Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Fagbeskrivelse med pensum 1. avdeling

Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet den 11.06.03 (JF 49-03) jf. studieplan for mastergrad i rettsvitenskap (Vedtatt 11.06.03 av styret for Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift 20.06.03 for studier ved Universitetet i Tromsø). Sist endret av Studieutvalget 28.3.12 (sak SU 21-12), 19.7.12 (sak SU 45-12), 25.06.2014 (sak SU 27-14), 2.11.15, 9.6.16 (sak SU 24-16), 26.06.17 (fullmaktssak SU), 29.11.17 (sak SU 50/17) 21.03.2018 (sak SU 23/18 og 24/18), 06.06.2018 (sak SU 33/18 og SU 34/18), 21.11.2018 (sak SU 73/18)

Første avdeling utgjør første året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen består av ex fac (10 studiepoeng) og innføring i rettsstudiet (40 studiepoeng). I løpet av første semester tar studentene også Eksamen Philosoficum (10 studiepoeng). Ex fac avsluttes med en skriftlig skoleeksamen på slutten av første semester. Innføring i rettsstudiet avsluttes med skriftlig og muntlig skoleeksamen på slutten av vårsemesteret.

 

 

Examen facultatum (Ex.Fac.) – 10 studiepoeng

 

1)            Faglig innhold

Faget er et perspektivfag som skal gi en første innføring i juridisk metode samt en innføring i organiseringen av og verdigrunnlaget for det norske rettssystemet. Faget gir videre en innføring i samspillet mellom rett og samfunn.

2)            Læringsutbytte 

Kunnskap
Etter bestått første avdeling har studenten:

  • god kunnskap om de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet
  • god kunnskap om de grunnleggende prinsipper og det sentrale verdigrunnlaget for rettsstaten
  • god kunnskap om hvordan retten fungerer i et samfunn og om samspillet mellom rett og samfunn
  • god kunnskap om hvorfor og hva det betyr at retten må ha legitimitet
  • god kunnskap om grunnleggende juridisk metode og om prosessen fra rettsgrunnlag til rettsregel. Herunder til hvilke argumenter (rettsgrunnlag) som kan inngå i prosessen og hvilke regler (rettskildeprinsipper) som styrer anvendelsen av disse fram mot standpunkttaking til hva som er gjeldende rett

 

Ferdigheter
Etter bestått første avdeling kan studenten:

  • redegjøre for de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet og for rettsstatens grunnleggende prinsipper og verdigrunnlag
  • forklare hvordan retten fungerer i samfunnet og diskutere forholdet mellom rett og samfunn
  • drøfte problemstillinger knyttet til rettens legitimitet og til rettsutvikling
  • redegjøre for grunnleggende juridisk metode og prosessen fra rettsgrunnlag til rettsregel
  • identifisere rettslige spørsmål og anvende juridisk metode for å komme frem til en rettsregel og et resultat

 

3)            Pensum

  • Synne S. Mæhle, Ragna Aarli, "Fra lov til rett", 2017 - Hele boka med unntak av kap. 1, kap. 12 og kap. 13.
  • Jens E. Skoghøy, “Bruk av rettsavgjørelser ved lovtolking og annen rettsanvendelse”, i Nybrott og odling – festskrift til Nils Nygaard – 2002. (Ligger på Lovdata)

 

 

Innføring i rettsstudiet – 40 studiepoeng

Faget innføring i rettsstudiet inneholder en kombinasjon av offentligrettslige og privatrettslige fag i tillegg til et innføringskurs i folkerett. Offentlig rett betegner de rettsregler som hovedsakelig regulerer statens virksomhet, forholdet mellom de ulike statlige organer og forholdet mellom statlige organer og private. På 1. avdeling er offentlig rett representert med faget statsrett (12 sp). Privatrett handler om den delen av jussen som i hovedsak regulerer rettsforholdet mellom private. På 1. avdeling er privatretten inndelt i fagene familie- og arverett (10 sp.) og avtalerett (10 sp.). Folkerett omhandler rettsreglene som regulerer forholdet mellom statene og mellom statene og andre internasjonale aktører.

 

Statsrett (12 sp.)

