Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Helse i Sápmi: Helsefaks samiske profil i forskning og utdanning

UiT og Helsefak, med sin sentrale lokalisering i Sápmi, har et spesielt ansvar for å ivareta det flerkulturelle og fleretniske mangfoldet som preger den nordlige delen av Norge.

Pasientsamtale
Pasientsamtale. Foto: Sametinget.

Ansvaret er nedfelt i UiTs og Helsefaks strategier fram mot 2020, der det blant annet presiseres at fakultetet skal ivareta forskning på helse i samiske kulturer. Mange av våre utdanninger har allerede et samisk perspektiv i det de legger vekt på kulturforståelse og kulturelle normer i helsefaglig praksis, og det jobbes med å etablere en overordnet plan for samisk helse i våre utdanninger. Konvensjonen om urfolk og stammefolk (1989, se faktaboks) er førende for våre ambisjoner innen forskning og utdanning med et samisk perspektiv.

Utdanning:

Har kjempet lenge for et samisk perspektiv i utdanningene 

Det samiske perspektivet i helsefagutdanningene, og da spesielt i legeutdanningen, har vært etterlyst siden 1980-tallet fra Samisk legeforening, samiske studenter, undervisere og ellers fra samisk hold. Medisinere gikk i bresjen for å få samisk helse inn i undervisningen og foreslo allerede i 1999 at samisk innhold burde integreres i de helse- og sosialfaglige grunn- og videreutdanninger, samt i utdannelsen av spesialister innen allmennmedisin og psykiatri ved UiT (jfr. Utredning om etnisk medisin ved Universitetet i Tromsø, 1999).

Bringer urfolkskompetanse inn i studieplaner i hele Norge 

Forskningsmiljøet ved campus Hammerfest har tidligere avdekket at det mangler samiske perspektiv i sykepleierutdanningen i Norge (Eriksen, Bongo, Mehus, 2017) og har satt urfolksperspektivet på agendaen i arbeidet med nye fagplaner for sykepleie og de andre helsefaglige profesjonsstudiene i Norge. Arbeidet med å utvikle felles nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) startet høsten 2017, og disse vil tre i kraft fra og med studieåret 2020-2021. De nye retningslinjene slår blant annet fast at kandidaten skal kjenne til samers rettigheter og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk.

Kulturforståelse er en del av legestudiet 

Medisinstudentene ved UiT har fått undervisning i kulturforståelse og samisk helse i mange år, blant annet i allmennmedisin, psykiatri og global helse. I global helse står det to timer med urfolkshelse på timeplanen. Siden høsten 2017 har det vært mulig for medisinstudentene våre å ta femte og sjette studieår i Finnmark. Den såkalte Finnmarksmodellen, har blant annet et særskilt fokus på kulturforståelse. Studentene tilbringer tre uker i Karasjok der de får undervisning ved Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus (SANKS), som er en del av Finnmarkssykehuset.

Helsestudenter jobber aktivt med urfolkstematikk

Mange av våre studenter har tematikker innen samisk helse og omsorg på bachelor- og masteroppgavene sine. Det gjelder studenter innen sykepleie og medisin, så vel som andre helsefag, ved alle våre campus. Urfolkstema er også gjenstand for prosjekter og gruppearbeid i undervisningen. Institutt for odontologi belyser for eksempel tannhelsen til den samiske befolkningen i et seminar i samfunnsodontologi for tannlege- og tannpleierstudenter.

Skal integrere et samisk perspektiv i alle helse- og sosialfaglige utdanninger

Alle våre studenter deltar i et felles kurs i oppstarten av studiene, HEL-0700, som blant annet tar opp hvordan sykdom forstås i ulike kulturer. Noen av eksemplene som blir vist, er intervjuer med samiske pasienter. Utover dette eksisterer det per i dag ingen helhetlig undervisningsplan i samisk helse for fagene ved Det helsevitenskapelige fakultet. Med vår beliggenhet i hjertet av Sápmi, er det et naturlig mål å etablere en overordnet plan som sikrer våre studenter en grunnleggende opplæring i urfolksmedisin og samisk helse. Vi har tette bånd til Samisk høgskole og UiTs Senter for samiske studier (SESAM), og et solid fundament av samisk helseforskning å bygge på via egne fagmiljø inkludert Senter for samisk helseforskning. Dermed ligger alt til rette for å utvikle felleskurs i urfolkshelse og innarbeide temaet i nye fagplaner.

