Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø   Studieplanen er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø, § 3, og vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet 30.1.2012. Studieplanen erstatter “Utfyllende regler for graden ph.d. ved Det juridiske fakultet”, som var vedtatt av fakultetsstyret 19.12.05, sist revidert 22.02.10. Studieplanen ble sist endret av fakultetsstyret den 1.6.15.

 

§ 1. Virkeområde

Doktorgradsutdanningen ved fakultetet tar sikte på å lede frem til graden ph.d. i rettsvitenskap.

 

§ 2. Overordnet læringsutbytte ved fullendt ph.d. utdannelse

Kunnskap

En ph.d. i rettsvitenskap er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde. Vedkommende behersker fagets vitenskapsteori, og er i stand til å treffe kvalifiserte valg med hensyn til egen metodisk tilnærming. En ph.d. i rettsvitenskap kan bidra til utvikling av ny kunnskap innenfor sitt fagområde.

 

Ferdigheter

En ph.d. i rettsvitenskap kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Vedkommende kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor sitt fagområde.

 

Generell kompetanse

En ph.d. i rettsvitenskap kan identifisere relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet. Vedkommende kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid samt delta i debatter gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler.

 

Utdanningen kvalifiserer til stillinger hvor det stilles høye krav til rettsvitenskapelig innsikt og analytisk tenkning.

 

§ 3. Ansvar for doktorgradsutdanningen

Styret ved Det juridiske fakultet har det overordnede ansvaret for ph.d.-programmet i rettsvitenskap. Forskningsutvalget ved fakultetet har ansvaret for den daglige driften.

 

§ 4. Doktorgradsutdanningens innhold og omfang

Doktorgradsutdanningen i rettsvitenskap omfatter:

  • Gjennomføring      av et selvstendig forskningsarbeid svarende til 150 studiepoeng.
  • En godkjent      opplæringsdel på 30 studiepoeng.

 

Det skal legges til rette for at stipendiatene deltar aktivt i forskermiljøet, nasjonalt og internasjonalt. Stipendiatene oppfordres også til å drive faglig formidling som er relevant for sitt doktorgradsarbeid. 

 

§ 5. Opptakskrav til ph.d.-program i rettsvitenskap

Søkeren må ha graden cand. jur. eller 5-årig mastergrad i rettsvitenskap med gode karakterer. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjenne annen eksamen som grunnlag for opptak. Utdanningen må være av en slik art at det kvalifiserer for utføring av doktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp på doktorgradsstudiet må søkeren også dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning.

 

§ 6. Søknaden

Søknad om opptak skrives på eget skjema og sendes fakultetet v/forskningsutvalget.

For informasjon om søknadens innehold, se forskriftens § 6.

 

Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 10 sider, og skal inneholde informasjon som:

 

  • Dokumenterer      at søkeren har tilstrekkelig kjennskap til forskningsområdet.
  • Faglige      problemstillinger som er klart fremstilt og tilfredsstillende avgrenset.
  • Hvilken      metodisk tilnærming søkeren planlegger å anvende.
  • Hvilke      samfunnsmessige behov avhandlingsarbeidet tar sikte på å ivareta.

 

§ 7 Opptakskomite

Det er forskningsutvalget ved fakultetet som treffer avgjørelse om opptak.

 

§ 8 Opptak til ph.d.-emner

Alle stipendiater ved fakultetet blir automatisk oppmeldt til den obligatoriske opplæringen, se § 10.

 

§ 9. Avtale

Doktorgradsavtalens del A, B og C utarbeides ved fakultetet med utgangspunkt i søknad om opptak og forskningsutvalgets vedtak.

 

§ 10 Opplæringsdelen

Opplæringsdelen av forskerutdanningen i rettsvitenskap består av seks emner på til sammen 30 studiepoeng. Formålet med opplæringsdelen er å gi et godt faglig grunnlag for avhandlingsarbeidet til den enkelte stipendiat.

 

Opplæringsdelen består av følgende emner:

JUR-8001: Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk                                                  2 sp.

