Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Historieemner våren 2018


HIS-1001 Europa formes - fra år 1000 til 1500 - 10 stp

Emnet omhandler framveksten av en europeisk identitet. Det var under middelalderen at spirene til dagens europeiske nasjonalstater ble først sett, og her så en også starten på den økonomiske transformasjonen som førte fram til det moderne industrisamfunnet. Emnet ser på den norske utviklingen i denne perioden.

Emnet er obligatorisk i bachelorstudiet i historie, og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 historie. Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne innen andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Les mer om HIS-1001 her. Timeplan for HIS-1001.



HIS-1002 Handelskapitalisme, statsmakt og revolusjoner 1500-1850 - 10 stp

Emnet tar for seg framveksten av ei sterk og effektiv statsmakt i Danmark-Norge og i andre europeiske land, og den økonomiske og politiske bakgrunnen for denne utviklinga. Kurset fokuserer dessuten på betydningen av religiøs tilhørighet for bygging av utenriks- og innenrikspolitiske allianser, så vel som motsetninger. Emnet tar også for seg bakgrunnen for ei sterk statsmakt og framveksten av de europeiske landenes herredømme over andre land og verdensdeler gjennom handel med råvarer og mennesker. Deler av emnet behandler opptaktene til de to store revolusjonene i tida etter tidlig nytid; den økende industrialiseringa (første fase av den industrielle revolusjon) og et politisk maktskifte i Frankrike (revolusjonen av 1789).

Emnet er obligatorisk i bachelorstudiet i historie, og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 historie. Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne innen andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. 

Les mer om HIS-1002 her. Timeplan for HIS-1002.


HIS-1010 Russland er et annet sted. Russisk og sovjetisk historie 1861-1991 - 10 stp

Russland er det eneste ikke-vestlige land som gjennom århundrene har vært i stand til å forsvare seg mot vestlig imperialisme. Det gjorde det ved å bygge en mektig stat som kom til å prege samfunnet og forme det ut fra sine fiskale og militære behov. På den måten oppstod den eneste ikke-vestlige vei til det moderne samfunn, et unikt alternativ som verken var 'europeisk' eller 'asiatisk', men som det er mest hensiktsmessig å kalle 'russisk' og/eller "sovjetisk'. 'Russland er et annet sted' følger russisk/sovjetisk historie fra opphevelsen av livegenskapet i 1861, via Oktoberrevolusjonen i 1917 og opprettelsen av sovjetstaten - til oppløsningen av denne staten i 1991.  Hovedvekten ligger på politisk, økonomisk og sosial historie.

Inngår i bachelorgraden i Russlandsstudier. Emnet kan inngå i bachelorgraden i historie, i emnesamlingen historie for lærere 60 stp og emnesamlingen historie for lærere 30 stp, samt andre fagkombinasjoner.

Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til samfunnsvitenskapelige disipliner som for eksempel statsvitenskap.

Les mer om HIS-1010 her. Timeplan for HIS-1010.

 

HIS-1031 Reformasjonen i et historisk og religionsvitenskapelig perspektiv - Nettstudium - 10 stp

Seinhøsten 2017 markeres reformasjonsjubileet over store deler av verden. Det er 500 år siden Martin Luther 31. oktober 1517 offentliggjorde sin kritikk av avlatshandel, forestillingen om skjærsilden og andre forhold han fant ukristelige ved den katolske kirke i Europa. Kritikken var formulert gjennom 95 teser. Datoen i slutten av oktober 1517 blir tatt som startpunktet for de protestantiske reformasjonsprosessene som bredte seg raskt utover Europa i løpet av 1500-tallet. Den katolske kirke møtte utfordringen gjennom det som har blitt omtalt som motreformasjonen. Rivaliseringen mellom de kristne religionene fikk stor betydning de neste to hundre årene, gjennom religionskriger, borgerkriger og samfunnsmessige endringer. Ikke minst var denne utviklingen av stor betydning for landene i Nord-Europa.