 

1)            Faglig innhold

Faget omfatter grunntrekkene i norsk forfatningshistorie fra 1814, herunder hvordan viktige prinsipper kommer til uttrykk i Grunnloven og er utviklet i konstitusjonell sedvanerett. Faget omhandler videre statsmaktens organisering og kompetanse, herunder Stortingets lovgivning, Regjeringens forvaltning og Kongens stilling samt Høyesteretts og Riksrettens dømmende myndighet. Forholdet mellom statsorganene, herunder det parlamentariske system, delegasjon av lovgivningsmyndighet og domstolenes prøvningsrett av lover og forvaltningsvedtak, omhandles også. Det gis videre en oversikt over reglene om borgernes stemmerett, valgsystemet og reglene om statsterritoriet. Domstolenes uavhengige stilling, reglene om utenriksstyre og traktatavslutning i Grunnloven § 115 og reglene om forfatningsendringer behandles også. Faget innbefatter også individets vern etter de statsrettslige regler, først og fremst reglene om ytringsfrihet, religionsfrihet, vernet om den private eiendomsrett, forbudet mot tilbakevirkende lover og legalitetsprinsippet.

 

2)            Læringsutbytte

Kunnskap
Etter bestått første avdeling har studenten:

  • god kunnskap om lovgivningsprosessen, forvaltningens myndighet og domstolenes rolle, med særlig vekt på Høyesterett
  • god kunnskap om forbudet mot tilbakevirkende lover og vernet om den private eiendomsrett
  • kunnskap om legalitetsprinsippet og ytringsfriheten
  • kunnskap om sentrale hendelser i norsk forfatningshistorie
  • kunnskap om maktfordelingens grunnlag, statsmaktens organisering og riksretten
  • kunnskap om Stortingets instruksjonsrett og parlamentarismen
  • kunnskap om kongens stilling

 

Ferdigheter
Etter bestått første avdeling kan studentene:

  • identifisere og løse statsrettslige problemstillinger av praktisk og teoretisk art
  • anvende den juridiske metode for å løse statsrettslige problemstillinger

 

3)            Pensum:

    • Eivind Smith «Konstitusjonelt demokrati», 4. utg. 2017
    • Andenæs/Fliflet «Statsforfatningen i Norge». 11. utg., kap. 5-8. (Disse kapitlene blir trykt opp i kompendium).

 

Familie- og arverett (10 sp.)

1)            Faglig innhold

Familie- og arverett handler om rettsreglene som regulerer forholdet mellom personer i familieforhold og reglene om fordeling av formue etter dødsfall. Familierett omfatter ekteskapsrett, samboerrett og barnerett, og utgjør samlet to tredeler av faget.

Ekteskapsretten omfatter de økonomiske rettsvirkninger av ekteskapet, både under samlivet og ved samlivsbrudd eller død, jf ekteskapsloven del II, samt del III om bidragsplikt. Dette omfatter regler om eierforhold, råderett, underholdsplikt og ansvar for gjeld. Videre omfattes reglene om ektefellers formuesforhold, dvs lovens regler om det verdimessige oppgjøret og om rett til å overta tidligere felles bolig ved samlivsbrudd eller død, og om ektefellenes adgang til i ektepakt å forhåndsavtale den verdimessige deling. Ektepakter om verdideling ved død ses i sammenheng med arverettslige regler. De formelle regler om ekteskapets inngåelse og oppløsning i ekteskapsloven del I behandles ikke.

Samboerretten gir en oversikt over ulovfestede regler om eierforhold, råderett og gjeldsforhold mellom samboere, og om lovens regler om rett til tidligere felles bolig ved samlivsbrudd eller død. I mangel av lovregler står samboeravtaler om oppgjøret ved samlivsbrudd og/eller død sentralt. Sistnevnte ses i sammenheng med arverettslige regler, herunder nye regler om samboeres legalarverettigheter.

Barneretten omhandler barns rettsstilling. På første avdeling er det rettsforholdet mellom barn og foreldre som er tema. Faget omfatter reglene om hvem som, i rettslig forstand, regnes som mor, far og medmor til et barn. Videre blir reglene om foreldreansvar behandlet. Her inngår både hvem som innehar foreldreansvaret og hva dette innebærer av rettigheter og forpliktelser. Reglene for fastsettelse av hvor barnet skal ha sitt faste bosted behandles også. Tilsvarende gjelder reglene om samværsrettens innhold og omfang, samt reglene om vergemål og forsørgelse. Barnevernets subsidiære ansvar inngår ikke som en del av faget da dette behandles i den spesielle delen av forvaltningsretten på andre avdeling.

Arveretten omhandler regler om hvordan verdiene etter en avdød fordeles mellom de som etter lovens arvegangsregler eller avdødes testament er utpekt som arvinger, samt om retten til uskifte som for gjenlevende ektefelle eller samboer. Arverettsreglene skal ses i sammenheng med hva samboere eller ektefeller gyldig kan bestemme om skifteoppgjøret når en av dem dør.

