Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Kirkekunst-utstillingen

Tromsø Museum har ei fin samling av kunst fra nordnorske kirker. Mange av de riktig gamle kirkene er i dag borte, eller så er de små stedene hvor de fremdeles står blitt fraflytta.

Kunst fra nordnorske kirker

I den katolske delen av utstillinga finner vi for det meste skulpturer av helgener og madonnafigurer av tre. De fleste av dem er laga i Tyskland, hovedsaklig i Lübeck. 
Der var det flere verksteder som laga kirkekunst som blei eksportert til hele det hanseatiske området omkring Østersjøen og Nordsjøen. På disse verkstedene arbeidet det dyktige handverkere og kunstnere. En skulptur av St. Sunniva fra ca. 1490, som har stått i Tranøy kirke på Sør-Senja, har et vakkert ansikt som sannsynligvis er skåret etter levende modell.

Biskopfigur. Fra Ingøy kirke, Måsøy, ca. 1500. Tysk arbeid. Foto: Mari Karlstad

 

I den store salen er det flere fine altertavler, skulpturer og minnetavler. Disse er for det meste laga i Norge, den store altertavla fra Hemnes i Nordland er bygd i Bergen. Tromsø Museum har ei fin samling av kunst fra nordnorske kirker. Mange av de riktig gamle kirkene er i dag borte, eller så er de små stedene hvor de fremdeles står blitt fraflytta. Kirke-byggene vi har i dag er også ganske nye, nesten ingen middelalderkirker er tilbake, men flere gjenstander fra disse har overlevd og finnes i dag på museet. 
I denne introduksjonen presenteres kort noen utvalgte gjenstander i utstillinga.

Gotisk alterskap. Fra Andenes kirke, ca. 1500. Tysk arbeid. Foto: Mari Karlstad


Utstillinga er delt i to rom, et mindre rom med gjenstander fra før-reformatorisk eller katolsk tid (tida fra ca. 1000 til 1536), og et større rom for gjenstander laga etter reformasjonen. 

I den katolske delen av utstillinga finner vi for det meste skulpturer av helgener og madonnafigurer av tre. De fleste av dem er laga i Tyskland, hovedsaklig i Lübeck. 
Der var det flere verksteder som laga kirkekunst som blei eksportert til hele det hanseatiske området omkring Østersjøen og Nordsjøen. På disse verkstedene arbeidet det dyktige handverkere og kunstnere. En skulptur av St. Sunniva fra ca. 1490, som har stått i Tranøy kirke på Sør-Senja, har et vakkert ansikt som sannsynligvis er skåret etter levende modell. 

Mange av skulpturene har stått i kirker bygd av tre, hvor temperatur og luftfuktighet varier sterkt med årstidene. Dette har fått malinga til å flakne av, og i dag ser vi det nakne treverket. De figurene som har stått i steinkirker, for eksempel på Ibestad, har bevart malinga mye bedre, og en figur av Anna selvtredje har fremdeles sin smaragdgrønne kjole slik den blei malt på slutten av 1400-tallet. De figurene som har si opprinnelige maling bevart, er det også mye bladgull på. Figurene som er malte, men uten forgylling, har fått ny maling i protestantisk tid. Slik viser de oss at katolsk kirkekunst blei brukt i kirkene i Nord-Norge også lenge etter reformasjonen. (Les mer om dette alterskapet i Ottar nr. 231 .

Den øvre delen er fra 1662, den nedre fra 1767. På malinga kan vi se at den flere ganger har vært overmalt og dekorert på nytt. 

Ei mindre altertavle fra Gimsøy i Lofoten er laga av en omreisende tysk kunstmaler på midten av 1700-tallet. Han har laga et maleri av den korsfesta Krisus som er sterkt inspirert av den spanske maleren El Greco. Den rike marmoreringa på denne tavla er også et uttrykk for europeisk mote på 1700-tallet. Kulturelle impulser kom sørfra til Nord-Norge med reisende folk.

Over prekestolen fra Kjerringøy henger det ei due. Dua skulle symbolisere den Hellige Ånd, som skulle inspirere presten når han prekte. Men prekene kunne bli svært lange, og det var et problem at folk sovna under gudstjenestene. På Tranøy forsøkte de å løse problemet ved å henge et timeglass på veggen. Når det hadde rent ut, måtte presten stanse. I Lyngen kirke hadde kirketjeneren en vekkehammer, og sovna noen under preika, fikk de en kakk i hodet så de holdt seg våkne. 

En døpefont fra Langenes i Vesterålen er laga av presten Morten Thuesen i året 1600. 
Han har skåret ut enkle akantus-ranker, et populært motiv i barokken. Han har også framstilt Adam og Eva under Kunnskapens tre. Adam har fått bart, slik det var moderne på 1600-tallet. I 1778 blei døpefonten malt på nytt. Da var ikke ansiktshår på moten lenger, og Adam mista barten, men vi kan fremdeles se den skåret inn i treverket. 

To utskårne tavler laget av presten Sigvart Kildal på 1760-tallet, viser alle prestene i Lødingen og i Vågan, fra reformasjonen og framover. For Lødingens del har Kildal skåret ut hver enkelt, mens Vågan-prestene er malte. De står på rekke og rad fra alteret og helt ut til kirkedøra. På galleriet over dem ser vi biskopene fra samme periode. Over disse igjen er det nisjer hvor det har stått figurer av Martin Luther og andre reformatorer. Sigvart Kildal har også laga ei lita tavle med bilder av seg selv og sin familie. Vi ser hans to koner (han var gift to ganger), de seks levende og tre dødfødte barna. Over hver person har han malt en symbolsk gjenstand. Ei av døtrene har ei fjær, kanskje ho kunne lese og skrive. 
Selv har Kildal ei lykt, som tegn på at han bringer opplysning til menigheten. 

I taket henger en stor jektemodell fra Træna, laga i 1773. Den viser i detalj hvordan lasteskipene som førte tørrfisk til Bergen så ut. Jektene var store og runde, de kunne ta mye last, men var seine i sjøen. Flagget i akterstaven er dansk, for skipet er laga i dansketida. 
På toppen av roret er det et utskåret mannshode, et såkalt rorhode. Denne figuren hadde til oppgave å skremme bort sjøuhyrer, og skulle mannskapet bli sjuke, ville den styre skipet trygt inn til nødhavn. 

Orgelet er fra 1850-åra, og har for det meste piper av tre. Det gir en hul, varm klang. Lytt til religiøse folketoner ved å trykke på den grønne knappen til venstre for orgelet. 
I brosjyren som du finner nedenfor knappen, kan du lese mer om orgelet og finne noter og tekst til salmene. 

 
Nordnorsk kirkekunst 
Håndbok til utstillingen på Tromsø 
Museum