Reformasjonsemnet handler om denne utviklingen hvor det religionshistoriske perspektivet kaster lys over oppkomsten av Luthers tanker i Tyskland, mottakelsen av hans ideer i Danmark-Norge og dramatikken rundt innføringen av reformasjonen i England. I Norge faller reformasjonen sammen med tapet av politisk selvstendighet, og gjennom flere nettforelesninger legges det vekt på sammenhengen mellom de politiske, kulturelle og økonomiske virkningene av reformasjonen i nord, både på kortere og lengre sikt.

Forskningen rundt reformasjon og motreformasjon har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene og byr på flere spennende historiografiske emner med utfordringer av så vel teoretisk som empirisk art. Emnet gir en bred og aktuell innføring i den rikholdige historiefaglige og religionsvitenskapelige debatten på feltet.

Emnet er valgfritt i bachelorprogrammet i historie og i religionsvitenskap. Det kan også tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og hunamistiske disipliner, slik som sosiologi, antropologi og arkeologi.

Les mer om HIS-1031 her.


HIS-2001 Historie sett i lys av kildene - 10 stp

Emnet gir en introduksjon til arbeidet med historiske kilder. Studentene skal møte aktuelle kildekategorier som for eksempel diplomer (middelalderbrev), jordebøker, manntall, skattelister samt tingbøker og skifteprotokoller.

Det fokuseres på:

1) hvilke spørsmål kan ulike kildetyper bidra til å belyse

2) hvor de ulike kildeseriene finnes/hvordan finne fram til og i dem?

Det gis introduksjon til diplomenes form, struktur og samfunnsmessige følger av gjennombruddet for skriftbruk. For de andre kildetypene presenteres trekk ved opphavssituasjon. Emnet gir og en innføring i lesning av gotisk håndskrift (nygotisk paleografi) (rådende i sentral-Europa/Norden fra ca. 1500 til siste halvdel av 1800).

Emnet er obligatorisk kjernemodul i bachelorstudiet i historie. Egner seg ellers i lærerutdanninga, for enkeltemnestudenter og/eller som støtteemne for studenter innafor religion, arkeologi, kunstvitenskap, antikkens kultur, andre humanistiske fag og/eller samfunnsvitenskap.

Les mer om HIS-2001 her. Timeplan for HIS-2001.

 

HIS-2007 Innvandring og flerkulturalitet i Norge i historisk perspektiv - 10 stp

Emnet tar for seg innvandring og flerkulturalitet i Norge både historisk og i samtidsperspektiv. Det blir trukket historiske linjer tilbake til middelalderen, dvs. så langt tilbake i tid vi har skriftlige kilder som kan dokumentere innvandring og kulturelt mangfold. Imidlertid vil hovedvekten bli lagt på tidsrommet fra første halvdel av 1800-tallet til i dag.

Flere forhold kan begrunne et særlig fokus på de siste om lag 200 år. For det første øker innvandringen til Norge i dette tidsrommet, med periodiske svingninger. For det andre var det først ut over på 1800-tallet at innvandringen for alvor ble gjort til gjenstand for politikk; det er faktisk først nå "innvandrer" blir et alminnelig brukt begrep, sammen med et begrep som "fremmed". Uttrykket "flerkulturalitet" er blitt til først i den senere tid, men innholdet - det kulturelt og etnisk heterogene samfunnet - ble det en økende bevissthet om takket være innvandringen, sammen med den økende politiske oppmerksomheten i samme tidsrom om de "gamle" etniske gruppene i landet: kvenene, samene og taterne. Innvandringspolitikk og minoritetspolitikk kom derfor langt på vei til å smelte sammen. For det tredje har innvandrere og minoriteter ikke sjelden blitt stigmatisert i dette tidsrommet, gjennom stereotypifisering og ulike former for diskriminering, samtidig som politikken har variert i skilte faser, avhengig av ideologi, arbeidsmarked, sikkerhetspolitikk, internasjonale strømninger osv.

