Velkommen til Institutt for geovitenskap
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Hva jobber geologer med?

Har du tenkt over når du står på badet om morgenen, hvor mye mineralene betyr for oss i hverdagen og for produktene vi omgir oss med? Ikke bare speilet på veggen, men også fluoritt i tannpastaen, zirkonium og aluminium i deodoranten, muskovitt i leppestiften, vismut i øyenskyggen og i vaskemaskinen finner du vaskemiddel som inneholder zeolitt.

Huset du bor i, bilen du kjører, den dype fjorden som åpenbarer seg når du kommer kjørende ut av en tunnel i et landskap med temperert kystklima – alt henger sammen med geologiske prosesser på land og i havet, livets utvikling på Jorden fra urtiden og fram til dagens sivilisasjon der mennesket former landskapet.

Geologer jobber innenfor mange spennende områder som er viktig for samfunnet, nedenfor finner du noen eksempler.

Naturkatastrofer
Mange naturkatastrofer skyldes geologiske forhold. Jordskjelv langs svake soner i undergrunnen, fjellpartier som faller ned, gigantiske utglidninger på havbunnen, samt tsunamier forårsaket av disse hendelsene kan være svært ødeleggende. På Institutt for geovitenskap lærer du om ulike typer naturkatastrofer: hvor de har skjedd, når de har skjedd og hvorfor de har skjedd.
Klimaendringer
Vi hører om klimaendringer nesten hver eneste dag. Geologene jobber med å rekonstruere naturlige klimaendringer i fortiden, ved å undersøke avleiringer i innsjøer, på havbunnen eller på land. Denne kunnskapen er veldig nyttig til å forutsi fremtidens klima. På Institutt for geovitenskap lærer du mye om fortidens klimaendringer.
Fjellskred

Norge har mange fjell og oftere og oftere hører vi om såkalte «fjellskred», hvor enten store deler av en fjellside eller enkelte blokker faller ned og sperrer veier eller ødelegger bebyggelse, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet. Geologer er nødvendige for å vurdere faren for fjellskred. Ved Institutt for geovitenskap har vi bygd opp unik ekspertise for å vurdere om ei fjellside kan kollapse eller ikke. Vi har også landets eneste kurs for studenter, som fokuserer på fjellskred.

Mineralressurser
Mange gjenstander som vi bruker og tar som en selvfølge i hverdagen inneholder deler, som ikke kan bygges uten råstoffer. Geologer er nødvendige for å finne disse ressursene. Ved Institutt for geovitenskap kan du få en utdanning som gi deg en omfattende forståelse av bergartene i undergrunnen og i fjell, noe som er svært nyttig til å finne råstoffer.
Arktis

Arktis er et område på jordkloden, som for tiden gjennomgår store endringer – havisen blir mindre, breene trekker seg tilbake og dyrelivet endrer seg. Geologer forsker på når, hvordan og hvorfor tidligere endringer har skjedd. Visste du f.eks. at Polhavet for drøyt 50 millioner år siden var en lukket innsjø hvor det fantes andematbregner, som i dag kun overlever i meget ferskt og varmt vann i sydlige strøk? På Institutt for geovitenskap forsker vi mye på fortidens og nåtidens klima og miljø i Arktis, både på land og i havet. Det betyr også at du vil lære mye om Arktis og endringene som har skjedd der og skjer for øyeblikket.

Feltundersøkelser

Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Derfor er geologer helt avhengig av å komme seg ut i naturen for å se på steiner og løsmasser. Ved Institutt for geovitenskap deltar alle studentene i ulike feltkurs, både på land og til havs. Her lærer de å identifisere bergarter, lage geologiske kart og forstå landskapet de befinner seg i.

Istider

Norge har blitt dekket av flere kilometer tykk is gjennom flere istider, slik Antarktis og Grønland er dekket av is i dag. Geologer jobber med å finne ut hvordan slike ismasser har formet dagens landskap. Dette er en viktig brikke i å forstå fortidens og fremtidens klimautvikling. På Institutt for geovitenskap lærer du mye om gamle istider bl.a. i Norge, i Barentshavet og på Svalbard.