 

2)            Læringsutbytte

Kunnskap
Etter bestått første avdeling har studenten:

  • god kunnskap om hvilke særlige regler som gjelder for ektefellers og samboeres eierforhold, råderett og ansvar for gjeld
  • god kunnskap om ektefellers underholdsplikt og reglene for verdideling ved samlivsbrudd eller død
  • god kunnskap om en ektefelles eller samboers rett til å overta tidligere felles bolig ved samlivsbrudd eller død
  • god kunnskap om hva ektefeller og samboere kan forhåndsavtale om oppgjøret ved samlivsbrudd eller død
  • god kunnskap om foreldreansvar, reglene om barnets bosted og om samværsrett når foreldrene ikke bor på sammen bosted
  • kunnskap om etablering av foreldreskap, vergemål og forsørgelse av barn
  • god kunnskap om lovens regler om fordeling av arv, og om hva og hvordan arvelater selv kan gi bestemmelser om utvelgelse av arvinger, fordeling av verdier eller rett til eiendeler
  • kunnskap om reglene for ektefellebidrag
  • kunnskap om hvilke disposisjoner som anses som testamentariske. (Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner)
  • kunnskap om gjenlevende ektefelles eller samboers rett til å overta førstavdødes formue uskiftet, om gjenlevendes rådighet over uskifteboet og om delingen ved skifte av uskifteboet

 

Ferdigheter
Etter bestått første avdeling kan studenten:

  • identifisere og løse de problemstillinger som oppstår når et ekteskap eller samboerskap opphører ved samlivsbrudd eller død
  • redegjøre for alternativer for hva ektefeller eller samboere kan forhåndsavtale om oppgjøre ved samlivsbrudd eller død
  • identifisere og analysere problemstillinger som oppstår når barnet ikke bor fast sammen med begge foreldre, herunder sammenhengen mellom reglene og betydningen av det overordnede hensyn til barnets beste
  • anvende de grunnleggende arverettslige regler om fordeling av arv etter lov eller testament
  • redegjøre for alternativer for hva en arvelater i ulike livssituasjoner gyldig kan fastsette om arveoppgjøret etter seg

 

3)            Pensum

  • Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten (8. utgave 2016), hele boken med unntak av § 1 - 6, § 8 VII-VIII, § 9 V, § 12 V-VI, § 14 III, §17 VIII, § 18 IV-V, § 20 V og §§ 25-26, samt §§ 29, 30, 31, 32 og 33. Petitavsnitt er ikke pensum.
  • Lena R. L. Bendiksen og Trude Haugli, Sentrale emner i Barneretten 3. utg. 2018, kapittel 1, 2 og 3 i del I, og hele del II.
  • John Aslandn og Peter Lødrup, Arverett, (7.utgave 2018), Pkt 2.1.1, 2.1.2, 2.2, 2.3, 3.1, 3.2, 4.1.1 – 4.1.4, 4.2, 4.4, 5.4.1-5.4.2, 5.5.1-5.5.2, 5.6, 5.7.1, 5.7.2.1, 5.8, 5.9, 6.1, 7.2, 8.1.1-8.1.2, 8.5.1, kap 9 og kap 10. Kompressavsnitt er ikke pensum.

 

 

 

Avtalerett (10. sp.)

1)            Faglig innhold

Avtaleretten deles inn i tre hovedemner, inngåelse av avtaler, tolking av avtaler og reglene om ugyldige avtaler. Reglene om inngåelse av avtaler omfatter fremstilling av hva som menes med et dispositivt utsagn og om hva som skal til for at bindende avtaler er inngått, samt hvordan avtaler kan inngås gjennom fullmakt. I delen som omhandler avtaletolkning behandles først de ulike grunnprinsipper for tolking av dispositive utsagn, og deretter ulike tolkingsregler og tolkningsmomenter. I den delen som omhandler ugyldige avtaler behandles innholdsmangler, habilitetsmangler, tvang, svik og lignende ugyldighetsgrunner. Videre behandles reglene om tilsidesettelse eller endring av urimelige avtaler og avtaler det vil stride mot redelighet eller god tro å gjøre gjeldende.

 

2)            Læringsutbytte

Kunnskap
Etter bestått 1. avdeling har studenten:

  • god kunnskap om hvordan avtaler inngås
  • god kunnskap om tolkning og utfylling av avtaler
  • god kunnskap om sentrale ugyldighetsregler
  • god kunnskap om lemping av avtaler
  • god kunnskap om representasjon, herunder ulike fullmaktstyper
  • kunnskap om hovedprinsipper og utviklingstrekk i kontraktsretten

 

Ferdigheter
Etter bestått 1. avdeling kan studenten:

  • identifisere og løse teoretiske og praktiske avtalerettslige problemstillinger
  • formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger
  • identifisere og formulere verdipremisser som får betydning ved fortolkning av avtalerettslige regler

 

3)            Pensum:

  • Johan Giertsen, Avtaler, 3. utgave, 2014.