Emnet skal ta for seg innvandringens omfang og struktur gjennom tidsrommet, opprinnelsesland, årsaker og flyttemekanismer og problemstillinger om integrasjon og tilpasning. Det vil bli lagt vekt både på myndighetenes politikk og innvandrernes oppfatninger og handlinger, samt på problemstillinger om rangordning/hierarkisering - har alle vært like, har alle som kom til landet vært oppfatter som innvandrere? Likeledes vil teorier og modeller knyttet til migrasjonsforskning bli drøftet, sammen med forskningshistoriske oversikter.

Emnet kan tas som enkeltemne. Passer også som støtteemne i filosofi, pendagogikk, statsvitenskap , sosialantropologi, fredsmaster, litteraturvitenskap og 4.-5. år i lektorutdanningen.  

Les mer om HIS-2007 her. Timeplan for HIS-2007.  


HIS-2010 Bacheloroppgave - 10 stp

Emnet er et tilbud for de studentene som mot slutten av bachelorstudiet vil legge opp et fritt valgt emne knyttet til en veileder. Det meste av studiet baserer seg på et selvvalgt arbeid, der pensum særlig skal knytte an til forskningsdebatt. Tema for bacheloroppgaven skal være forskningsbasert og godkjennes i forhold til den undervisningskapasiteten instituttet har til enhver tid. Emnet kan spore studenten inn mot et forskningsfelt som kan være utgangspunkt for senere mastergradsoppgave i historie, men skal samtidig være et ferdig produkt som er gjenstand for vurdering på bachelornivå. 

Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie og Russlandsstudiet. Emnet egner seg ellers for enkeltemnestudenter og/eller som støtteemne for studenter innenfor religion, arkeologi, kunstvitenskap, antikkens kultur, andre humanistiske fag og/eller samfunnsvitenskap. 

Les mer om HIS-2010 her. Timeplan for HIS-2010.


HIS-2021 Historie sett i lys av kildene - 5 stp

Kurset gir en introduksjon til arbeidet med historiske kilder. Studentene skal møte aktuelle kildekategorier som for eksempel diplomer (middelalderbrev), jordebøker, manntall, skattelister samt tingbøker og skifteprotokoller. Det fokuseres på:

1) hvilke spørsmål kan ulike kildetyper bidra til å belyse 

2) hvor de ulike kildeseriene finnes/hvordan finne fram til og i dem?

Det gis introduksjon til diplomenes form, struktur og samfunnsmessige følger av gjennombruddet for skriftbruk. For de andre kildetypene presenteres trekk ved opphavssituasjon.

Emnet er særlig egnet for studenter på Russlandsstudier og/eller som støtteemne for studenter innenfor religion, arkeologi, kunstvitenskap, antikkens kultur, andre humanistiske fag og/eller samfunnsvitenskap.

Les mer om HIS-2021 her. Timeplan for HIS-2021.

 

HIS-2022 Bacheloroppgave for lektorutdanninga, trinn 8-13 - 10 stp

Det meste av emnet baserer seg på et selvstendig arbeid, der pensum knyttes til det tema for bacheloroppgave som studenten har valgt. Emnet skal være forskningsbasert. Oppgavetema og veileder godkjennes og bestemmes ut fra tema og tilgjengelig veilederkapasitet. Emnet kan spore studenten inn mot et forskingsfelt som kan være utgangspunkt for mastergradsoppgaven, men skal samtidig være et ferdig produkt som er gjenstand for vurdering på bachelornivå.

Emnet er forbeholdt og obligatorisk for studenter på lektorutdanninga i språk og samfunnsfag, studieretning historie fra og med kull 2013. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-2022 her. Timeplan for HIS-2022.


HIS-2060 'Female Kings', Queens and Regents - 10 stp

In Western and Eastern Europe, female regency was commonplace in medieval and pre-modern times. Recent research shows that between 1350 and 1450, there were 12 female candidates emerging among 100 royal successions in 18 autonomous kingdoms, a ratio of one-to-eight. In this period, queen Margaret ruled Denmark, Sweden and Norway. Between 1600 and 1800, the female regency rate in Europe's hereditary kingdoms was about one-to-seven. In the 16th century, almost every European kingdom was ruled by a woman: Catherine de Medici and Maria de Medici in France, Mary de Guise and Mary Stuart in Scotland, Jeanne d'Albret in Navarre, Mary I. Tudor and Elisabeth I. Tudor in England. In the 18th century, Catherine the Great of Russia and Maria Theresa of Austria were powerful regents.

