Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Informasjon for veiledere

Opptakskrav

Når en ph.d. student ansettes i en stipendiatstilling får han/hun midlertidig opptak til ph.d. studiet. Innen to måneder etter oppstart må en endelig søknad om opptak til ph.d. studiet foreligge. Søknadsskjema mm. finnes på vår nettside, og vi i fakultetsadministrasjonen sender den ut til alle nye stipendiater.

Forskriftene beskriver krav til kvalifikasjon for opptak til ph.d. studiet ved UiT, og ingen stipendiat må derfor ansettes før det er klart at han/hun oppfyller de formelle kravene. I §6 heter det blant annet: “(1) For å bli teken opp på eit doktorgradsprogram må søkjar ha ein mastergrad med gode resultat, enten integrert mastergrad på 300 studiepoeng, eller ein mastergrad på 120 studiepoeng som byggjer på ein bachelorgrad på 180 studiepoeng.

 

Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenna anna likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.” For de som har utdanningen sin fra et utenlandsk lærested bruker fakultetsadministrasjonen anbefalinger fra NOKUT som vurderer hva en utenlandsk utdanning tilsvarer i Norge (i forhold til kvalitet og omfang). For noen land (i Afrika og Asia, bl.a. India) er situasjonen at minstekrav for godkjenning som høyere utdanning i Norge er fullført og bestått videregående skole samt ett års høyere utdanning. Høyere utdanning som bygger på dette nivået kan normalt godkjennes som høyere utdanning i Norge. Dvs. at kandidaten trenger 1 års ekstra universitetsutdanning i tillegg til en 3+2 årig mastergrad. Disse retningslinjene fra NOKUT samt krav til omfang på utdanningen fra forskriftene, gjør at vi av og til kommer i den situasjonen at en kandidat vi ønsker å ansette ikke formelt er kvalifisert til opptak.

 

Siste setningen i §6(1) åpner for at fakultetet etter særskilt vurdering kan godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. For å klargjøre dette, har vi nedfelt i de utfyllende bestemmelsene for ph.d. i realfag følgende (jamfør §6): “

Det kan gjøres individuell vurdering av kompetansen til søkere med mastergrad på mindre enn 120 studiepoeng. Annen utdanning som tilsvarer manglende studiepoeng i mastergraden må dokumenteres. Vurdering av dokumentasjonen skal utføres av ph.d.-administrasjonen. I vurderingen må det tydelig fremkomme antall studiepoeng for de ulike kurs/aktiviteter utdanningen består av.


Eksempelvis kan de som har gjennomført en mastergrad med 90 ECTS, kvalifisere seg til opptak ved å:

  • skrive en avhandling på 30 ECTS
  • bygge på med emner på 3000-nivå innenfor relevante fagområder

  • spesialpensum på 3000-nivå

 

Søkere med mastergrad uten masteroppgave er ikke kvalifiserte for opptak til ph.d. programmet.

 

Det åpnes ikke for muligheten å vurdere en mastergrad på mindre enn 120 studiepoeng som jevngod med en master på 120 studiepoeng uten at noe mer inngår.

 

Fakultetet kan ikke gjøre noen unntak fra reglene slik de er skissert ovenfor. Det er viktig at disse overholdes, slik at vi IKKE kommer i en situasjon der vi ansetter en kandidat som IKKE er kvalifisert til opptak til vårt ph.d. program, og der stipendiaten i verste fall må sies opp pga. dette.


Opplæringsdel

Hver student skal ha en individuell opplæringsdel på 30 studiepoeng, som blant annet skal inkludere mellom 3-6- studiepoeng i vitenskapsteori og etikk. Opplæringsdelen må utarbeides av student og veileder sammen, og være av en slik art at innholdet i opplæringsdelen sammen med arbeidet med avhandlingen gir den nødvendige faglige bredden og fordypningen.

 

Følgende typer emner/kurs kan inngå i opplæringsdelen

 1.  Ordinære ph.d.-emner og spesialpensum ved UiT

 Emnene skal ha en evaluering der vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller gradert skala (A-F) skal benyttes. Emner i sistnevnte kategori må være bestått med karakteren C eller bedre for at de skal kunne godkjennes i opplæringsdelen. Spesialpensum må følge gjeldende regler for sensurordning.

 

 2. Ordinære ph.d.-emner og spesialpensum tatt ved andre akkrediterte utdanningsinstitusjoner

Søknad om innpass av slike emner rettes til forskerutdanningsutvalget. Veileder må bekrefte at kurset er relevant og kan inngå i den individuelle opplæringsdelen. Karakterutskrift må vedlegges søknaden. Det gjelder de samme regler for vurderingsuttrykk som emner tatt ved UiT.

 

3. Nasjonale og internasjonale ph.d.-kurs arrangert av, eller i samarbeid med, akkrediterte utdanningsinstitusjoner  

 Søknad om innpass av slike kurs rettes til forskerutdanningsutvalget. Veileder må bekrefte at kurset er relevant og kan inngå i den individuelle opplæringsdelen. Søknaden må inneholde dokumentasjon av undervisningsopplegg. Det må fremgå at kurset er på ph.d. nivå. Dersom omfanget på kurset ikke er angitt i ECTS må det legges ved en oversikt over hvor mange timer man har brukt på å gjennomføre kurset. Ett studiepoeng tilsvarer rundt 25-30 arbeidstimer. Deltakerbevis må vedlegges.

