Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Historieemner høsten 2017

 

HIS-1000 Introduksjonskurs til historiefaget. Historiens hva, hvordan og hvorfor - 10 stp

Emnet har fokus på hva historie er, hvordan historiefaget drives og hvorfor vi arbeider med historie.

Historiefaget - også omtalt som "vitenskapen om forandring"- er studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. For å belyse dette struktureres emnet i bolker der fagets hva, hvordan og hvorfor er det styrende element. I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av faglige tekster.

Emnet er obligatorisk for studenter på bachelorprogrammet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 historie. Emnet kan tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-1000 her.

 

HIS-1003 Nasjonalisme, imperialisme og globalisering, 1850-2000 - 10 stp

Emnet omhandler norsk og internasjonal historie fra utgangen av napoleonskrigene og frem til inngangen av det 21. århundret. Sentrale tema i 1800-tallets historie er fremveksten av de moderne nasjonalstatene, demokratisk konsolidering, spredning av industrialismen og europeisk imperialisme. Sentrale emner i 1900-tallets historie er årsaker og virkninger av de to verdenskrigene og oppkomst og avvikling av den kalde krigen. Siste del tar opp globalisering av økonomi, politikk og kultur og Norges plass i denne omstillingen.

Emnet er obligatorisk i bachelorstudiet i historie, og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 historie. Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne innen andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Ler mer om HIS-1003 her.

 

HIS-1050 Introduksjonskurs i historie: Hvordan historie blir til (nettvariant) - 10 stp

Historiefaget er blitt omtalt som "vitenskapen om forandring"; studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. I dette emnet bil studentene bli ført inn i de store spørsmålene som ligger til grunn for faget - fagets hva, hvordan og hvorfor. I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av akademiske tekster.

Emnet er obligatorisk for nye studenter på bachelorprogrammet i historie og for studenter på lektorutdanninga med studieretning eller fag 2 i historie. Emnet kan tas som enkeltemne.

Les mer om HIS-1050 her.

 

HIS-1007 Den russiske revolusjon, ca 1890-1930 - 10 stp

Den russiske revolusjon er en av de store milepælene i det 20. århundres historie. Den la grunnlaget for det sovjetiske samfunnssystemet, skapte «den andre verden» og fikk dyptpløyende politiske ringvirkninger i den vestlige verden, etterhvert også i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Sovjetsystemets sammenbrudd på 1990-tallet gjør at sovjetepoken i russisk historie nå kan studeres som et avsluttet hele. Det har på flere måter forandret synet på revolusjonen. I studiet av Den russiske revolusjon kan man snakke om to hovedretninger: den liberale/konservative (som er mest opptatt av ideologi og manøvrering på det politiske topplan) og den sosialhistoriske eller "revisjonistiske" som fokuserer på klasseforhold og samfunnsstrukturer.

I de senere år har også den nye kulturhistorien ("den språklige vending") begynt å vinne frem i studiet av revolusjonen. Alle de tre retningene er representert i pensumet til dette emnet, som kronologisk dekker perioden 1890-1930. Hovedvekten ligger likevel på selve revolusjonsåret 1917.

Emnet kan tas som enkeltemne og er valgfritt i bachelorstudiet i historie. Det inngår som valgfritt emne i Årsstudium i historie (60 sp) og i bachelordelen av russlandsstudiet. Passer som støtteemne til russisk, idehistorie og samfunnsvitenskapelige disipliner som for eksempel statsvitenskap.

Les mer om HIS-1007 her.

HIS-1018 Kilder til norsk historie ca. 950 - 1400 - 10 stp

Perioden ca. 950 - ca. 1400 er en tid med store endringer i Norge; kristninga av folket og den gradvise framveksten av kongemakta introduserte nye sosiale forhold. Samtidig er perioden preget av økonomisk endring og vekst, med den økte eksporten i forbindelse med nordnorske fiskerier og etableringa av Norges første ordentlige byer som kongelige, kirkelige og handelssentrale steder. Mye av vår kunnskap om denne perioden kommer fra seine narrative kilder, skrevet i løpet av en kort periode fra ca. 1150 og framover; den økte mengden av samtidige kilder tilgjengelig rundt år 1200 tilfører en ny dimensjon til vår forståelse av hendelsene. Målet med emnet er at studentene skal lese og bli kjent med vesentlige deler av disse viktige tekstene, og med fortolkninger til historikere i ettertid og deres bruk av tekstene som historiske kilder. Emnet skal gi studentene en større dybde i forståelsen av denne viktige perioden i norsk historie, som er grunnleggende for historie generelt og kan også brukes som introduksjon til videre studier på denne perioden.

Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 i historie. Passer som støtteemne for studenter innenfor arkeologi, religionsvitenskap og filosofi og andre humanistiske fag og samfunnsvitenskap. Emnet kan tas som enkeltemne. 

Les mer om HIS-1018 her.

 

HIS-1030 Reformasjonen i et historisk og religionsvitenskapelig perspektiv - 10 stp

Seinhøsten 2017 markeres reformasjonsjubileet over store deler av verden. Det er 500 år siden Martin Luther 31. oktober 1517 offentliggjorde sin kritikk av avlatshandel, forestillingen om skjærsilden og andre forhold han fant ukristelige ved den katolske kirke i Europa. Kritikken var formulert gjennom 95 teser. Datoen i slutten av oktober 1517 blir tatt som startpunktet for de protestantiske reformasjonsprosessene som bredte seg raskt utover Europa i løpet av 1520-tallet. Den katolske kirke møtte utfordringen gjennom det som har blitt omtalt som motreformasjonen. Rivaliseringen mellom de kristne religionene fikk stor betydning de neste to hundre årene, gjennom religionskriger, borgerkriger og samfunnsmessige endringer. Ikke minst var denne utviklingen av stor betydning for landene i Nord-Europa. 

Reformasjonsemnet handler om denne utviklingen hvor det religionshistoriske perspektiv kaster lys over oppkomsten av Luthers tanker i Tyskland, mottakelsen av hans ideer i Danmark-Norge og dramatikken rundt innføringen av reformasjonen i England. I Norge faller reformasjonen sammen med tapet av politisk selvstendighet, og gjennom flere forelesninger legges det vekt på sammenhengen mellom de politiske, kulturelle og økonomiske virkningene av reformasjonen i nord, både på kortere og lengre sikt. 

Forskningen rundt reformasjon og motreformasjon har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene og byr på flere spennende historiografiske emner med utfordringer av så vel teoretisk som empirisk art. Emnet gir en bred og aktuell innføring i den rikholdige historiefaglige og religionsvitenskapelige debatt på feltet.

Emnet er valgfritt i bachelorprogrammet i historie og i religionsvitenskap. Det kan også tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og hunamistiske disipliner, slik som  sosiologi, antropologi og arkeologi. 

Emnet gis som campusemne på høsten, og som nettemne på våren.

Les mer om HIS-1030 her.

HIS-1051 De europeiske trolldomsprosessene (nettstudium) - 10 stp

Emnet handler om de historiske trolldomsprosessene/hekseprosessene fra 1400-tallet til 1750. I denne perioden ble over 100.000 mennesker, de fleste kvinner, stilt overfor europeiske domstoler anklaget for ulike former for trolldomskriminalitet. Forskningen rundt fenomenet har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene. I dag framstår trolldomsforskning som et intellektuelt spennende kulturhistorisk felt som byr på mange utfordringer av teoretisk, metodisk og empirisk art. Emnet gir en bred innføring i den rikholdige historiefaglige og religionsvitenskapelige tenkningen om hekser, magi og trolldom.

Forfølgelse av trollfolk er et område som lar seg best forklare og forstå gjennom å kombinere den store historien med mikrohistorie, forstått som dybdedykk i lokalhistorien. Derfor vil emnet også ta for seg prosessutviklingen i Nord-Norge med særlig vektlegging på utviklingen i Finnmark der forfølgelsen av ulike trollfolk var spesielt brutal og omfangsrik. Sakene i Finnmark er velegnet for studier av kjønn og etnisitet. Religionsvitenskapelige studier av sjamanisme, folkelig religiøsitet og trolldomstro egner seg godt til å supplere dette bildet og til å trekke linjer til lignende fenomen i dag.

Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie og i religionsvitenskap. Det kan også tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner, slik som sosiologi, antropologi og arkeologi. 

Emnet er spesielt tilrettelagt for studenter (tredje år, med 7 uker praksis) på lektorutdanning, tinn 8.-13., med studieretning historie eller religionsvitenskap. 

Emnet overlapper HIS-1020 - De europeiske trolldomsprosessene, 10 sp.

Les mer om HIS-1051 her.

 

HIS-1111 Arctic Norway and the Barents Region - aspects of history - 10 ects

The aim of the course is to provide (international) students with knowledge and understanding of central themes and problems in North Norwegian history, seen both in the context of Norwegian history as well as the broader history of the Barents region.

