Velkommen til Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Hva er hullkort?

Hullkort er et medium for å representere og lagre data ved hjelp av hull på kortet. Kortene skrives med en punchemaskin som stanser ut hull på forhåndsbestemte posisjoner.

Et vanlig hullkort består av 80 kolonner, hver med 12 mulige hullposisjoner. Tekstsymboler (bokstaver, siffer, skilletegn, andre symboler, mellomrom) registreres i klartekst på en egen linje nær toppen av kortet, og som 0, 1, 2, eller 3 hull i kolonnen under symbolet.

Antall og plassering av hullene er bestemt ut fra en avtalt koding av symbolene som kan inngå på tekstlinja. Hullkortene kan leses av en hullkortleser som mekanisk, elektrisk, eller optisk registrerer om det er hull eller ikke på de forhåndsbestemte posisjonene. Teksten langs toppen av kortet kunne ikke maskin-leses raskt nok da kortene var i bruk.

Hullkort brukt til astrofysiske beregninger på Nordlysobservatoriet

Hullkortteknologien ble utviklet i 1725 av Basile Bouchon for styring av en avansert vevstol som han utviklet for tekstilindustrien i Lyon. Teknologien ble videreutviklet av Joseph Marie Jacquard i en banebrytende vevstol som han demonstrerte første gang i 1801, og som tillot automatisk veving av intrikate mønstre – også med kun én farge. 

Charles Babbage foreslo å bruke hullkort til å styre hans Analytical Engine. Babbage selv, hans sønn, og Ada Lovelace nevnes alle som verdens første programmerer.  Herman Hollerith valgte hullkort som teknologi for å lagre data i forbindelse med folketellingen i 1890 i USA. Han grunnla et stort selskap som gjennom fusjoner og navneendring ble til IBM. Hullkort-teknologi fikk bred anvendelse innenfor bl.a. regnskap og lagerstyring lenge før datamaskiner var allment tilgjengelige. I 1931 utgjorde salg av blanke hullkort 10 % av IBMs omsetning og 30 % av selskapets fortjeneste.

I Tromsø var det flere bedrifter som brukte hullkort-teknologi, og vi hadde selskaper som f.eks. Nord-Norges Hullkortsentral og A/L Håko. De første datamaskinene med tilknytning til universitets- og forskningsmiljøet i byen var SAM 1 ved Trømsø Telemetristasjon og NORD1 ved Institutt for matematiske realfag. Begge maskinene hadde utstyr for å skrive og lese hullbånd (paper tape). For NORD-1 anlegget inngikk dessuten flere punchemaskiner og hullkortleser.

Tekst: Tore Brox-Larsen

Kilder/mer informasjon:

Har du lyst til å studere IT eller realfag?

Les om våre studietilbud her!

Skip to main content