Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Tromsø Forskningsstiftelse - HSL

Prosjekter tilknyttet Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning

  • Bilingual Immigrant Children in Norway: The Norwegian Welfare Society and the Language of NorwegianRussian Children (BIC) – Søker: Marit Westergaard

“Den norske velferdsstaten og tospråklighet hos norsk-russiske barn” er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom språkforskere på CASTL og samfunnsforskere på Norut/UiN. Den lingvistiske delen av prosjektet studerer språkstruktur og språkbruk hos tospråklige norsk-russiske barn, mens den samfunnsvitenskapelige delen undersøker sosiale og politiske aspekter i forhold til disse barnas tospråklighet.

  • Brennpunkt Nord. Nettverk, urfolksinstitusjoner og kunnskapsproduksjon – Søker: Bjørg Evjen

“Brennpunkt Nord. Nettverk, urfolksinstitusjoner og kunnskapsproduksjon” er et samarbeid mellom Senter for samiske studier og HSL-fakultetet.  Prosjektet er delt opp i to deler, en der seminarer står i sentrum og en med ekskursjoner til flere steder med urfolksrelevans i Sápmi. Deltakere vil være studenter og forskere som har urfolk som forskningsinteresse. Fokus vil ligge på tre forskningsområder, Befolkningsgruppers møte og revitalisering, Ressursutnyttelse og rettigheter og Klimapolitikk og institusjoner. Temaene er valgt fordi de avspeiler viktige drivkrefter i nord, ikke minst i forhold til urfolkssamfunn. Det er av stor betydning å ha kunnskap om hvilke prosesser som er sentrale, konsekvenser, og hvilke tiltak som er mulig, gitt den transformasjonen som er underveis, særlig mht. klima. De faglige temaene for ekskursjonene vil være av særlig relevans i forhold til de nevnte hovedtemaene og urfolksspørsmål og institusjoner. I forkant av ekskursjonene vil det bli lagt opp til seminarer der hovedtema for ekskursjonene vil bli belyst.

  • Etableringen av kulturelle og territorielle grenser: multikulturalisme, relasjoner og nettverk – Søker: Lars Ivar Hansen

Prosjektet tar sikte på å belyse kulturelle og territorielle grensedragningsprosesser i forhold til samer og urfolk – innenfor ulike kronologiske perioder og forskjellige geografiske områder. Med grunnlag i en relasjonell og komparativ tilnærming, der en trekker veksler på nyere teoretiske bidrag vedrørende identitetsdannelse, transnasjonalitet og sosiale nettverk, vil en søke å belyse dette gjennom å fokusere på tre tema: gjensidige grensedragningsprosesser i Troms mellom jernalderen og 1600, møtet mellom lokale identiteter og statlig/administrativ kultur i moderne tid, samt samenes forhold til den globale diskursen om urfolks kulturelle rettigheter.

  • Historisk personregister for Norge – Søker: Gunnar Thorvaldsen

 

  • Landscape and Resource Management in Interior Arctic Norway 2500 BC - AD 1000 (LARM) –Søker: Marianne Skandfer

Det har blitt stadig tydeligere at det empiriske grunnlaget for kunnskap om den eldre kulturhistorien i innlandet i Nord-Norge har vært svakt. Forståelsen av de kulturhistoriske forholdene for hele landsdelen har vært basert på materiale nesten utelukkende fra kysten. LARM springer ut av den økende arkeologiske bevisstheten etablert gjennom mindre innlandsundersøkelser i siste del av 1990-tallet og første del av 2000-tallet, om hvordan de nordlige innlandsområdenes empiri i økende grad utfordrer eksisterende kunnskap.LARM

Det er grunn til å hevde at det tidligere kunnskapsgrunnlaget fra innlandsområdene ikke har vært representativt. Prosjektet søker, gjennom arkeologiske registreringer og utgravninger, varierte materialanalyser, dateringer og inkorporering av så vel eldre etnografisk materiale som tradisjonell samisk kunnskap og naturvitenskapelige metoder, å frambringe ny kunnskap om dynamikk, variasjon, kontinuitet og endring i landskapsbruk og ressursutnyttelse i indre Troms og Finnmark i tidsrommet 2500 f.Kr. – 1000 e.Kr.