On account of the students' varied backgrounds, we assume no previous knowledge of the region. We also work on the assumption that students know very little about the history of Norway or the history of the Barents region in general. We therefore begin by giving a brief overview of important themes in Norwegian history, providing a framework for the more detailed presentation of North Norwegian history that follows. The dynamics of early trade networks and economic activities is examined. The gradual inclusion of northern Fennoscandia as peripheral regions in national states with centres further south, and the impact of this development on inter-ethnic relations is explored. Increasing Norwegian activity in the Polar Regions, for purposes of hunting and scientific and economic research, but also increasingly as a form of national expression and assertion, is an important theme too. Tensions in the region during the Cold War period are considered, and the course progresses up to the present in examining economic exploitation, competition and co-operation in the Barents Region. Throughout the course the role of Tromsø is also considered, providing insight into local history as well as regional and national history.

The subject may be studied as a singular course.

Read more details about HIS-1111 here.

 

HIS-3001 Introduksjonskurs til mastergradsprogram i historie - 10 stp

Introduksjonskurset skal gi studentene et innblikk i kompetanse og pågående forskning ved instituttet, historikernes møteplasser og diskusjonsfora, historiefagets identitet, samt hvordan man planlegger og gjennomfører en masteroppgave. Det siste punktet utgjør en viktig del av emnet, med vekt på drøfting av ulike typer masteroppgaver. I tillegg vil man se på ulike sider ved arbeidet med en masteroppgave i historie, som utvikling av problemstilling, lokalisering og innhenting av materiale og litteratur, blant annet bruk av databaser, disponering, skriveprosessen, argumentasjonsanalyse osv. Siste del av emnet vil bli brukt til utarbeiding av prosjektskisse til masteroppgave.

Emnet er obligatorisk i masterstudiet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning i historie. Emnet kan også tas som enkeltemne. 

Les mer om HIS-3001 her.

 

HIS-3002 Historiografi og historieteori - 20 stp

Emnet behandler utviklinga av norsk og internasjonal historieforskning og historieskrivning på 1800- og 1900-tallet. Det gir dessuten innføring i aktuelle og sentrale vitenskapsteoretiske og historieteoretiske problemstillinger, slik som kjønnshistorie, postkoloniale perspektiver og minoritetshistorie, komparasjon og transnasjonal historie, den kulturelle og språklige vending, representasjon og narrativitet.

Emnet kan tas som enkeltemne. Det er normalt obligatorisk for masterstudenter i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning i historie, men kan etter søknad erstattes av godkjente alternativer.                                                                                                                                                                                                                                   

Les mer om HIS-3002 her.

 

HIS-3004 Historiedidaktikk - 10 stp

Emnet tar opp historiebruk i vid forstand. Skolen og skolefaget historie er ett av områdene som dekkes, men emnet behandler også historiebevissthet og historiebruk i bl.a. kulturvern, museer, kulturforvaltning, dannelse av kollektive identiteter, minnepolitikk og populærkultur.

Emnet kan tas som enkeltemne. Det er normalt obligatorisk for masterstudenter i historie samt studenter på lektorutdanningen retning historie, men kan etter søknad erstattes av godkjente alternativer. 

Les mer om HIS-3004 her.

HIS-3005 History of Indigenous Peoples: Indigenous people, ethnic minorities and the multicultural society in the North - 10 ects

The course comprises theoretical and empirical aspects related to the history of indigenous peoples. The empirical focus will be on the history of the Sami peoples from the Middle Ages to the political revival of indigenous peoples during the later part of the 20th century. It will also look at multi-cultural societies in North-Western Europe and aspects in connection with the relation between majority/minority and nation. The history of the Sami will be compared with the history of colonialism and the revival of some indigenous societies around the world. The course ends by focusing on the development of indigenous peoples and other ethnic groups` revival movements at the local, national and global level.

The course is offered to history and teacher training students at Master's level, to students at the Master's programme in Indigenous Studies and is appropriate for master students in other social science, law studies and humanities disciplines.

The course cannot be taken as a singular course

Les mer om HIS-3005 her.

 

HIS-3022 Trolldomsprosesser i Europa på 1600-tallet med hovedvekt på kildestudier og demonologi - 10 stp

