om 9. april 1940, atlanterhavstilknytningen i norsk sikkerhetspolitikk, Norges forhold til Europa og Svalbard og norsk nordområdepolitikk, herunder delingslinjer i nord og internasjonal havrett, og bistandspolitikk.

Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie, årsstudiet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 i historie. Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne for studenter innen statsvitenskap.

Les mer om HIS-1008 her. Timeplan for HIS-1008.

 

 

HIS-1020 De europeiske trolldomsprosessene - 10 stp

Emnet handler om de historiske trolldomsprosessene (hekseprosessene) fra 1400-tallet til 1750. I denne perioden ble over 100.000 mennesker, de fleste kvinner, stilt overfor europeiske domstoler anklaget for ulike former for trolldomskriminalitet. Forskningen rundt fenomenet har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene. I dag framstår trolldomsforskning som et intellektuelt spennende kulturhistorisk felt som byr på mange utfordringer av teoretisk, metodisk og empirisk art. Emnet gir en bred innføring i den rikholdige historieskrivningen om hekser, magi og trolldom. Forfølgelse av trollfolk er et historisk område som lar seg best forklare og forstå gjennom å kombinere den store historien med mikrohistorie, forstått som dybdedykk i lokalhistorien. Derfor vil emnet også ta for seg prosessutviklingen i Nord-Norge med særlig vektlegging av utviklingen i Finnmark der forfølgelsen av ulike trollfolk var spesielt brutal og omfangsrik. De brutale og omfattende rettssakene fra Finnmark er velegnet for studier av kjønn og etnisitet. Emnet inneholder egne forelesninger omkring samisk ritualmagi. Forfølgelse av såkalte hekser og trollfolk i nyere tid blir tematisert i forelesningsrekken. Historiebruk av «heksefiguren» i ulike kommersielle sammenhenger, slik som turisme, utstillinger, film, musikk og litteratur, blir tatt opp i løpet av kurset.

Teoretisk og historiografisk. Emnet kan tas som enkeltemne.
Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie, i emnesamlingen "historie for lærere 60 sp'" og emnesamlingen "historie for lærere 30 sp", samt andre fagkombinasjoner. Passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner slik som sosiologi, antropologi og religion.

Les mer om HIS-1020 her. Timeplan for HIS-1020.

 

 

HIS-1022 Sagakilder til norsk historie - 10 stp

Debatten om korleis me kan bruke sagaene som historiske kjelder er alltid aktuell. Det er ein grunntematikk i kjeldekritikken i historiefaget, ikkje berre for mellomalderhistorikarar, og det er det klassiske historiografiske dømet på korleis ulike historikarar til ulike tider har forstått og brukt eit kjeldemateriale ulikt. Dei seinare åra har ei aukande interesse for vikingtid og mellomalder kome til uttrykk mellom anna i nye populærkulturelle format som filmar og tv-seriar, og ny teknologi og nye metodar i andre vitskapar som arkeologi og genetikk opnar for stadig ny kunnskap som kastar lys over sagaforståinga.

Emnet gjev ei grundig innføring i innhaldet, traderinga og bevaringa av ulike type sagaer og sagakjelder (fornaldersagaer, fortidssagaer og samtidssagaer - det vil seia ættesagaer, islendingesagaer, kongesagaer, biskopssagaer og omsette sagaer ). I tillegg blir sentrale kjeldekritiske spørsmål og problemstillingar tematiserte, me ser på ulike andre faglege sagatilnærmingar (frå til dømes arkeologi og litteratur) og på historiebruken av sagamaterialet i notida.

Emnet er valfritt i bachelorstudiet i historie og for studentar på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 i historie. Passar som støtteemne for studentar innanfor arkeologi, religionsvitskap og filosofi og andre humanistiske fag og samfunnsvitskap. Emnet kan takast som enkeltemne.

Les mer om HIS-1022 her. Timeplan for HIS-1022.

 

HIS-1031 Reformasjonen i et historisk og religionsvitenskapelig perspektiv - Nettstudium - 10 stp

Seinhøsten 2017 ble reformasjonsjubileet markert over store deler av verden. Det er 500 år siden Martin Luther 31. oktober 1517 offentliggjorde sin kritikk av avlatshandel, forestillingen om skjærsilden og andre forhold han fant ukristelige ved den katolske kirke i Europa. Kritikken var formulert gjennom 95 teser. Datoen i slutten av oktober 1517 blir tatt som startpunktet for de protestantiske reformasjonsprosessene som bredte seg raskt utover Europa i løpet av 1500-tallet. Den katolske kirke møtte utfordringen gjennom det som har blitt omtalt som motreformasjonen. Rivaliseringen mellom de kristne religionene fikk stor betydning de neste to hundre årene, gjennom religionskriger, borgerkriger og samfunnsmessige endringer. Ikke minst var denne utviklingen av stor betydning for landene i Nord-Europa.