Isbreer

Landskapet som vi ser på hver dag har blitt formet av isbreer, som har gravet seg ned i fjellet for å skrape ut fjorder og fjord daler, men også for å avsette morener, sandurer og kvikkleire. Geologer undersøker hvordan isbreer ‘fungerer’ i dag. De bruker så denne kunnskapen til å tolke landskapet i Norge som ble formet for over 10 000 år siden og hvordan breene så ut på denne tiden. Hvor tykke har de gamle breene vært? Når lå de over områdene vi lever i nå og når forsvant de derfra? Hvilke avleiringer har de avsatt? Er det trygt å bygge hus på disse avleiringene? Ved Institutt for geovitenskap lærer du mye om isbreer i dag og isbreenes fortid, slik at du kan forstå landskapet rundt deg bedre.

Polarforskning

Polområdene spiller en nøkkelrolle i verdensklimaet og gjennomgår for tiden store endringer ved at breene minker og sjøisen smelter. Slikt har også skjedd i fortiden og geologer jobber med å finne ut når, hvorfor og hvor fort slike endringer har skjedd før. På Institutt for geovitenskap lærer du om slike endringer i både Arktis og Antarktis.

Kartlegging av land og hav

Ett av hovedverktøyene for en geolog er kart. Dette kan være f.eks. kart over landområder, som viser hvor man finner ulike bergarter, råstoffer eller avsetninger etter fjellskred. Lignende kart finnes også for havbunnen. De kan f.eks. ‘fortelle’ hvordan havbunnen ser ut, om det er elvesletter eller bratte fjellsider ‘der nede’. Ved Institutt for geovitenskap lærer studentene å lage kart som inneholder informasjon om både land- og havområder.

Havstrømmer/oseanografi
Alle har hørt om Golfstrømmen og at det er et mildt klima i Norge fordi Golfstrømmen transporterer varmt vann nordover. Men, dette har ikke alltid vært tilfelle. Geologer jobber med å rekonstruere Golfstrømmens historie. På Institutt for geovitenskap kan du lære hvordan dette gjøres og hvordan Golfstrømmen har endret seg i fortiden.
Forskningstokt
Havbunnen inneholder mye spennende informasjon om jordens utvikling og historie. I og med at havbunnen kan være opptil flere tusen meter dyp er det ikke mulig å ‘bare gå dit’. Derfor drar geologer på forskningstokt for å samle inn informasjon om havbunnen. Ved Institutt for geovitenskap har vi tilgang til moderne forskningsskip, som f.eks. forskningsfartøyet Helmer Hanssen, som gjør det mulig å undersøke vannmassene i havet, samt havbunnens overflate og indre. Det er ikke mange studenter i verden, som har mulighet til å dra på tokt med et slikt skip under studiene sine.
Havbunnsforskning
Havbunnen ‘skjuler’ mange hemmeligheter. Den kan f.eks. ‘fortelle’ deg noe om fortidens klima og miljø – hvor stor var isen som dekket Norge, Barentshavet og Svalbard under siste istid? Når forsvant den og hvor fort skjedde det? Den kan også ‘fortelle’ noe om naturkatastrofer ved at store deler av havbunnen har sklidd ut mot dypet. Videre kan den ‘fortelle’ deg noe om naturlige gasslekkasjer. Dette er bare noen få temaer, som geologer jobber med. Du kan lære om alle disse temaene, og mange flere temaer innen havbunnsforskning ved Institutt for geovitenskap.
Dataprosessering

I tillegg til å være ute i felt eller på tokt jobber geologer også mye foran datamaskin. For å kunne bruke dataene, som de har samlet inn og for å lage kart, må geologer ofte prosessere disse. Ved Institutt for geovitenskap lærer du dataprosessering og bruk av ulike programvarer for å fremstille dataene.