Forskningsgruppe (IAS): Hans Peter Blankholm, Bryan Hood, Ericka Engelstad, Asgeir Svestad, Marianne Skandfer (leder) og Ingrid Sommerseth (post-doktor 2010-2012).

LARM

 

  • Language and identity encounters in the urban Arctic (LAIDUA) – Søker: Tove Bull

“Språk- og identitetsmøte i det urbane arktis” (LAIDUA – language and identity encounters in the urban Arctic) – Forskingsobjektet i dette prosjektet er språkleg mangfald i det urbane arktis, nærmare bestemt i Tromsø by, som har vore og framleis er møteplass for ulike språk og ulike identitetar. Gammal fleirspråklegheit (samisk, norsk, kvensk) vil bli jamført med nyare fleirspråklegheit (innvandrarspråk i tillegg til dei ”gamle” språka). Byen som møteplass for ulike norske dialektar står òg sentralt. I tillegg vil namnepraksis og namnetradisjonar (personnamn) i dei ulike språkgruppene få ein viss plass i prosjektet.

  • Making Sense of the Aurora: Historical Studies of the Northern Lights in Scientific and Cultural-political Contexts – Søker: Robert Marc Friedman

“Nordlysets historie i vitenskapelig og kultur-politisk sammenheng” – Nordlyset er viktig for identitet og turistnæring over hele Nordkalotten. Nordlysforskning har også vært et satsingsområde for forskningsmiljøer i landsdelen siden lenge før UiT ble en realitet, og er det fremdeles (jf.EISCAT). Making sense of the Aurora tar sikte på å bygge opp spisskompetanse ved Universitetet i Tromsø om nordlysforskningens historie i et nordisk og internasjonalt perspektiv. Prosjektet er tverrfaglig og involverer forskere med bakgrunn i vitenskapshistorie, litteratur- og kulturstudier og geofysikk. Det ledes av vitenskapshistorikeren Robert Marc Friedman, tilsatt som professor II ved Institutt for historie og religionsvitenskap under prosjektperioden.

  • Neighbourly Asymmetry: Norway and Russia 1814-2014 – Søker: Jens Petter Nielsen

“Det asymmetriske naboskap. Norge-Russland 1814- 2014” har som mål å analysere det historiske forholdet mellom Norge og Russland i perioden fra 1814 - til 2014, da vi skal feire tohundreårsjubileet for Grunnloven. Prosjektet vil resultere i et tobindsverk som gir et viktig utenfraperspektiv på grunnlovsjubileet og på Norge som nasjonalstat.

 

  • Norsk polarpolitikk 1870-2014 – Søker: Einar-Arne Drivenes

Prosjektet er et av tre forskningsprosjekt som inngår i den tverrfaglige forskningsgruppen Narrating the High North (NHN) ved Universitetet i Tromsø. I norsk historie spiller polarhistorien en stor rolle. Det gjelder innen områder som politikk, vitenskap, næringsutøvelse – og som et mektig reservoar for nasjonale symboler. Det polare, særlige ”det nordlige” er en viktig del av norsk kultur rett og slett. Med økt global oppmerksomhet mot polarområdene er det av stor betydning å ha en samlet framstilling av norsk politikk i nordområdene, slik at interesser, strategier og tenkemåter blir kartlagt og drøftet. Prosjektet har som mål å få laget ei bok på norsk og engelsk som skal komme ut i 2014.

In Northern Mists: Arctic Exploration in Early Times. Vol. II. Fridtjof Nansen. London 1911

 

  • Peace, conflict and dioplomacy in the 21st century – Søker: Njord Wegge

”Peace, conflict and diplomacy in the 21st century. The conditions for maintaining political order in multilateral territorial and maritime disputes” er et statsvitenskapelig forskningsprosjekt innen internasjonal politikk. Forskningsprosjektet har et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid som inkluderer forskere fra Universitetet i Tromsø, Fridtjof Nansens institutt, U.C. Berkeley og Georgetown University. Forskningsprosjekt har flere komponenter herunder en innledende komponent hvor vi samler inn unike data knytet til diplomatiske relasjoner mellom land. I tillegg inkluderer prosjektet flere case-studier over territorielle og maritime konflikter hvor vi vil forsøke å finne ny kunnskap om hvorfor noen mellom-statlige konflikter fører til bruk av vold, tvangsmakt og krig, mens andre tilsvarende stridigheter blir løst med diplomatiske virkemidler og til og med kan føre til utviklingen av nye internasjonale regimer og samarbeidsordninger. Forskningsprosjektet har både en teori-utviklende ambisjon så vel som at det ønsker å skaffe til veie ny empirisk innsikt innen internasjonale spørsmål.