Snart kommer samisk sykepleierutdanning

Rektorene ved UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole har tatt til orde for å etablere landets første sykepleierutdanning på samisk, og er blitt hørt: Stortinget har bevilget midler til å kunne jobbe fram et studium med 25 plasser! Samisk høgskole og UiT samarbeider nå tett for å kunne starte studiet i 2021. Studiet vil bli tilbudt i Kautokeino som et deltidsstudium over fire år. – Dette vil bidra til en tryggere helsetjeneste for den samiske befolkninga både gjennom bedre kvalifisert personell, og ved at vi sannsynligvis vil få enda flere enn i dag som ønsker å forske på samisk helse, har rektorene tidligere uttalt. 

Forskning:

Belyser samisk helse og levekår ved Senter for samisk helseforskning (SSHF)

Senter for samisk helseforskning ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 2001 og forsker på samisk helse og levekår i Norge, som oftest med utgangspunkt i befolkningsundersøkelser og med et tverrfaglig tilsnitt. Hovedsatsingen til SSHF er helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR som gjennomføres i områder med samisk og norsk bosetning. Hittil er det gjort to undersøkelser, SAMINOR 1 (2003 – 2004), og SAMINOR 2 (2012 – 2014). Den tredje runden er under planlegging. I tillegg driver SSHF spørreskjemaundersøkelsen Fra bygd til by som skal gi bedre kunnskap om helse, kultur og levekår blant bybefolkning som opprinnelig kommer fra distriktskommuner med samisk og norsk bosetning.

Forskningen ved SSHF har gitt verdifulle opplysninger om levekår i områder med samisk befolkning, for eksempel om livsstilssykdommer, miljøgifter i reinsdyrkjøtt og flyttemønstre fra bygd til by. SSHF er opptatt av å dele kunnskapen med innbyggere og beslutningstakere i nord og har gode tradisjoner for samarbeid og informasjon i og med kommunene.

Senteret ligger under Institutt for samfunnsmedisin, men har sitt oppdrag fra HOD og får sin grunnfinansiering gjennom Helsedirektoratet.

Likeverdige omsorgstjenester til den samiske befolkningen

Senter for omsorgsforskning, nord ble opprettet i 2008 av Helse- og omsorgsdepartementet, og er ett av i alt fem regionale sentra for omsorgsforskning. Fagmiljøet ved senteret i nord er tett knyttet til Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene, og de har helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt perspektiv som et felles satsingsområde. De siste årene er det gjennomført flere studier som spesielt omhandler den samiske befolkningen. Blant publikasjonene finner vi en doktorgrad om demensomsorg i norske og samiske kommuner og en narrativ studie av samisk identitet, helse og aldring. Et pågående doktorgradsprosjekt tar for seg betydningen av kulturkompetanse i psykisk helsevern til samiske pasienter. Demensomsorg i kommuner med norsk og samisk bosetning er også tema for en stor pågående studie, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av professor Torunn Hamran ved Institutt for helse- og omsorgsfag.

Forsker på kulturell trygg omsorg i Nord-Sàpmi

Forskningsgruppen Rural and Remote Nursing and Healthcare in Arctic and North-Sàmi area, med base på campus Hammerfest, har blant annet et spesielt fokus på sykepleie til nordsamiske pasienter. Forskerne ønsker å utvikle kunnskap om pasienters og sykepleieres opplevelser av «culturally safe» praksis. Et eksempel på dette er et aktuelt prosjekt som utforsker henholdsvis norske og samiske sykepleieres opplevelser av å utøve kulturell trygg omsorg.

Helsetjenester til den samiske befolkningen i et historisk perspektiv

For å kunne bidra til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen, er det nødvendig å forstå disse tjenestene i et historisk perspektiv. Her har spesielt professor Torunn Hamran bidratt med sin forskning knyttet til Norges samemisjon gjennom dokumentstudier og intervju med befolkningen som mottok tjenester. Resultater fra denne forskningen er publisert i en rekke artikler i tidsskrift og antologier. I boken Sykdom – Nord-Norge før 1940 (2006) beskrives fremveksten av helsetjenester i Nord-Norge, og helsetjenester til den samiske befolkningen utgjør en integrert del av arbeidet.