Olje og gass
Olje og gass har i stor grad bidratt til Norge sin rikdom, samt forsyning av mange mennesker med energi rundt omkring i verden. I tillegg er olje nødvendig for å lage mange ting, som vi bruker i hverdagen. Geologer jobber med å finne olje- og gassforekomster og hjelper til med å utvinne disse. Ved Institutt for geovitenskap lærer du om leting av olje og gass, og du kan lære om hvordan dette kan gjøres på en så miljøvennlig måte som mulig. Ved forskningssenter for arktisk petroleumseksplorasjon (www.arcex.no) ved instituttet jobber flere forskere og studenter innenfor dette temaet.
Energi og miljø
Menneskene er avhengige av energi for å få samfunnet til å gå rundt. Men, økt bruk av energi fører også til utfordringer for miljøet. Geologer bidrar til å finne løsninger, som hjelper både til å finne energiressurser, men også til å påvirke miljøet på minst mulig måte. På Institutt for geovitenskap lærer du om dette.
Teknologi
Geologer er ofte avhengig av datainnsamling på land eller på havet. Mye data samles inn med toppmoderne teknologi, som f.eks. satellitter og annet fjernmålingsutstyr, moderne forskningsskip eller instrumenter, som f.eks. plasseres på havbunnen i lengre perioder for å måle prosesser, som foregår der. Studenter og medarbeidere på Institutt for geovitenskap bruker mange moderne instrumenter for å samle inn data og for å bearbeide disse.
Naturlige gasslekkasjer
Mange fordypninger på havbunnen viser at gass har lekket ut eller lekker ut av undergrunnen. Slike gasslekkasjer kan f.eks. forårsake klimaendringer eller naturkatastrofer. Geologer jobber med å forstå blant annet hvor, når og hvorfor gass lekker ut av undergrunnen. Institutt for geovitenskap er vertskap for et norsk senter for fremragende forskning (www.cage.uit.no) hvor mange titalls forskere jobber med å forstå grunner og mekanismer av naturlige gasslekkasjer fra undergrunnen, og hvordan disse har påvirket klima og miljø i fortiden, men også hvordan dette kan påvirke klima og miljø i fremtiden.
Laboratorieanalyser
Geologer samler inn mye materiale, når de er på feltarbeid eller på tokt. Mye av det innsamlede materialet kan ikke analyseres i felt. Derfor kan geologer tilbringe en god del tid på laboratoriet. Studerer du ved Institutt for geovitenskap, vil du ha ulike kursøvelser på laboratoriet. Om du liker å arbeide på laboratoriet kan du velge prosjektoppgaver og masteroppgaver der du skal bruke ulike instrumenter og teknikker på geologilaboratoriet.
Undervisning
Du må lære mye når du vil bli geolog. Dette betyr at du har mye undervisning. Noe av denne undervisningen er helt grunnleggende, men mye av undervisningen er basert på nyere og pågående forskning ved Institutt for geologi. Undervisningen skjer både som forelesninger, øvelser, seminarer, feltkurs, tokt, hjemmeoppgaver, laboratoriearbeid og arbeid foran PC’en. Tar du et studium ved Institutt for geovitenskap får du en bred oversikt over mange aspekter innen geologi. Dette gjør deg fleksibel til å velge blant mange ulike jobber etter endt studium.
Veiplanlegging

Hvorfor ligger en vei der den ligger? Veldig ofte er beliggenheten av en vei avhengig av geologien i området. Kan vi bygge en vei langs fjorden, eller er det fare for fjellskred eller skred i vannet nedenfor veien? Er det mulig å bygge en tunnel gjennom et fjell? Geologer må finne svar på disse spørsmålene. Ved Institutt for geovitenskap lærer du mye om fjellene og fjordene, spesielt i Nord-Norge.

Livets utvikling på Jorden
De eldste livstegn på Jorden har blitt funnet i steiner som er ca. 3,5 milliarder år gamle. Siden da har det vært en stor utvikling, som har ført frem til dagens mangfold av dyr, planter og mennesker. Denne utviklingen har imidlertid vært avbrudd av gjentatte katastrofer, der store deler av livet har blitt utryddet. Ved Institutt for geovitenskap lærer du om livets utvikling på Jorden over tid.

Les mer om vårt bachelorstudium i geologi her!


Lik oss på Facebook!

Forsiden til Institutt for geologi


Ansvarlig for siden: Kai Mortensen
Sist oppdatert: 18.01.2017 15:52
















Følg Helsefak på Facebook

Skip to main content