Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Internasjonalt fellesgradssamarbeid

Fellesgrader har vokst fram som en prioritert internasjonal samarbeidsform de siste ti årene. Ordet fellesgrad vekker ulike assosiasjoner og er gjenstand for mange tolkninger og (mis)forståelser. Hva er  en fellesgrad og hvordan utvikler man fellesgradsamarbeid med andre institusjoner?

  1. Hva er en fellesgrad?

  2. Hva er nytten og merverdien av felles gradssamarbeid?

  3. 10 gyldne regler for etablering av felles gradssamarbeid

  4. Regelverk og retningslinjer

  5. Støtteordninger

  6. Lenker til relevante dokumenter - undersøkelser og rapporter

Hva er en fellesgrad?

Et felles gradssamarbeid er et samarbeid der to eller flere utdanningsinstitusjoner går sammen om å eie et felles studieprogram som fører fram til en fellesgrad (joint degree). Det finnes tre alternativer for vitnemål: ett felles vitnemål (joint diploma), eller en kombinasjon av felles vitnemål og et eller flere nasjonale vitnemål, eller kun ett vitnemål fra hver av partnerinstitusjonene. I det siste tilfelle er det da kun studieprogrammet som er felles.

Felles gradssamarbeid er i utgangspunktet basert på samarbeid mellom institusjoner fra forskjellige land. Det er også mulig med norsk-norske gradssamarbeid selv om det ikke er vanlig.

Felles gradssamarbeid blir gjerne holdt for å være den mest integrerte og høyverdige formen for utdanningssamarbeid som finnes. Det nasjonale målet for felles gradssamarbeid er å øke kvalitet og relevans i norsk høyere utdanning. Felles gradssamarbeid gir også mange merverdier. For eksempel kan man samle spisskompetanse som ikke er tilstrekkelig tilstede nasjonalt eller institusjonelt. Videre vil studentutveksling innenfor et felles gradsprogram være sterkere knyttet til forskning og annet akademisk samarbeid enn det som ellers er vanlig; nemlig at utveksling skjer løsrevet fra annen akademisk virksomhet.

Allerede i Bologna-deklarasjonen fra 1999 var felles gradssamarbeid et viktig tema, og Council of Europe/Unesco vedtok i 2004 sine anbefalinger om godkjenning av fellesgrader som et ledd i å stimulere internasjonalt samarbeid og i å etablere og utvikle et felles europeisk høyere utdanningsområde (EHEA). Fra 2006 har felles gradssamarbeid i EU-sammenheng blitt stimulert i form av prosjektstøtteordningen Erasmus Mundus. Deretter fulgte Nordisk ministerråd med sin støtteordning for å opprette nordiske felles-mastergrader.

I Stortingsmelding 14 (2008-2009) ble felles gradssamarbeid utpekt som et sentralt verktøy for å videreføre internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning. Universitets- og høgskolerådet publiserte samme året en håndbok for felles gradssamarbeid. Det er et nasjonalt mål å få flere institusjoner involvert i flere felles gradssamarbeid. I Universitetet i Tromsø sin strategi 2009-2013 står det at hvert fakultet skal delta i minst ett felles gradssamarbeid hver med gode universiteter i løpet av strategiperioden.

 

UiT i fellesgradssamarbeid

Pr 2013 har UiT vært med i to felles gradssamarbeid, og to er under planlegging:

Master’s Degree Programme in Human Rights Practice (Gøteborgs universitet, University of Roehampton) 2008

Master’s Degree Programme in Computational Chemistry (Universitetet i Helsinki, Gøteborgs universitet m. fl 2009)

Master’s Degree Programme in Biodiversity and Systematics (Universitetene I Stockholm, Uppsala, Gøteborg, Århus, København) – under planlegging

Master’s Degree Programme in Northern and Indigenous Innovation (Universitetet i Saskatchewan), under planlegging

Master’s Degree Programme in Environmental Mangagement in the Arctic  (russiske institusjoner: NArFU, MSTU, MSHU) i tidlig planleggingsfase