Reformasjonsemnet handler om denne utviklingen hvor det religionshistoriske perspektivet kaster lys over oppkomsten av Luthers tanker i Tyskland, mottakelsen av hans ideer i Danmark-Norge og dramatikken rundt innføringen av reformasjonen i England. I Norge faller reformasjonen sammen med tapet av politisk selvstendighet, og gjennom flere nettforelesninger legges det vekt på sammenhengen mellom de politiske, kulturelle og økonomiske virkningene av reformasjonen i nord, både på kortere og lengre sikt.

Forskningen rundt reformasjon og motreformasjon har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene og byr på flere spennende historiografiske emner med utfordringer av så vel teoretisk som empirisk art. Emnet gir en bred og aktuell innføring i den rikholdige historiefaglige og religionsvitenskapelige debatten på feltet.

Emnet er valgfritt i bachelorprogrammet i historie og i religionsvitenskap. Det kan også tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner, slik som sosiologi, antropologi og arkeologi. 

Les mer om HIS-1031 her. Timeplan for HIS-1031.

 

HIS-1050 Introduksjon i historie. Hvordan bli historie til. Nettvariant - 10 stp

Historiefaget er blitt omtalt som "vitenskapen om forandring"; studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. I dette emnet vil studentene bli ført inn i de store spørsmålene som ligger til grunn for faget - fagets hva, hvordan og hvorfor. I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av akademiske tekster.

Emnet er obligatorisk for nye studenter på bachelorprogrammet i historie, og for studenter på lektorutdanning med studiretning eller fag 2 i historie. Emnet kan tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-1050 her. Timeplan for HIS-1050.

 

HIS-1111 Arctic Norway and the Barents Region - Aspects of history - 10 stp

The aim of the course is to provide (international) students with knowledge and understanding of central themes and problems in North Norwegian history, seen both in the context of Norwegian history as well as the broader history of the Barents region.

Considering the students¿ varied backgrounds, we assume no previous knowledge of the region. We also work on the assumption that students know very little about the history of Norway or the history of the Barents region in general. We therefore begin by giving a brief overview of important themes in Norwegian history, providing a framework for the more detailed presentation of North Norwegian history that follows. The dynamics of early trade networks and economic activities are examined. The gradual inclusion of northern Fennoscandia as peripheral regions in national states with centers further south, and the impact of this development on inter-ethnic relations are explored. Increasing Norwegian activity in the Polar Regions, for purposes of hunting and scientific and economic research, but also increasingly as a form of national expression and assertion, is an important theme too. Tensions in region during the Cold War period are considered, and the course progresses up to the present in examining economic exploitation, competition and co-operation in the Barents Region. Throughout the course the role of Tromsø is also considered, providing insight into local history as well as regional and national history.

The subject may be taken as a singular course. 
Read more about HIS-1111 here. Time schedule for HIS-1111.


 

HIS-2009 Det russiske Arktis. Russland og Norge i nord ca. 1855-1940 - 10 stp

Emnet tar for seg russisk politikk overfor - og virksomhet i - nordområdene og Arktis i perioden mellom Krimkrigen og andre verdenskrig. I begynnelsen av denne perioden er russiske sentralmyndigheters interesse for nordområdene laber, men den skjerpes mot slutten av tsartida i takt med at andre stater øker sin aktivitet i russiske farvann i nord. Forholdet til Norge er særlig viktig i den førrevolusjonære perioden, fordi en ekspansiv norsk aktivitet i nord utfordret russiske interesser og førte til økt innsats fra den russiske regjeringens side. Det oppstod strid om sjøterritoriet, samt om høyhetsretten til Novaja Zemlja, Svalbard og senere Franz Josef Land. Under sovjetmakten endrer polarpolitikken karakter, påvirket blant annet av bolsjevismens begrep om mestring av naturen og en planøkonomisk tilnærming til utnyttelse av ressursene i nord. Sovjetisk aktivitet og begeistring for Arktis nådde sin kulminasjon i 1930-årene, noe som blant annet har sammenheng med innføringen av sosialrealismen som orienteringsramme for den stalinistiske massekulturen. Kanskje bedre enn noe annet prosjekt passet den sovjetiske erobringen av Arktis inn i sosialrealismens tematikk om teknologisk fremskritt, ubøyelig optimisme, patriotisme og heltedyrkelse.

Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie og i bachelorstudiet i russlandsstudier. Passar elles som støtteemne til russisk, statsvitenskap, jus, fredsmaster.

Les mer om HIS-2009 her. Timeplan for HIS-2009.

 

 

HIS-3001 Introduksjon til mastergradsprogram i historie - 10 stp

Introduksjonskurset skal gi studentene et innblikk i kompetanse og pågående forskning ved instituttet, historikernes møteplasser og diskusjonsfora, historiefagets identitet, samt hvordan man planlegger og gjennomfører en masteroppgave. Det siste punktet utgjør en viktig del av emnet, med vekt på drøfting av ulike typer masteroppgaver. I tillegg vil man se på ulike sider ved arbeidet med en masteroppgave i historie, som utvikling av problemstilling, lokalisering og innhenting av materiale og litteratur, blant annet bruk av databaser, disponering, skriveprosessen, argumentasjonsanalyse osv. Siste del av emnet vil bli brukt til utarbeiding av prosjektskisse til masteroppgave.

Emnet er obligatorisk i masterstudiet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning i historie. Emnet kan også tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-3001 her. Timeplan for HIS-3001.

 

 

HIS-3002 Historiografi og historieteori - 20 stp

Emnet behandler utviklinga av norsk og internasjonal historieforskning og historieskrivning på 1800- og 1900-tallet. Det gir dessuten innføring i aktuelle og sentrale vitenskapsteoretiske og historieteoretiske problemstillinger, slik som kjønnshistorie, postkoloniale perspektiver og minoritetshistorie, komparasjon og transnasjonal historie, den kulturelle og språklige vending, representasjon og narrativitet.

Emnet kan tas som enkeltemne. Det er normalt obligatorisk for masterstudenter i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning i historie, men kan etter søknad erstattes av godkjente alternativer.

Les mer om HIS-3002 her. Timeplan for HIS-3002.

 

 

HIS-3004 Historiedidaktikk - 10 stp

Emnet tar opp historiebruk i vid forstand. Skolen og skolefaget historie er ett av områdene som dekkes, men emnet behandler også historiebevissthet og historiebruk i bl.a. kulturvern, museer, kulturforvaltning, dannelse av kollektive identiteter, minnepolitikk og populærkultur.

Emnet kan tas som enkeltemne. Det er normalt obligatorisk for masterstudenter i historie samt studenter på lektorutdanningen retning historie, men kan etter søknad erstattes av godkjente alternativer. 

Les mer om HIS-3004 her. Timeplan for HIS-3004.

 

 

HIS-3005 History of Indigenous Peoples - Indigenous people, ethnic minorities and the multicultural society in the North - 10 stp

The course comprises theoretical and empirical aspects related to the history of indigenous peoples. The empirical focus will be on the history of the Sami peoples from the Middle Ages to the political revival of indigenous peoples during the later part of the 20th century. It will also look at multi-cultural societies in North-Western Europe and aspects in connection with the relation between majority/minority and nation. The history of the Sami will be compared with the history of colonialism and the revival of some indigenous societies around the world. The course ends by focusing on the development of indigenous peoples and other ethnic groups` revival movements at the local, national and global level.

The course is offered to history and teacher training students at Master's level, to students at the Master's programme in Indigenous Studies and is appropriate for master students in other social science, law studies and humanities disciplines.

The course cannot be taken as a singular course

Read more about HIS-3005 here. Time schedule for HIS-3005.


