Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Offisiell kommentar til den eksterne evalueringen av NAFKAM, utført av Oxford Research

Vi takker Oxford Research for godt samarbeid under evalueringen av oss. Rapporten gir en grundig oversikt over vår virksomhet, angir hvorvidt NAFKAM oppfyller de krav myndighetene har satt, og gir til slutt en rekke anbefalinger når det gjelder veien videre.

Av direktør Vinjar Fønnebø

 

Helsedirektoratet har nå oversendt sin vurdering av evalueringsrapporten til Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD), og vi finner derfor at tidspunktet er riktig til å komme med en offisiell kommentar til rapportens hovedkonklusjoner og anbefalinger. Vi vil begrense våre kommentarer til de deler av rapporten som omtaler NAFKAMs egen virksomhet: Evalueringsrapporten gir også en vurdering og anbefalinger når det gjelder NAFKAMs overordnede myndigheter og institusjon, men disse finner vi det ikke naturlig å kommentere.

Rapporten konkluderer på overordnet nivå med at NAFKAM har oppfylt sitt mandat på en nøytral måte. Vi produserer forskning med god metodisk kvalitet, og har utviklet en god og informativ informasjonsportal. Forskning og informasjon er våre kjerneaktiviteter, og det er betryggende å få bekreftet at disse holder en høy standard.

Vi er imidlertid ikke glade for at forskningen karakteriseres som ikke optimalt relevant, smal, og på et moderat produksjonsnivå. Vi er heller ikke stolte over at evalueringsrapporten fastslår at vi ikke er tilstrekkelig posisjonert på nasjonalt nivå, og at vårt arbeid med å sikre kjennskap i befolkningen ikke er satt tilstrekkelig i system. Dette er forhold som vi vil gjøre noe med.

 

Samlet sett trekker vi den slutning at NAFKAM produserer forskning og informasjon med god kvalitet uten å verken hemme eller fremme befolkningens bruk av alternativ behandling, men at vi ikke har gjort oss selv nok kjent og relevant på den nasjonale arena.

 

Nedenfor refererer vi de enkelte anbefalingene vedrørende NAFKAMs indre virksomhet i evalueringsrapporten, og knytter deretter våre kommentarer til dem:

 

1. Senteret bør fortsette sitt arbeid.

Denne anbefalingen støtter vi selvsagt, spesielt siden den er begrunnet i følgende utsagn: “NAFKAM framstår som nøytral og faglig solid, og tilknytningen til UiT fremmer legitimitet og tyngde”.

 

2. NAFKAM bør i større grad produsere mer forskning som oppleves som relevant i helsetjenesten og blant alternativbehandlerne.

Denne anbefalingen støtter vi også, og har umiddelbart tatt grep for å øke produksjonen av systematiske oversikter. I tillegg vil vi søke en økt og jevnere dialog med fagdirektørene i helseforetakene, Allmennlegeforeningen, samt de alternative behandlernes medlemsorganisasjoner. Dette gjøres for å sikre at vår forskning opprettholder en høy grad av relevans for de nevnte gruppene,

 

3. NAFKAM bør på nytt vurdere om ressursbehovene på lang sikt ved drift av Register for eksepsjonelle sykdomsforløp og et planlagt klinisk kvalitetsregister for alternativ behandling, står i et rimelig forhold til forventet nytte av disse registrene.

Ressursbruken til langsgående prosjekter som vårt Register for eksepsjonelle sykdomsforløp vurderes allerede regelmessig. Vi har bestemt oss for å fortsette driften av dette registeret, og er derfor glade for at Helsedirektoratet uttaler følgende med hensyn til nettopp dette registeret: “Direktoratet er for øyeblikket ikke rede til å be om at dette registeret avvikles, men vi er enig i at Nafkam skal tenke seg nøye om før nye registre opprettes.” Planleggingen av et klinisk kvalitetsregister for alternativ behandling vil fortsette. Når vi har full oversikt over hvilke ressurser NAFKAM eventuelt må sette inn til etablering og drift av dette, vil en endelig avgjørelse om oppstart eller ikke bli fattet. 

