Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Studentenes rolle i kvalitetsarbeidet

Kvalitetssikringsarbeidet forutsetter et tett og godt samarbeid med studentene. Ved UiT Norges arktiske universitet skal studentene delta og bidra i kvalitetsarbeidet i forbindelse med vurderinger, beslutninger og vedtak gjennom deres representasjon i universitetets beslutningsorgan på alle nivå, herunder eksempelvis fakultetsstyret, instituttstyrene, programstyrene og annen faglig ledelse, studentstyret og læringsmiljøutvalget. I tillegg skal studentene ha en nøkkelrolle gjennom å bidra med innspill i forbindelse med studentevalueringer av enkeltemner og studieprogram, samt andre undersøkelser som initieres ved UiT Norges arktiske universitet.


I det daglige er det viktig med tilbakemeldinger mellom studenter og lærere uten at dette behøver å være formalisert slik at tiltak kan iverksettes raskt. Dersom det derimot synes å være behov for mer omfattende tiltak, må problemene løses gjennom en formalisert saksgang. 

Dersom du opplever at evalueringene ikke fører fram, anbefaler vi at du tar kontakt med tillitsvalgt på ditt kull og studieprogram. Du finner en oversikt her.

Ved omfattende kvalitetssvikt, kan du ta direkte kontakt med instituttleder ved ditt institutt. Oversikt over dette finnes på det enkelte institutts hjemmeside.

Formål med evalueringene

Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag for å planlegge og gjennomføre studiekvalitetsmessige forbedringer. Studentene skal sikres mulighet til å gi tilbakemeldinger på hvordan de opplever utdanningskvaliteten. Dialog og forbedringsvilje bør derfor stå i fokus i den daglige kontakten mellom studenter og ansatte. I tillegg skal det gjennomføres systematiske interne og eksterne evalueringer om hvordan utdanningskvaliteten vurderes av studenter, fagmiljø og yrkesliv. 

Omfang av evalueringene

Evalueringene skal gjennomføres etter en fastsatt syklisk plan. Innholdet i evalueringene må balanseres i forhold til at de skal gi et tilstrekkelig grunnlag for analyse og beslutninger, samtidig som de ikke må være for omfattende. Antallet evalueringer pr studieår må også avveies.  

Hvilke evalueringstyper finnes det?

Dialogbasert evaluering: Timeplanfestet evalueringsmøte som holdes med hele studentgruppen eller med en evalueringsgruppe, eks tillitsvalgte og hvor studentene er i flertall. Sistnevnte modell anbefales fordi anonymitet da kan ivaretas i større grad enn når hele gruppen er samlet. De evalueringsansvarlige studentene har da ansvar for å representere hele studentgruppen. Dialogbasert evaluering dokumenteres gjennom skriftlig oppsummering som gjøres tilgjengelig for studentene.

Skriftlig evaluering: Det anbefales elektronisk gjennomføring ved bruk av QuestBack eller Fronter. I skriftlige studentevaluering skal anonymitet ivaretas. Spørreskjemaet må være tilpasset det aktuelle emnet/studieprogrammet. Data fra skriftlige evalueringer sammenfattes og gjøres tilgjengelig for studentene.

Underveisevaluering: Evaluering som gjøres underveis i et emne eller praksisperiode. Hensikten er å kunne avdekke eventuelle forhold som kan forbedres i den aktuelle undervisningsperioden.  

Sluttevaluering: Evaluering som gjøres etter avsluttet emne, praksisperiode eller studieprogram.

Faglærers evaluering: Den eller de som har gjennomført undervisningen på emnet, eller har ansvar for et emne eller praksisperiode.

Ansvar og myndighet

Fakultetet har det overordnete ansvar for at det utarbeides årlige evalueringsplaner. Fakultetet er også ansvarlig for å gjennomføre eksterne evalueringer og for å iverksette større evalueringer ved behov, eller på oppdrag fra universitetsstyret.

Instituttene har ansvar for å evaluere, følge opp og iverksette tiltak for de emner/utdanninger de har ansvar for. Oppgaver som instituttet er ansvarlig for, kan delegeres til den faglige programledelsen for de enkelte studieprogrammene. Den faglige programledelsen er ansvarlig for å gjennomføre årlige  studieprogramevalueringer.

Beskrivelse av de forskjellige evalueringsformene

Emneevaluering: Emneevalueringen består av to deler, student- og faglærerevaluering. Evaluering omfatter ett enkelt emne, delemner (kurs) eller av flere emner som det er naturlig å sammenfatte i én evaluering. Innholdet i evalueringen er beskrevet i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT, del 3, s. 18 - 19. De enkelte institutter utarbeider strukturerte maler tilpasset sine utdanninger.

Ved emneevalueringer anbefales det å velge dialogbasert evaluering i form av møter mellom evalueringsansvarlige studenter og faglig tilsatte hvor studentene er i flertall. På bakgrunn av referat og analyser, utarbeides det en rapport som vil danne grunnlag for vedtak i programledelsen/instituttet med tiltak som skal gjennomføres. En hensiktsmessig frekvens på møtene er en gang per semester. Der det anses mest hensiktsmessig, kan likevel skriftlig (elektronisk) evaluering velges. Den skriftlige evalueringen vil i så tilfelle være grunnlag for rapport med forslag til tiltak. Elektroniske evalueringer gjennomføres anonymisert gjennom QuestBack eller Fronter.

Praksisevaluering: Praksisevalueringen består av tre deler, studentenes underveisevaluering, praksisstedets selvevaluering og faglærers evaluering av praksis. Innholdet i evalueringene er beskrevet i  Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT, del 3, s. 19 - 20. De enkelte institutter utarbeider strukturerte maler tilpasset sine utdanninger og praksisstudier. Programledelsen velger om evaluering skal omfatte én enkelt praksisperiode eller av flere, kortere perioder som det er hensiktmessig å slå sammen i én evaluering underveis i praksisperioden(e).

Studieprogramevaluering: Studieprogramevaluering består av en årlig vurdering av studieprogrammet som helhet, samt en periodisk mer omfattende evaluering (se Ekstern evaluering).  Innholdet i den årlige evalueringen er beskrevet i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT, del 3, s. 20. De enkelte institutter utarbeider strukturerte maler tilpasset sine studieprogrammer. I de årlige studieprogramevalueringene anbefales det å bruke dialogbasert evaluering. Der det anses mest hensiktsmessig, kan likevel skriftlig (elektronisk) evaluering velges.

 

Registrering og rapportering

Alle evalueringer skal dokumenteres skriftlig. Der flere institutter er involvert i studiet/emnet, før behandling i faglig programledelse. Etter at resultatene er analysert, utarbeides det rapport som legges fram for den faglige programledelsen med forslag til tiltak/endringer som skal følges opp. Det utarbeides også en skriftlig tilbakemelding til studentene om oppfølging/endringer som vil bli gjennomført.




Ansvarlig for siden: Verena Woltering
Sist oppdatert: 10.07.2017 10:27