Organized chronologically as well as thematically, the course focuses on 1) females whose regencies were based on hereditary dynastic claims (e.g. Navarre, Spain, England, Scotland, Sweden, Austria), 2) females whose regencies were based on some kind of coup d'etat, 3) female regents for minor relatives, for instance in Scotland, Spain and France, or for absent male relatives (e.g. the network of female regency in the name of Emperor Charles V), 4) elected female rulers (in the Holy Roman Empire) and 5) females who, as mistresses, 'ruled' informally (France).

The course may be taken as a singular course, or as part of a bachelor's degree.

Read more about HIS-2060 her. Time schedule for HIS-2060.


HIS-3021 Fra nordfront til isfront. Nordområdene på 1940-tallet - 10 stp

Emnet tar for seg 1940-tallet med vekt på både 2. verdenskrig og oppstart av den kalde krigen. Geografisk ligger fokus på de nordlige, europeiske operasjonsområdene,– det nordlige Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, det nordvestlige Sovjetunionen, samt de nordlige havområdene med relevans for perioden. Nordfronten er etter hvert blitt betegnelsen på dette geografiske området i perioden. Tema som tas opp til diskusjon og analyse er sentrale for verdenskrigen og den kalde krigen, men mange tema vil ha gjennomgående særegenheter og betydninger som gjør at de følges fra verdenskrigen over i kald krig-perioden. Det kan være tema som økonomi, gjenreising, Svalbards stilling, partisanvirksomhet og etterretning m.m. For øvrig vil emnet ta opp historiografiske framstillinger og posisjoner som i dag preger debatten om tradisjonelle tema som felttoget ved Narvik, tvangsevakuering, krigsfanger, holdninger til okkupanten, samt de politiske endringer og vendinger som fant sted i Norden ved inngangen til den kalde krigen. Det vil også bli lagt vekt på teoretiske og metodiske forhold av betydning for forskning på krig og krigsrelaterte emner.

Emnet kan tas som enkeltemne, og kan inngå i mastergrad i historie samt andre fagkombinasjoner på masternivå. 

Les mer om HIS-3021 her. Timeplan for HIS-3021.  


HIS-3900 Mastergradsoppgave i historie - 60 stp

I løpet av de tre siste semestrene skal studentene skrive en masteroppgave som bygger på et selvstendig studium av et avgrenset historisk emne basert på historiske kilder og/eller litteratur. Masteroppgaven kan være av realhistorisk, historiografisk eller teoretisk/metodisk art. Studenten bestemmer seg for og får godkjent emne for oppgaven i løpet av første semester eller starten på andre semester. Studenten har krav på veiledning av faglærer under valg av oppgaveemne.

Den ferdige masteroppgaven bør ha en lengde på 70-100 sider (linjeavstand 1,5). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjoner er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemateriale e.l., skal den likevel være på minst 70- 100 sider.

Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på mastergradsprogrammet i historie.

Les mer om HIS-3900 her. Timeplan for HIS-3900.


HIS-3980 Masteroppgave i historie ved lektorutdanninga - 40 stp

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid med et begrenset tema innenfor historiefaget. Oppgaven skal også ha et fagdidaktisk perspektiv. Tema for mastergradsoppgaven bestemmes av studenten i samråd med veilederne. Tema og teoretisk /empirisk tilnærming skal ha relevans for undervisning og utdanning. Oppgaven kan gjerne skrives i tilknytning til et større forskningsprosjekt eller med utgangspunkt i et undervisningsemne. Oppgaven skal normalt være en kortere vitenskapelig avhandling på 50-75 tekstsider (ca. 400 ord pr. side). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjon er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemedier e.l., skal den likevel være på minst 20 tekstsider.

Emnet er obligatorisk for studenter på lektorutdanning med studieretning i historie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-3980 her. Timeplan for HIS-3980.

 

 




Ansvarlig for siden: Tore Børseth Bentz
Sist oppdatert: 27.07.2018 11:28