Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Femårig master i landskapsarkitektur ved AHO/UIT

Heidi Marja Komonen

forteller om sine  to opplevelsesfulle og lærerike år som landskapsarkitektstudent i Tromsø.  Jeg kunne aldri ha sett for meg hvor stor betydning det ville få for meg som landskaps­arkitektstudent å bli kjent med Nord-Norge og de problemstillingene man finner her. Nå har jeg fått meg fast jobb i Tromsø. Jeg kan varmt anbefale å studere i Tromsø, og hvem vet, kanskje du også blir her lenger enn du hadde tenkt?  

Jeg har hatt to opplevelsesfulle og lærerike år som har gitt meg et sterkt grunnlag for å arbeide som landskapsarkitekt i Nord-Norge, men også i resten av landet.

 

Som en jente oppvokst i Stavanger kunne jeg aldri ha sett for meg hvor stor betydning det ville få for meg som landskaps­arkitektstudent å bli kjent med Nord-Norge og de problemstillingene man finner her. I løpet av studiet opplevde jeg ting jeg overhodet ikke har tenkt på før. Jeg fikk lyst til å bruke masse tid på å sette meg inn i nye ting.

 

Nå har jeg fått meg fast jobb i Tromsø. Jeg kan varmt anbefale å studere i Tromsø, og hvem vet, kanskje du også blir her lenger enn du hadde tenkt?

I løpet av studietiden besøkte vi Svalbard. Vi fikk en innføring i gruvedriftens historie. En næring som i over hundre år har gitt arbeid til mennesker som har valgt å bosette seg her, er i ferd med å forsvinne. Klimaet, kulden og mørketiden er enda mer ekstrem enn i Tromsø. Snøras har de siste par årene tatt med seg flere hus. Det ble klart for oss at vi som landskapsarkitekter har stor betydning i arbeidet for å skape en god livsstandard for et lite samfunn som Longyearbyen.

På Bjørnøya ser man også spor av gruvedrift. Tre, fire timers gåtur sørøst for den meteorologiske stasjonen finner vi den gamle gruvebyen Tunheim. Gruvedriften ble avsluttet i 1927 på grunn av fall i kullprisene og menneskene som hadde vært her forlot øya. Nå opplevde vi en spøkelsesaktig plass hvor vær og vind har tatt over. Spørsmålene vi arbeidet med her var hvordan vi som landskapsarkitekter kan bidra til å ta vare på viktige kulturminner, uten å gjøre for store inngrep i et sårbart landskap.
Vardø, en by-kommune i Finnmark med omlag 2200 innbyggere, har i mange år hatt fiske som sin hovednæring. Nå er byen i en spennende og utfordrende omstillingsprosess hvor blant annet turismen kommer til å bli en stor del av inntektsgrunnlaget. På grunn av fraflytting er imidlertid byen preget av tomme bygg fra før- og etterkrigstiden - minner om da det var mer liv i det lille sentrumsområdet. Vi ble invitert til å bidra med forslag som kan bli brukt i det videre utviklingsarbeidet.


 

Å studere til landskapsarkitekt i Tromsø har også gitt meg mulighet til å bli kjent med ulike nærmiljøinitiativ. Et eksempel er å rydde en strand på Bjørnøya for alt plastavfall som reker i land. Et annet eksempel er nyttehagen Dyrk Tromsø, et prosjekt for selvdyrking av grønnsaker med etterfølgende matlagingskurs i samarbeid med restauranten Hildr, som ser stor verdi i bruken av lokale råvarer og det å kunne dyrke bynært.

 

Studiet har gitt en god forståelse for hvilken betydning landskapsarkitekter har når det kommer til utvikling av en god fremtid for oss alle. Man blir ikke bare god på utarbeiding av planer og analyser, men man former også en tenkemåte om miljøet som gir et grunnlag for det arbeidet man skal gjøre som landskapsarkitekt. Dette er noe man tar med seg uansett hvor i verden man eventuelt kommer til å arbeide, i en storby eller et mindre bebodd område.