[1]JUR-8008: Examination of the Role and Ethics of the Law. Introduction to the

Scandinavian model.                                                                                                                                 2 sp.

JUR-8002: Rettsvitenskapens vitenskapsteori                                                                                            6 sp.

JUR-8003: Rettsvitenskapelige metoder                                                                                       6 sp.

JUR-8004: Rettsvitenskapelig avhandlingsskriving og kommunikasjon                      6 sp.

JUR-8005: Rettsvitenskapens internasjonale perspektiver                                              4 sp.

JUR-8006: Kildesøk, nasjonale og internasjonale konferanser og nettverksbygging             6 sp.

 

Det er utarbeidet emnebeskrivelser for de enkelte emnene.

 

Opplæringsdelen er obligatorisk for alle stipendiater som er tatt opp til forskerutdanningen. Opplæringsdelen skal gjennomføres i tråd med stipendiatens godkjente fremdriftsplan for forskerutdanningen (jf. forskriftens § 6), normalt i løpet av de to første årene. Søknad om endringer i godkjent plan for opplæringsdelen skal utarbeides i samråd med hovedveileder og avgjøres av forskningsutvalget ved fakultetet.

 

Fakultet har ansvaret for å gi alle stipendiater som er tatt opp på ph.d.-programmet et relevant tilbud om opplæring på høyt internasjonalt nivå. Dersom fakultetet ikke selv kan gi relevant tilbud, skal forholdene legges til rette for at stipendiatene får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner/enheter som gir godkjent ph.d.-utdanning.

 

Dersom det er flere søkere til eksterne forskerutdanningskurs enn fakultetet har plasser, skal forskningsutvalget ved fakultetet prioritere søkerne. De som er tatt opp på ph.d.-programmet og ikke har fullført opplæringsdelen skal ha fortrinnsrett. Forskningsutvalget skal ellers legge vekt på følgende kriterier:

 

  • Avhandlingstema      sett i relasjon til tema på kurset.
  • Tidligere deltakelse      på seminar/tidligere forskningsopphold andre steder.

 

Undervisningen på opplæringsdelen foregår på norsk eller engelsk.

 

Undervisningen skal legges opp med stor grad av medvirkning fra stipendiatene. Av undervisningsformer som skal benyttes, inngår veiledning, forelesninger, leseseminarer, skrivekurs, prosjektpresentasjoner og andre typer seminarer. Det er fastsatt egne retningslinjer for de ulike undervisningsformene.

 

Det skal fastsettes et anbefalt pensum for det enkelte emne. Noe av pensumet bør omfatte grunnleggende litteratur innen emnet, mens en del bør settes av til aktuelle problemstillinger innen emnet.

 

Godkjenning av gjennomført opplæringsdel

For å få levert avhandlingen til bedømmelse, må emnene i opplæringsdelen være fullført og godkjent, herunder skal stipendiaten levere inn og få godkjent et notat hvor han/hun reflekterer over læringsutbyttet fra de gjennomførte emnene og betydningen de har hatt for avhandlingsarbeidet.

 

Søknad om å få godkjent opplæringsdelen avgjøres av leder av forskningsutvalget. Deltagelse på eksterne seminarer, kurs, forelesninger og lignende som stipendiaten mener kan inngå som en del av studiet, må godkjennes på forhånd.

 

Klage i sak om godkjenning av gjennomført opplæringsdel som er truffet av forskningsutvalgets leder, avgjøres av dekan.

 

For å få godkjent opplæringsdelen må kandidaten ha levert minst ett skriftlig arbeid på 15-20 sider i løpet av opplæringsdelen. Det skriftlige arbeid må ha en form og et innhold som gjør at det fremstår som ferdig til publisering i et juridisk fagtidsskrift. Arbeidet kan gjerne være tilknyttet avhandlingens tema eller metodikk. Har kandidaten publisert arbeidet i en publiseringskanal som finnes på Universitets- og høgskolerådets oversikter, er kravet om skriftlig arbeid oppfylt. Hvis kandidaten har utformet et skriftlig arbeid som ikke er publisert, må dette godkjennes av kandidatens veileder (e). Arbeidet kan skrives sammen med andre ph.d.-studenter.