 

  • På vei mot voksenlivet. En studie av dropout i videregående skole – Søker: Gry Paulgaard

Hovedhensikten med dette prosjektet er å undersøke frafall i videregående skole i Nord-Skandinavia. Mer spesifikt vil vi undersøke følgende problemstillinger: (i) Vi vil se på hvilke konsekvenser ulike utfall i videregående skole får for de ungvoksnes videre utdannings- og arbeidsmarkedskarrierer i Nord-Skandinavia, på kort og lang sikt. (ii) Vi vil undersøke effektene av arbeidsmarkedspolitiske virkemidler i forhold til vellykkede arbeidsmarkeds- og utdanningsløp. (iii) Vi vil undersøke hvilke faktorer som er sentrale for å forklare de store regionale forskjellene i frafallsrate fra videregående skole.

  • Research based development of street mediation and prison mediation in the Barents region – Søker: Ida Hydle

Dette prosjektet sikter på å styrke sivilsamfunnet på et generelt nivå, gjennom å studere utviklingen av nye deltakende metoder for lokaldemokrati og velferd. Prosjektet sikter spesielt mot å se på konfliktarbeid for å forebygge vold, kriminalitet og lovbrudd hos unge i de kulturelle og økonomiske marginene i Barentsregionen. Gjennom et samarbeid mellom Human Security Programme (HSP, Visuelle Kulturstudier (VKS) ved Universitetet i Tromsø og Troms Røde Kors, vil forskere og formidlere jobbe med to forsoningsmøtetilnærminger: gatemekling (dvs. ungdomskonfliktarbeid) og fengselsmekling (dvs. konfliktarbeid med innsatte) i ulike urbane områder i Nord-Norge og Murmansk.

Barents Region

 
 

  • Sami Culture in Dialogue with other Indigenous Healing Traditions – Søker: Jens-Ivar Nergård

“Urfolkstradisjoner og moderne helsetjeneste” – Såkalt tradisjonell forståelse av sykdom og helse preger fortsatt mange urfolkssamfunn. I møtet med den moderne offentlige helsetjenesten kolliderer disse tradisjonene med et medisinsk verdensbilde der kropp og sykdom ofte er løst fra kultur, livsform og religiøs tradisjon. Et synlig resultat er at gamle helberedelsestradisjoner opprettholdes. I dette prosjektet vil forskergruppen undersøke forutsetninger og muligheter for en tettere dialog mellom urfolktradisjonene og det moderne helsevesenet – særlig innafor psykiatrien. Studien vil være sammenliknende (komparativ) og omfatte urfolkssamfunn i Norden, Russland, India og Nepal.

 

  • Socioeconomic significance of developmental projects in Northwest Russia: The Insiders’ Point of view (INPOINT) – Søker: Trond Thuen

Samfunnsmessige virkninger på grasrotnivå av utviklingsprosjekter i Nordvest-Russland (2011-2015).  Prosjektansvarlige: Professor emeritus Trond Thuen og professor Yulian Konstantinov, Institutt for arkeologi og sosialantroplogi, Universitetet i Tromsø. Forskningsprosjektet retter seg mot hvordan ”vanlige folk” på Kola-halvøya blir berørt av de raske sosiale endringene som den statlig iverksatte industriutviklingen medfører. Denne utviklingen foregår innen sektorer som olje- og gassutvinning, gruvedrift, transport o.lign. Prosjektet tar blant annet for seg hvordan statlig og regional sosialpolitikk blir utformet og hvordan og i hvilken grad denne politikken fanger opp sosiale problemer slik de oppleves på grasrotnivå på utvalgte steder, fra storbyen Murmansk til mindre ensidige industristeder og fjerntliggende landsbyer, og helt ned til reindriftsleire. Også levekår for urfolk vil bli omfattet, likeså den raskt voksende reiselivsindustrien. Prosjektet har tett samarbeid med administrasjoner på lokalt og regionalt nivå. Samarbeidspartnere i Russland er Murmansk State Humanitarian University, Lovozero District Municipal Administration, Kola Sámi Parliament.