 

HIS-3024 Utforminga av et nytt Norden 800-1300: Sentralisering, kristning og konflikt - 10 stp

Dei fem hundreåra mellom 800 og 1300 synte ein tilbakeliggande vesteuropeisk økonomi utvikle seg mot ei sterkare stilling, med meir organiserte samfunnsstrukturar og statar. Endringane skjedde både i Skandinavia som i andre delar av Nord-Europa, der det også utvikla seg ein felles kristen europeisk kultur. I 800 var Skandinavia prega av å vere ein region med små lokale konge- og høvdingdømme, nokre under eit veikt dansk hegemoni, men kring 1200 var det vorte til tre kongerike: Sverige, Noreg og Danmark. Det svenske herredømmet voks i dei finske områda på austsida av Austersjøen, og den første russiske statsdanninga hadde funne stad. Busettinga på Island og dei andre øyene vest i havet førte til at dei vart knytte til det norske kongedømmet på forskjellige vis, ofte omtalt som «Noregsveldet». Lokale, personlege maktrelasjonar og økonomiske band vart skifta ut med sentraliserte styringsapparat, som etter kvart utvikla ein eigen rettskultur.

Den økonomiske, politiske og kulturelle utviklinga endra også på forholda mellom folk i nord og utvikla nye relasjonar mellom nordmenn og samar. Den økonomiske utviklinga i Vest-Europa involverte også dei nordlege regionane i handelsrelasjonar med korn og luksusvarar frå kontinentet i bytte mot varer som fisk og pelsverk. I studiet av desse emna vil vi fokusere særleg på kjeldene frå perioden - norrøn sagalitteratur og utanlandske kjelder, så vel som arkeologisk materiale.

Emnet er valfri modul i masterstudiet i historie. Kan takast som enkeltemne på masternivå og som del av masterstudia i til dømes arkeologi, kunsthistorie, religion, teologi og filosofi.

Les mer om HIS-3024 her. Timeplan for HIS-3024.

 

 

HIF-3301Forskningsdesign, teori og metode for mastergrad i russlandsstudier - 15 stp

Emnet omhandler planlegging og gjennomføring av en masteroppgave om Russland med statsvitenskapelige, historiefaglige eller kulturfaglige tema, og gir samtidig innblikk i pågående russlandsforskning ved Institutt for språk og kultur (ISK), Institutt for arkeologi, historiem religionsvitenskap og teologi (AHR) og Institutt for samfunnsvitenskap (ISV). 

Utarbeiding av prosjektskisse for masteroppgave utgjør en sentral del av emnet, med vekt på utvikling av problemstilling, lokalisering og innhenting av materiale og litteratur, felt- og arkivarbeid, bruk av databaser, disponering, skriveprosessen, argumentasjonsanalyse osv. Emnet behandler i tillegg teori og metode knyttet til kultur- og samfunnsvitenskapelig russlandsforskning, med særlig vekt på sivilsamfunn, identitet, etnisitet og nasjonalisme. Det gis innføring i aktuell vitenskapsteoretisk og metodisk litteratur knyttet til representasjons- og kulturanalyse, samt kvalitativ og kvantitativ metode. Emnet inneholder et særlig fokus på de russiske nordområdene, både historisk og i dag.

Forbeholdt studenter på master i Russlandstudier. Kan ikke tas som enkeltemne.

Les mer om HIF-3301 her. Timeplan for HIF-3301.

 

HIS-3900 Mastergradsoppgave i historie - 60 stp

I løpet av de tre siste semestrene skal studentene skrive en masteroppgave som bygger på et selvstendig studium av et avgrenset historisk emne basert på historiske kilder og/eller litteratur. Masteroppgaven kan være av realhistorisk, historiografisk eller teoretisk/metodisk art. Studenten bestemmer seg for og får godkjent emne for oppgaven i løpet av første semester eller starten på andre semester. Studenten har krav på veiledning av faglærer under valg av oppgaveemne.

Den ferdige masteroppgaven bør ha en lengde på 70-100 sider (linjeavstand 1,5). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjoner er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemateriale e.l., skal den likevel være på minst 70- 100 sider.

Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på mastergradsprogrammet i historie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-3900 her. Timeplan for HIS-3900.


 

HIS-3980 Masteroppgave i historie ved lektorutdanninga - 40 stp

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid med et begrenset tema innenfor historiefaget. Oppgaven skal også ha et fagdidaktisk perspektiv. Tema for mastergradsoppgaven bestemmes av studenten i samråd med veilederne. Tema og teoretisk /empirisk tilnærming skal ha relevans for undervisning og utdanning. Oppgaven kan gjerne skrives i tilknytning til et større forskningsprosjekt eller med utgangspunkt i et undervisningsemne. Oppgaven skal normalt være en kortere vitenskapelig avhandling på 50-75 tekstsider (ca. 400 ord pr. side). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjon er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemedier e.l., skal den likevel være på minst 20 tekstsider.