 

Folkerett (8 sp.)

1)            Faglig innhold

Tradisjonelt regulerer folkeretten forholdet mellom statene.  I tillegg omfatter moderne folkerett også rettsforholdene for internasjonale organisasjoner, menneskerettigheter og internasjonal strafferett. Sentrale temaer i faget folkerett på 1. avdeling er begrensningene i statenes rett til å intervenere og bruke makt overfor andre stater, reglene om statenes territorium og representasjon, reglene om folkerettslig rettsbrudd og ansvar og regler som omhandler fredelig tvisteløsning. Faget omfatter videre folkerettens rettskildelære, menneskerettigheter, internasjonal strafferett, reglene om internasjonale organisasjoner (særlig FN) og urfolksrett. En rekke av de temaene som behandles i folkeretten, vil bli utviklet videre senere i studiet.

 

2)            Læringsutbytte

Kunnskap
Etter bestått første avdeling har studenten:

  • god kunnskap om folkerettens særpreg og forholdet mellom norsk rett og folkeretten
  • god kunnskap om folkerettens metodelære, særlig om reglene for fortolkning av traktater
  • god kunnskap om forbudet mot intervensjon og bruk av makt
  • god kunnskap om urfolksrett, herunder De Forente Nasjoners konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 1 og 27 og ILO- konvensjon nr. 169 om stamme- og urfolk
  • god kunnskap om reglene vedrørende den rettslige utstrekningen av de ulike havområder og statenes rettigheter i disse, samt kunnskap om den rettslige reguleringen av verdensrommet
  • god kunnskap om vilkårene for at det foreligger en stat
  • god kunnskap om folkerettens subjekter
  • kunnskap om det internasjonale og regionale vernet av menneskerettigheter
  • kunnskap om statens erverv av territorium, statsterritoriets utstrekning, staters kompetanse på eget og andre staters territorium, statsborgerskap samt de rettslige regimene for Antarktisk og Svalbard
  • kunnskap om statenes representanter, deres kompetanse, privilegier og immunitet
  • kunnskap om rettsbrudd og ansvar samt om ordninger og regler for fredelig tvisteløsning, herunder om Den internasjonale domstolen i Haag
  • kunnskap om reglene vedrørende internasjonale organisasjoner, særlig FN
  • kunnskap om internasjonal strafferett, særlig Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

 

Ferdigheter
Etter bestått 1. avdeling kan studenten:

  • identifisere og løse teoretiske og praktiske folkerettslige problemstillinger
  • anvende de sentrale folkerettslige rettskildene i tråd med den folkerettslige rettskildelære

 

3)            Pensum:

  • Morten Ruud og Geir Ulfstein: Innføring i folkerett, (5. utg. 2018):
    • o   Kap. 1
    • o   Kap 3-11
    • o   Kap 12, pkt. 1, 2 og 3
    • o   Kap 13
    • o   Kap 15
    • o   Kap 18-19
  • Mattias Åhrén: “International Human Rights Law Relevant to Natural Resource Extraction in lndigenous Territories — An Overview”, Nordic Environmental Law Journal 2014:1 s. 21-37. (Link til Tidsskriften med artikkel finner du her)
  • Susann F. Skogvang: «Samerett» 3. utg., 2017, pkt. 468 og pkt. 486
  • Lindsay Moir: "Reappraising the Resort to Force", Oregon, 2010, kapittel 2, 30 sider.

 

Artikkelen til Lindsay Moir og Susann F. Skogvang trykkes i kompendium som man får kjøpt på Akademika

 

 

Generell kompetanse

Etter bestått 1. avdeling kan studenten:

  • forstå og redegjøre for rettssystemets grunnleggende oppbygning
  • anvende grunnleggende juridisk metode
  • løse problemstillinger på rettsområdene som inngår på avdelingen individuelt og i samarbeid med andre
  • se sammenhenger mellom fagene på avdelingen, særlig hvordan avtalerettslige problemstillinger oppstår i flere fag
  • kommunisere rettslige resonnementer på rettsområdene som inngår på avdelingen, både skriftlig og muntlig, til fagfellesskapet og allmenheten
  • identifisere og reflektere over noen yrkesetiske problemstillinger som arbeid med fagene på avdelingen kan lede til, og kjenne til måter disse kan håndteres på

 




Ansvarlig for siden: Sunniva Solheim Alvestad
Sist oppdatert: 26.04.2019 14:31