INPOINT

 

  • The Intonation of the Saami Languages – Søker: Curt Rice

 

  • The morphosyntax of Bantu nouns – Søker: Knut Tarald Taraldsen

“Bøyning av substantiver i Bantuspråket” – Bantu er navnet på en familie av rundt 500 innbyrdes beslektede språk talt av 60 millioner mennesker i Afrika. En karakterisk egenskap felles for nesten alle er en inndeling av substantiver i et stort antall klasser, ofte så mye som 13 ulike klasser. Klassetilhørighet markeres ved at ulike prefikser settes på substantivene. Dette prosjektet undersøker disse prefiksenes grammatiske struktur ved å se på systematiske samsvar mellom biter av klasseprefiksene og elementer som brukes til å vise samsvarsbøyning på adjektiv og verb, samt ulike pronomener. Analysen utnytter en teoretisk nyskapning i CASTL-miljøet, såkalt nanosyntaks, som har fokus på å oppdage de minste elementene felles for alle språk, som oppbygging av ord og fraser baseres på.

  • The protracted reformation in Northern Norway – Søker: Lars Ivar Hansen

 

  • The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia (TLD)/Dysleksistudien i Tromsø – Søker: Trude Nergård Nilssen

“The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia (TLD)” skal studere høyrisiko- og lavrisikobarns utvikling gjennom årlige observasjoner fra de fyller 1 år og inn i skolealder for å identifisere tidlige kliniske tegn på dysleksi og mulige årsaksforhold. Et viktig mål er å utvikle vitenskapelig forankrede forebyggingstiltak mot lese- og skrivevansker, som kan iverksettes i førskolealder. TLD samarbeider med to ledende forskningsmiljø på feltet, hhv. i Finland og Storbritannia.

  • Utvikling av estetisk terminologi på nord- og sørsamisk på basis av tradisjonelle vurderingsformer – Søker: Harald Gaski

“Utvikling av estetisk terminologi på nord- og sørsamisk” – Prosjektet har som mål å utvikle en estetisk terminologi på nord- og sørsamisk gjennom å ta i bruk og fornye tradisjonelle vurderingsformer innen joik og fortellerkunst til bruk i forskning og undervisning i samisk kultur og litteratur. Gjennom institusjonaliseringen av samiske kunstformer, har det oppstått et behov for å utvikle vurderingskriterier som bygger på tradisjonelle normer og begreper, samtidig som disse prøves ut på nye områder. Dette er et grunnforskningsprosjekt innen et område der det tidligere er gjort lite samisk forskning.


Runesymbol

 

  • Variation and Acquisition: Multiple Object and Subject positions (VAMOS) Søker: Paula Fikkert

VAMOS-prosjektet undersøker av hvordan barn lærer subjekt- og objekt plassering i grammatiske konstruksjoner hvor to ulike posisjoner er tillatt for disse elementene. Strukturen som undersøkes inkluderer endringer i subjekt og objekt, partikkelverbkonstruksjoner og dobbelobjekt konstruksjoner. Hovedfokus i undersøkelsene er hvordan barn tilegner seg slike strukturer, og hvordan de håndterer valgmulighetene. For å kunne studere hvordan disse konstruksjonene er ervervet, er det i midlertid også nødvendig å vurdere hvordan de fungerer i de voksenes språk. Ordstillingen bestemmes av ulike kjennetegn ved argumenter, men ikke alltid de samme. En avgjørende faktor er informasjonsstruktur, og hvorvidt subjektet/objektet representerer gitt eller ny informasjon. Prosjektet ønsker å undersøke hva påvirkende faktorer er i det voksne språk, og i hvilken grad barn er sensitiv for dem. I de tilfeller de ikke er det, er det nødvendig å bestemme når de blir følsomme for dem. Primærfokus er det norske språk, men undersøkelsen har også en komparativ komponent, da også konstruksjoner i engelsk, russisk og nederlandsk skal undersøkes. Forskningen har også en tospråklig komponent, og vil omfatte en studie av dobbelobjekt konstruksjoner hos russisk-norske tospråklige.

 

Tilbake til Hovedsiden