Kurset baserer seg på kildelesning og studium av primærkilder i tre ulike europeiske områder, Tyskland, Skottland og Finnmark. Et slikt studium vil også gi allmenn kunnskap og innsikt i kilder som er av generell nytteverdi. Kunnskapsmessig tar kurset sikte på å studere europeiske trolldomsprosesser på 1600-tallet i områder der prosessene er påvirket av den lærde demonologiske doktrine. Denne doktrinen var basert på demonologi, studiet av demoner. Den demonologiske doktrine hadde paktinngåelse med djevelen som et kjernepunkt og gikk i hovedsak ut på å definere hvem som var djevelens hemmelige medsammensvorne på jord. Et stort antall demonologiske verker ble publisert i Europa fra sent 1400-tall av og et par århundrer etterpå. I de tre områdene Tyskland, Skottland og Øst-Finnmark foregikk det meget alvorlig trolldomsforfølgelse, hele Europa tatt i betraktning. Trolldomsprosessene i de nevnte områdene antok et særpreget mønster, med konsentrasjon om kjedeprosesser – en serie trolldomssaker med innbyrdes sammenheng som utviklet seg raskt i løpet av en konsentrert tidsperiode. Primærkilder fra trolldomsprosessene i de nevnte områder vil utgjøre en vesentlig del av studiet. Rettsreferater fra Finnmark danner kjernen i studiet med henblikk på omfang og fordyping. Ut fra nærlesning av demonologiske verker og primærkilder fra trolldomsprosessene i de gjeldende områder, vil tankegodset i den demonologiske doktrine og dets nedslagsfelt i kildematerialet stå sentralt i dette kurset. Et viktig aspekt ved dette kurset vil være en sammenlignende analyse av kildematerialet i de ulike områder. Komparasjon vil også stå sentralt under lesing av sekundærlitteratur, og et hovedspørsmål vil dreie seg om overføring av ideologiske konstruksjoner fra et europeisk område til andre områder.

Emnet kan tas som enkeltemne, og kan inngå i mastergrad i historie samt andre fagkombinasjoner på masternivå. Anbefalte forkunnskaper: HIS-1020, HIS-1051, HIS-2001.

Les mer om HIS-3022 her.

HIF-3301 Forskningsdesign, historisk teori og metode for mastergrad i russlandsstudier - 15 stp

Emnet omhandler planlegging og gjennomføring av en masteroppgave om Russland med statsvitenskapelige, historiefaglige eller kulturfaglige tema, og gir samtidig innblikk i pågående russlandsforskning ved Institutt for kultur og litteratur (IKL), Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) og Institutt for samfunnsvitenskap (ISV). 

Utarbeiding av prosjektskisse for masteroppgave utgjør en sentral del av emnet, med vekt på utvikling av problemstilling, lokalisering og innhenting av materiale og litteratur, felt- og arkivarbeid, bruk av databaser, disponering, skriveprosessen, argumentasjonsanalyse osv. Emnet behandler i tillegg teori og metode knyttet til kultur- og samfunnsvitenskapelig russlandsforskning, med særlig vekt på sivilsamfunn, identitet, etnisitet og nasjonalisme. Det gis innføring i aktuell vitenskapsteoretisk og metodisk litteratur knyttet til representasjons- og kulturanalyse, samt kvalitativ og kvantitativ metode. Emnet inneholder et særlig fokus på de russiske nordområdene, både historisk og i dag.

Emnet er forbeholdt studenter på master i Russlandsstudier. Kan ikke tas som enkeltemne.

Les mer om HIF-3301 her.

 

HIS-3900 Mastergradsoppgave i historie - 60 stp

I løpet av de tre siste semestrene skal studentene skrive en masteroppgave som bygger på et selvstendig studium av et avgrenset historisk emne basert på historiske kilder og/eller litteratur. Masteroppgaven kan være av realhistorisk, historiografisk eller teoretisk/metodisk art. Studenten bestemmer seg for og får godkjent emne for oppgaven i løpet av første semester eller starten på andre semester. Studenten har krav på veiledning av faglærer under valg av oppgaveemne.

Den ferdige masteroppgaven bør ha en lengde på 70-100 sider (linjeavstand 1,5). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjoner er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemateriale e.l., skal den likevel være på minst 70- 100 sider.

Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på mastergradsprogrammet i historie.

Les mer om HIS-3900 her.

 

HIS-3980 Mastergradsoppgave i historie ved lektorutdanninga - 40 stp

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid med et begrenset tema innenfor historiefaget. Oppgaven skal også ha et fagdidaktisk perspektiv. Tema for mastergradsoppgaven bestemmes av studenten i samråd med veilederne. Tema og teoretisk /empirisk tilnærming skal ha relevans for undervisning og utdanning. Oppgaven kan gjerne skrives i tilknytning til et større forskningsprosjekt eller med utgangspunkt i et undervisningsemne. Oppgaven skal normalt være en kortere vitenskapelig avhandling på 50-75 tekstsider (ca. 400 ord pr. side). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjon er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemedier e.l., skal den likevel være på minst 20 tekstsider.

Emnet er obligatorisk for studenter på lektorutdanninga med studieretning i historie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. For å starte på mastergradsoppgaven må studentene ha tatt minimum 100 studiepoeng i historie.

Les mer om HIS-3980 her.




Ansvarlig for siden: Tore Børseth Bentz
Sist oppdatert: 08.01.2019 10:38