 

4. Forskningens kvalitet bør økes ved at en søker publisering i generelle medisinske tidsskrifter, ved at man fortsatt deltar i konkurransene om eksterne forskningsbevilgninger, ved at man integrerer bedre i senteret de eksterne forskerne som har bistilling der, og ved at man legger avgjørende vekt på å benytte gyldige metoder i studier av de alternative behandlingenes effekt, også der man velger å studere behandlingene som en helhetlig «pakke» eller behandlingssystem.

Denne anbefalingen synes å antyde at NAFKAM ikke legger sterk nok vekt på å benytte “gyldige metoder” i sin forskning. Vi har utviklet en internasjonalt anerkjent forskningsstrategi for feltet alternativ behandling som er nyttig for å forstå forskningstilnærmingen, men de forskningsmetodene som skal benyttes, er de samme som brukes innenfor øvrig forskning. Vi tilstreber alltid “forskning med god metodisk kvalitet”, slik evalueringsrapporten for øvrig anerkjenner i sine overordnede vurderinger. Det vil vi fortsette med.

 

5. NAFKAM bør i forskningen i større grad enn til nå søke samarbeid med sykehus og kommunehelsetjenesten.

Denne anbefalingen støtter vi også, og som nevnt under anbefaling nummer to vil vi søke en økt og jevnere dialog med fagdirektørene i helseforetakene og Allmennlegeforeningen.

 

6. Det nå er på høy tid at NAFKAM i større grad beveger seg ut på den nasjonale arena og tar del i debatten innen sitt forskningsfelt.

Denne anbefalingen støtter vi også. Vi vil samtidig understreke at NAFKAM har et pågående samarbeid og/eller dialog med en rekke sentrale aktører i samfunnet så som pasientforeninger, Forbrukerombudet, Statens Helsetilsyn, Legemiddelverket, Kunnskapssenteret osv. Vi opplever derfor at vi har hatt en viss eksponering allerede, men innser at vi i fremtiden bør opptre mer offensivt slik at vi er tilstrekkelig til stede på flere relevante arenaer.

 

7. NIFAB bør prioritere å lage gode planer og strategier for å styrke sin rolle og kjennskap i befolkningen.

Synlighet og tilstedeværelse har vært nedprioritert en tid, fordi NIFAB har brukt ressursene på å øke innholdet framfor utadrettet arbeid. Evalueringsrapporten sier at innholdet nå er bredt og representativt for det norske behandlingsmarkedet. Vi støtter derfor også denne anbefalingen, og er allerede i gang med et arbeid på dette området.

 

8. NIFAB må gjøre noe med den interne disposisjonen av ressurser.

Vi opplever at dette henger nært sammen med punkt 7. Vi støtter anbefalingen, og er i gang med omdisponering av de interne ressurser.

 

9. NIFABs formål må tydeligere fremkomme på portalen og kanskje burde man anta en noe mer kritisk holdning og la en ”føre var”-holdning betone effekt og trygghetbeskrivelsene.

Vi støtter at formålet må framstå tydeligere. Vi støtter også at effekt- og trygghetsopplysninger skal fremkomme tydeligere i beskrivelsene av de enkelte behandlingsformene. NIFAB skal formidle de anbefalinger som NIFABs kilder til forskning gir om bruk/ ikke bruk, og referere hva norske helsemyndigheter sier om denne tematikken.

 

10. Et nytt navn eller en sammenslåing til bruk av ett navn, er mulige løsninger som kunne vært drøftet.

Vi støtter denne anbefalingen, og har allerede satt i gang prosessen med å finne et felles navn for totaliteten av vår virksomhet.

 

Vår konklusjon:

Oxford Research har gitt NAFKAM velbegrunnede og relevante anbefalinger for å optimalisere driften og løse oppdraget på en enda bedre måte. Disse anbefalingene er, slik vi leser dem, i liten grad moderert av Helsedirektoratet i sitt oversendelsesbrev til HoD. Vi ser derfor fram til å kunne tilby det norske publikum, helsevesenet og alternative behandlere et enda bedre kunnskapsgrunnlag for sine beslutninger når det gjelder alternativ behandling.