Urfolk og tannhelse

Et nettverk i nordområdene bestående av representanter fra odontologiske læresteder ved universiteter i Tromsø, Oulu, Umeå, Arkhangelsk, Seattle, Vancouver, København (Grønland), og Reykjavik (Færøyene) er under oppbygging. Målet er å ha to doktorgradsstudenter ved hvert universitet som skal skrive sine avhandlinger om Oral health promotion in indigeonus people. Det planlegges også å se på mulighetene for et internasjonalt samarbeid med University of Melbourne rundt oral helse og urfolk eller tannhelsetjenester til urfolk.

Studerer samiske barn og samisk ungdom

Studien Ungdom i Nord (The North Norwegian Youth Study) var den første samiske befolkningsstudien med et spesielt fokus på samisk kultur og levekår. Data ble samlet inn fra 3200 samiske, kvenske og norske videregående skolelever i Nord-Norge i 1994/95, med en oppfølging i 1997/98. Undersøkelsen har vært datagrunnlag for tre doktorgrader om etnisk identitet, psykisk helse, selvmordsatferd, rusmiddelbruk og bruk av helsetjenester i den unge, samiske befolkningen.

Professor Siv Kvernmo, som ledet prosjektet, har fortsatt arbeidet med samiske tema i studien Ungdom og helse i nord sammen med Senter for samisk helseforskning og Folkehelseinstituttet. Studien omfatter nesten 4900 10. klassinger i Nord-Norge, og er etter hvert blitt utvidet til en registerstudie hvor man har fulgt ungdommene til voksen alder. Fire stipendiater ved Institutt for klinisk medisin og Institutt for psykologi har tatt sin ph.d. på studien med fokus på smertetilstander og psykisk helse, skolefrafall, angst og depresjon knyttet til sosiokulturelle forhold hos samisk og ikke-samisk ungdom og unge voksne. En ny ph.d.-student er i gang med en studie som sammenligner selvmordsatferd hos ungdom i Sápmi og Grønland.

Et nytt samarbeid er etablert mellom Folkehelseinstituttets Mor og barn-studie, Institutt for klinisk medisin ved UiT og National Centre for Longitudinal Data rundt SamBa – studien som undersøker sosial og språklig utvikling hos samiske og nordnorske barn og aborginske barn i Australia. Studien gjennomføres ved UiT og er et ph.d.-prosjekt for å øke kunnskapen om samiske og nordnorske barns tidlige utvikling.




Ansvarlig for siden: Torgunn Wærås
Sist oppdatert: 06.02.2019 09:08

Konvensjonen om urfolk og stammefolk (1989)

ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 er en sentral folkerettslig konvensjon om urfolks rettigheter. I Norge gjelder konvensjonen for den samiske befolkningen. Ifølge konvensjonen skal helsetjenester ”planlegges og administreres i samråd med vedkommende folk og ta hensyn til deres økonomiske, geografiske, sosiale og kulturelle forhold, så vel som deres tradisjonelle forebyggende metoder, behandlingspraksis og medisiner” (ILO-konvensjon 169, artikkel 25, se også den engelske originalversjonen).

Samisk fokus i ny nasjonal rammeplan

Regjeringens Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger pålegger oss og de andre norske universitetene å utdanne studenter som har kulturkompetanse, som ”kjenner til samers rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk”. Forskriften gjelder fra og med opptak til studieåret 2020/2021.

Kvoter for søkere med samisk bakgrunn:

  • Medisin, odontologi og farmasi: Inntil 2 plasser på disse studieprogrammene er reservert for samiske søkere.
  • Profesjonsstudiet i psykologi: Inntil 2 plasser innen kvoten for nordnorske søkere
  • Sykepleier, jordmor, fysioterapi, ergoterapi, tannpleier, bioingeniør og radiografi: 10 % av studieplassene innen kvoten for nordnorske søkere

Mer informasjon om krav til dokumentasjon finnes på samordnaopptak.no og på studieprogrammenes nettsider, uit.no.

Omsorgsbiblioteket.no

Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen er et eget emne i Omsorgsbiblioteket, som ligger under Helsebiblioteket. Emnet oppsummerer kunnskap basert på forskning og utviklingsarbeid av relevans for helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Emneredaktør Bodil Hansen Blix, er ansatt som postdoktor ved Senter for omsorgsforskning , nord.