 

4.  Nasjonale eller internasjonale ph.d.-kurs arrangert av forskningsinstitusjoner eller øvrige aktører

 For at slike kurs skal kunne inngå i opplæringsdelen, må de godkjennes som et ph.d.-spesialpensum. Spesialpensum godkjennes av instituttleder ved aktuelt institutt og må følge gjeldende regler for sensurordning

 

Videre er det viktig å merke seg at instituttleder har fullmakt til å godkjenne spesialpensum-emner, fakultetsadministrasjon gjør ikke noen ytterlige vurderinger etter at søknaden er signert av instituttleder.

 

Ved større endringer i opplæringsdelen, må studenten søke forskerutdanningsutvalget om endringer. Veileders bekreftelse må vedlegges. I god tid før avhandlingen skal leveres inn, må studenten søke om endelig godkjenning av opplæringsdelen til Forskerutdanningsutvalget.


Veiledning                                                                              

Som hovedregel bør hovedveileder være fast ansatt ved Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi. Selv om det er medveileder som ivaretar den daglige veiledningen av studenten, internt eller eksternt, er det hovedveileder som har det overordnete faglige ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeid skal legges fram for samtlige veiledere.


Doktorgradsstudenten skal ha kontakt med veilederne sine med jevne mellomrom og skal gå inn i et aktivt forskningsmiljø. Doktorgradsstudenten bør derfor oppholde seg ved Universitetet i Tromsø en del av den effektive studietiden, så sant ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet.

I §16 i forskriftene står det mer om veilederrollen. Link her.

 


Studierett

Studentene opprettholder sin studierett i inntil to år utover normert tid (ansettelsestiden). Etter denne tid må studenter som ønsker å fortsette, sende inn en søknad til forskerutdanningsutvalget om forlenget studierett. Med søknaden, som signeres av både student og veileder, må det foreligge en plan for avslutningen av arbeidet med avhandlingen. 


Kvalitetssikring og rapportering

Alle aktuelle nivå ved universitetet har ansvar for at Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø blir fulgt. Et ledd i kvalitetssikringen er årlig framdriftsrapportering fra ph.d.-student og veileder. Både veileder og student plikter å levere framdriftsrapport. Formålet med rapporteringen er å få grunnlag til å bedre studiekvaliteten. Frekvensen av, og kvalitet på, veiledningen bør være et tema i rapportene.


Tid fra innlevering til disputas

Når fakultetsadministrasjonen får beskjed om at ei avhandling er innlevert i Munin, starter prosessen med oppnevning av komite og utsending av avhandlingen til opponentene. Først trenger fakultetsadministrasjonen forslag til bedømmelseskomite fra instituttet, så skal det lages sak til Forskerutdanningsutvalget om oppnevning av komite (tas vanligvis på fullmakt av prodekan for forskning). Når det er klart gis kandidaten inntil 5 dagers høringsfrist på komiteens sammensetning i forhold til habilitetsspørsmålet. Så sender fakultetsadministrasjonen avhandlingen ut pr post, sammen med diverse andre dokumenter (oppnevningsbrevet, info om evaluering av norske avhandlinger, forskriftene og utfyllende bestemmelser, samt kontrakt og reiseregningsskjema).

Fakultetsadministrasjonen skal ha rapporten fra bedømmelseskomiteen i hende senest 24 dager før disputasen. Avhengig av hvor raskt instituttet er til å foreslå en komite som oppfyller alle kravene, og hvor raskt komiteen arbeider, så burde det være minimum 2 måneder fra innlevering til disputas. 


Oppnevning av bedømmelseskomite

Instituttet må komme med forslag til bedømmelseskomite til fakultetet, men det er fakultetet som oppnevner komite. Komiteens sammensetning skal begrunnes, og det skal bekreftes at komiteen ikke er inhabil. Merk retningslinjene for komiteens sammensetning:

  • begge kjønn er representerte 
  • minst ein av medlemmene er tilsett ved universitetet 
  • minst ein av medlemmene ikkje er knytt til universitetet 
  • minst ein av medlemmene ikkje har hovudstilling ved ein norsk institusjon 
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse 
  • minst ein medlem har kompetanse over førstestillingsnivå (professorkompetanse) 
  • fleirtalet i komiteen er eksterne medlemmer 
  • fleirtalet i komiteen er tilsette ved ein doktorgradsgivande institusjon. 

Her finnes skjema for forslag til komité. 


Retting av avhandlingen etter innlevering

Et arbeid som er levert kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.

Kandidaten kan likevel søke fakultetet om få rette formelle feil i avhandlingen etter innlevering. Med søknaden skal kandidaten legge fram en fullstendig oversikt over alle feil (errata) han/ho ønsker å rette. Søknaden må leveres inn senest fire (4) uker før komiteen sin frist for å levere innstillinga (dvs 7 uker og 3 dager før disputas).  


Kontaktinformasjon

Alle søknader fra studenter skal rettes til Forskerutdanningsutvalget. For å ikke være avhengig av enkeltpersoner skal følgende adresse brukes: postmottak@nt.uit.no

 

Tilbake til ph.d. forside

Skip to main content