Velkommen til Senter for karriere og arbeidsliv
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Kandidatundersøkelser ved UiT Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitet gjennomfører jevnlig undersøkelser som kartlegger tidligere studenters tilknytning til arbeidslivet.

Tidligere studenter ved UiT Norges arktiske universitet er generelt fornøyde med utdanninga, viser en ny undersøkelse fra 2017. Foto: Lars Nordmo

Kandidatundersøkelsen 2017 ved UiT Norges arktiske universitet viser at et flertall av studentene blir igjen i landsdelen etter utdannelsen ved UiT, og at over halvparten får jobb før de er ferdig med studiene.

Kandidatundersøkelsen legges fram i dag, og viser at 78 prosent av de uteksaminerte studentene er i jobb. Det er en liten nedgang fra forrige undersøkelse i 2015, samtidig øker andelen som oppgir at de studerer videre.  

– Årets undersøkelse viser at 71 prosent av studentene ved UiT blir igjen i Nord-Norge etter utdannelsen. 64 prosent av disse kommer fra Nord-Norge. Det betyr at landsdelen har en nettotilflytting på syv prosent, sier Ann-Katrine Johnsen, prosjektleder for undersøkelsen og rådgiver på Senter for karriere og arbeidsliv (SKA) ved UiT.

Kandidatundersøkelsen fra 2015 viste at 74 prosent av kandidatene var fra Nord-Norge, mens 64 prosent av kandidatene i den ferske undersøkelsen var fra Nord-Norge.

– At syv av ti studenter blir igjen i landsdelen etter studiene, og at vi har en nettotilflytting, er utrolig flott. Det er jeg kjempeglad for. Nordnorsk næringsliv har veldig bruk for kandidatene våre i fremtiden, sier Wenche Jacobsen, prorektor for utdanning ved UiT.

Hun sier samtidig at UiT bør undersøke videre hvorfor noen færre er i jobb i år enn ved forrige undersøkelse.

– Dette skyldes blant annet at flere tar videreutdanning, men hvis det også skyldes mangel på relevante jobber bør vi samarbeide tettere med næringslivet om dette.

Halvparten får jobb i Troms

Den ferske undersøkelsen viser at det tar mindre enn tre måneder å få jobb for åtte av ti kandidater, og at over halvparten får jobb før de er ferdige på UiT. Det er en liten økning fra 2015. Hele én av ti blir headhuntet til jobber, eller får jobb uten å søke.

Årets undersøkelse er ikke direkte sammenlignbar med 2015-undersøkelsen. Det skyldes at UiT fusjonerte med Høgskolen i Narvik (HiN) og Høgskolen i Harstad (HiH) i fjor, og at kandidater med avsluttet grad herfra i perioden høst 2013, 2014 og 2015 derfor er inkludert i årets undersøkelse. Ingen kandidater fra HiN eller HiH var med i forrige undersøkelse.  

Den ferske kandidatundersøkelsen viser at 48 prosent av kandidatene jobber i Troms, 12 prosent i Nordland og 11 prosent i Finnmark. 8 prosent jobber i Oslo, mens bare 0- 3 prosent får jobb i andre fylker.  

LES OGSÅ: Fornøyde studenter rett ut i jobb

Fornøyde med utdanninga

I likhet med i forrige kandidatundersøkelsene svarer studentene at de alt i alt er tilfredse med utdannelsen ved UiT (82 prosent).  

– Dette er et veldig viktig funn. Studentenes tilfredshet over utdannelsen er også noe som har holdt seg stabilt i flere år, sier Jacobsen.

Likevel skulle studentene ønske at studiene var enda mer orientert mot arbeidslivet, og at de hadde mer praksis underveis i studieløpet.

FAKTA KANDIDATUNDERSØKELSEN 2017

  • Utført av Senter for karriere og arbeidsliv ved UiT og Kantar TNS, i tidsrommet 15.01- 05.04.17. Basert på 2271 svar.
  • Alle kandidater som fikk et gradsvitnemål på bachelor-, master eller PhD-nivå eller fullført et profesjonsstudium fra UiT, Høgskolen i Narvik (HiN) og Høgskolen i Harstad (HiH) i perioden høst 2013 – 2015, ble inkludert i undersøkelsen.
  • 30 prosent jobber i privat sektor og 2/3 i offentlig virksomhet. 
  • Troms har hatt en netto tilflytting på 12 prosentpoeng, mens Nordland har hatt en «avgang» på 4 prosentpoeng. Om lag like mange jobber per 15.1. 2017 i Finnmark som andelen som har Finnmark som sitt hjemfylke.
  • 78 prosent fullførte graden sin på normert tid.
  • Nesten «samtlige» av kandidatene fra Jurfak (93 %) og med en 5-årig master (90 %) oppgir at er i arbeid.  Kandidatene fra Helsefak (UiT) og institutt for helse og sosialfag (HiH) oppgir i størst grad at de er midlertidig ansatt. 

– Det forstår jeg godt, og det må UiT jobbe videre for å forbedre. Vi må få tettere kontakt med arbeidslivet. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre kvaliteten på utdannelsen, sier Jacobsen.

Johnsen påpeker at Arbeidslivsdagen, som arrangeres ved UiT i dag, er ett av arrangementene som kan bidra til at studentene får tettere kontakt med næringslivet.

– Her kan de komme i kontakt med over 80 ulike bedrifter. Kanskje kan dette føre til sommerjobb, jobb etter studiene eller oppgaveskriving i samarbeid med bedrifter. Undersøkelsen viser tydelig at kandidatene vektlegger kontakt og samarbeid med arbeidslivet under studiene som viktige, både for å få jobb og som en del av kompetansen de anvender i arbeid. Det er veldig positivt at så mange som 86 % opplever utdanningen sin som relevant eller svært relevant for sin nåværende jobb, sier hun.

LES OGSÅ: UiT-studentene får relevante jobber

Stort behov for arbeidskraft i framtida

Ting tyder på at det i enda større grad enn i dag blir behov for kompetansen til studenter ved UiT. Det nyeste Konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at det er behov for 25.000 flere arbeidstakere i Nord-Norge innen 2030.

Ikke overraskende viser rapporten at det særlig vil bli behov for helse- og utdanningspersonell. I dag er det stor mangel på folk med høyere utdanning i de nordnorske byene.

– Potensialet i landsdelen er stort, men vi må ha folk for å kunne realisere det ut, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i Sparebank 1 Nord-Norge i en pressemelding.            

Publiseres også i webportal

Nytt av året er at alle resultatene fra Kandidatundersøkelsen 2017, også på studieprogramnivå, er gjort tilgjengelig i en webportal på Kantar TNS sine sider. 

Ifølge Johnsen skal dette gjøre det enklere for studenter, forelesere og andre interesserte å finne resultater som er relevante for dem. 

- For UiT har Kandidatundersøkelsen et stort potensial i det interne arbeidet med studiekvalitet, på samme måte som Studiebarometeret. Informasjonen fra disse to undersøkelsene gir spennende og viktig informasjon for universitetet. Studiebarometeret gir en tilbakemelding på hva studentene vurderer underveis i sine studier, mens Kandidatundersøkelsen viser hva våre tidligere studenter vurderer - fra et arbeidslivsperspektiv. 

Medieoppslag om kandidatundersøkelsen 2017:

 

Kandidatundersøkelser ved UiT:

 Kontaktperson: Ann-Kathrine Johnsen

Skip to main content