 

 

 

 

§ 11 Utstyr

Fakultetet skal legge til rette for at interne stipendiater får tilgang til kontorplass, faglitteratur, kan foreta faglige reiser og delta på eksterne seminar. Det gjøres blant annet ved at det årlig settes av midler (annuum) som den enkelte kan benytte til slike formål.

 

§ 12. Avhandlingen

Avhandlingen utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen skal innleveres på norsk/nordisk eller engelsk. Innlevering på annet språk kan ikke skje uten forhåndsgodkjenning.

 

Det er utarbeidet en egen emnebeskrivelse for avhandlingen.

 

§ 13. Veiledning

I forbindelse med søknad om opptak kan stipendiaten foreslå veileder(e). Forskningsutvalget oppnevner veileder(e). Veiledningsarbeidet skal normalt utgjøre 280 timer. Veiledningstiden kan utvides etter søknad.

 

Ønsker stipendiaten eller veileder endringer i veiledningsforholdet, skal dette tas opp med

forskningsutvalget. Forskningsutvalget kan oppnevne ny(e) veileder(e).

 

§ 14. Kvalitetssikring og rapportering

Stipendiaten og veileder(e) skal hvert år avgi skriftlig rapport om fremdriften i prosjektet til fakultetet. Slik rapportering skal skje på eget skjema som er utarbeidet av forskningsutvalget. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal stipendiaten ha en årlig medarbeidersamtale med forskningsutvalgets leder.

 

Fakultetsstyret godkjente 6. juni 2011 Prosedyrer for kvalitetssikring av ph.d.-program i rettsvitenskap, se http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/260446/Nye%20prosedyrer%20for%20kvalitetssikring%20av%20ph.d.-program%20vedtatt%20060611.pdf

 

 

§ 15. Innlevering

Søknad om å få avhandlingen bedømt skjer ved innlevering i Universitetets innleveringsportal Munin. Fakultetet sørger for å få avhandlingen trykket.

 

§ 16. Oppnevning av bedømmelseskomité

Bedømmelseskomité oppnevnes av dekan.

 

 

§ 17 Enstemmig innstilling

En enstemmig komitéinnstilling sendes dekan for godkjennelse. Dersom dekan finner at det er gjort feil i innstillingen av betydning for hvorvidt avhandlingen finnes verdig til å forsvares for graden ph.d., skal saken behandles av fakultetsstyret.

 

§ 18 Delt innstilling

Delt innstilling behandles i fakultetsstyret, etter først å ha vært behandlet i forskningsutvalget. Dersom det er behov for nærmere avklaring, kan komiteen kontaktes, eventuelt kan to nye sakkyndige oppnevnes. De må ikke tidligere ha hatt befatning med avhandling, og de må ikke være ansatt ved Universitetet i Tromsø. Disse sakkyndige skal ikke tre sammen som komité, men gi hver sine vurderinger av avhandlingen og konkludere med et klart votum. Ph.d.-kandidatens merknader vedlegges.

 

Ph.d.-kandidaten skal underrettes om de saksbehandlingsskritt fakultetsstyret eller dekan foretar.

 

§ 19. Prøveforelesning

Ph.d.-kandidaten skal holde en offentlig prøveforelesning over oppgitt emne.

 

Tema for prøveforelesning over oppgitt emne fastsettes av bedømmelseskomiteen, og kunngjøres for ph.d.-kandidaten 10 arbeidsdager før forelesningen.

 

Prøveforelesningen skal være på 45 minutter. I tillegg skal det settes av inntil 15 minutter til spørsmål fra bedømmelseskomiteen og andre.

 

 

 

 

 

 

 

 



[1]   Ph.d.-studentene skal delta på enten JUR-8001 (undervisning på norsk) eller JUR-8008 (undervisning på engelsk).