Emnet er obligatorisk for studenter på lektorutdanning med studieretning i historie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-3980 her. Timeplan for HIS-3980.

 

 

SVF-6001 Samisk kulturkunnskap I - 30 stp

Studiet er delt inn i fem tema som danner grunnlaget for tilsvarende antall undervisningsbolker. Undervisningene på to av disse bolkene skjer på regulære samlinger, mens de tre øvrige bolkene dekkes av nettbasert undervisning. Forelesere fra ulike samfunnsfag vil gjennom studiet presentere sine perspektiv på de fem temaene.

Del 1 Introduksjon - Forskningshistorie

I denne delen vil det bli gitt en forskningshistorisk bakgrunn til studiet av samisk historie og kultur og ulike forståelser og vitenskapsteoretiske tilnærminger vil bli drøftet. Det inngår en ekskursjon til samiske kulturminner på Spildra i Kvænangen.

Del 2 Sosial organisering, økonomi og bosetning

Denne delen gir en oversikt over hovedtrekkene i ulike former for sosial organisering, næringstilpasning, bosetning og befolkningsutvikling fra forhistorisk tid til i dag. Variasjoner i og overganger mellom ulike former for næringstilpasning blir også drøftet

Del 3 Religion / kosmologi

Denne delen behandler både førkristne samiske religionsformer, læstadianismen og andre sider ved samisk kosmologi.

Del 4 Rettighetsproblematikk / urfolk-perspektivet

Denne delen gir et innblikk i samisk rettighetsproblematikk, både i historisk sammenheng og i et folkerettslig perspektiv. Videre vil den samiske situasjonen bli diskutert i forhold til internasjonale urfolksspørsmål.

Del 5 Etnisitet / identitet

Denne delen behandler etnisitet, forutsetninger for vedlikehold og endring av samisk identitet, og ulike uttrykk for samisk selvforståelse og interesseformulering.

Emnet er et videreutdanningsemne på bachelornivå. Målgruppen for studiet er alle som kommer i berøring med samiske spørsmål gjennom arbeid, studier, eller på annet vis. Studiet vil være relevant for lærere, helsearbeidere, journalister og offentlige ansatte som arbeider med samiske spørsmål eller i flerkulturelle kontekster.

Les mer om SVF-6001 her. Timeplan for SVF-6001.

 

 

HIS-6300 Forskningsfordypning etter mastergrad - 10 stp

Emnet gjev studentane kjennskap til korleis publisere i vitskaplege tidsskrift, til bokmeldingar, til utforming av forskingsprosjekt/ Ph,d-søknad og til utarbeiding av abstract til artiklar/konferansar.

Gjennom praktisk øving får studentane trening i å gje og ta i mot tilbakemeldingar på vitskaplege artiklar, såkalla fagfellevurdering.

Med utgangspunkt i masteroppgåva skal studentane:

- arbeide fram eit abstrakt til artikkel/konferansepresentasjon.

- arbeide fram eit utkast til vitskapleg artikkel i eit vitskapleg tidsskrift på nivå 1 eller 2.

- arbeide fram eit utkast prosjektskisse til eit tenkt ph.d.-prosjekt.

Emnet er et videreutdanningsemne på post master nivå. Målgruppa for studiet er alle som har fullført master i arkeologi, historie, religionsvitskap og teologi samt tilstøytane fag som russlandsstudiar, kunsthistorie, indigenous studies eller peace studies. Emnet er relevant for alle som har fullført masterutdanninga og som ønskjer å publisere i vitskaplege tidsskrift og vurderer å søkje forskarutdanning (Ph.d).

Les mer om HIS-6300 her. Timeplan for HIS-6300.

 

 

ARK-8003 Vitenskapelige tekster og argumentasjon - 5 stp

Emnet skal gi studentene innsikt i spesifikke krav som stilles til hhv. historiske, arkeologiske og religionsvitenskapelige tekster innenfor forskningshistorie, problemformulering, presentasjon av empiri, referanser og bibliografi, samt teoretisk og metodisk argumentasjon. Dette vil bli diskutert med utgangspunkt i deltakernes egne individuelle tekster, som skrives gjennom forløpet.

Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet er adgangsbegrenset med 10 plasser. Ph.d.-studenter ved UiT søker opptak ved å undervisningsmelde seg i Studentweb innen 1. juni.

Les mer om ARK-8003 her. Timeplan for ARK-8003.