Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Tromsø Forskningsstiftelse - Helsefak

Prosjekter tilknyttet Det helsevitenskapelige Fakultet

  • Acute ischemia in chronic non-ischemic heart failure. Role of ROS, a double edged sword – Søker: Kirsti Ytrehus

I dette eksperimentelle prosjektet skal vi undersøke akutt infarkt i hjerter som allerede har kroniske forandringer på grunn av høyt blodtrykk og økt veggstress eller diabetes type II og forstyrret fett og sukkerstoffskifte. Kroniske forandringer i hjertet kan øke infarktstørrelse eller være kompensatoriske og bidrar til å redusere infarktet. I prosjektet skal vi spesielt studere betydningen av reaktive oksygenradikaler (ROS) og cellenes energiprodusent, mitokondriene, i denne sammenhengen.

 

  • Combating Antibiotic Resistance – Development of Inhibitors against Antibiotic Resistance Enzymes? – Søker: Hanna-Kirsti S. Leiros

aim 1 mapaim1 overall

“Hvordan hemme enzymer som bidrar til å gjøre bakterier antibiotikaresistent?” – Antibiotikaresistens er et økende problem internasjonalt og nasjonalt. Vårt fokus er den dirkete årsaken til resistensen nemlig genene til enzymene som bryter ned laktam antibiotika kalt metallo-laktamaser (MBL) samt en Nim-reduktase. Vi vil i prosjektet fokusere på en av årsakene til resistens; de genene som koder for enzymer som ødelegger antibiotikaet. Hovedmålet med prosjektet er å finne molekyler som hemmer enzymene, og som kan brukes i behandling eller diagnostikk. Blir de hemmende molekylene og antibiotka gitt samtidig blir enzymfunksjonen blokkert mens antibiotikaet kan virke og få forlenget brukstid. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NorStruct (Kjemi), MabCent (BFE) på UiT og Kompetansesenteret for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) på UNN.

aim1

 

  • Epigenetics and transcriptomics in breast cancer etiology, the NOWAC postgenome c – Søker: Eiliv Lund

“Genekspresjon og årsaker til brystkreft; Kvinner og kreft-studien” – Kvinner og kreft er en av Europas største epidemiologiske kohort undersøkelser med ca 170 000 deltakere. Mer enn 50 000 har sendt en blodprøve i posten til UiT. For ca 400 kvinner har vi fått en liten bit av brystkreftsvulstene, og for disse har vi også friske kontroller. Både blodprøver og brystvev er samlet inn på en spesiell måte som muliggjør analyser av både de genene kvinnene er født med (genomet), genenes uttrykk (transcriptomet) og genenes innpakning eller struktur (epigenetikk). Dette kan sammenholdes med opplysninger om levesett. Studien er unik i verdens-sammenheng og kan gi mye ny viten.

  • Fracture rates, fracture prediction and mortality after fracture. Comparisons Norway and Australia – Søker: Nina Emaus

“Forekomsten av osteoporotiske beinbrudd varierer internasjonalt” – Osteoporotiske beinbrudd utgjør et stort helseproblem med betydelige samfunnsmessige kostnader. Forekomsten varierer og Norge, Sverige og Danmark rapporterer de høyeste tallene. Årsaken er ukjent og forklares ikke av våre lange vintre. I et samarbeid skal datasett fra Tromsøundersøkelsen kobles med sammenlignbare data fra Australia. Prosjektets mål er å utvikle kunnskap som kan bidra til å forebygge bruddforekomst hos eldre.

  • HIT-TO-LEAD DEVELOPMENT OF NOVEL ANTIMICROBIAL AND – Søker: Morten B. Strøm

 

  • Identifying environmental contaminants of concern in maternal plasma and implementation of birth registries through LOCal CAPacity building – Søker: Jon Øyvind Odland

LOCAP i Malawi

LOCAP

Miljøgifter i mors blod og implementering av fødselsregistre gjennom lokal kompetansebygging ved Det Helsevitenskapelige Fakultet, UiT skal utvikle og gjennomføre flere større prosjekter i sirkumpolare områder både i nord og sør, med hovedvekt på nordområdene. Vårt tildelte prosjekt fra Tromsø Forskningsstiftelse heter "Identifying environmental contaminants of concern in maternal plasma and implementation of birth registries through LOcal CAPacity building". Definerte protokoller innen kvalitativ analyse av menneskelig tilpasning til klimaendringer, kjemiske analyser og utvikling av laboratorier for miljøgiftanalyser, samt utvikling av populasjonsregistre innen reproduktiv helse er verktøy. Vi skal framskaffe forskningsdata for vitenskapelige publikasjoner, folkehelseopplysning og data til hjelp for beslutningstakere på administrativt og politisk nivå.  LOCAP er vårt første prosjekt.

 

  • Multidrug resistant enterococci: a clinical challenge needing new treatment strategies – Søker: Arnfinn Sundsfjord

Verdens helseorganisasjon har definert antibiotikaresistente bakterier som et økende globalt helseproblem. I det medisinske mikrobiologiske miljøet i Tromsø har vi gjennom mange år opparbeidet en betydelig forskningskompetanse knyttet til ulike sider ved antibiotikaresistens og etablert nasjonale referansefunksjoner. Tildelingen av forskningsmidler fra Tromsø forskningsstiftelse vil gjøre oss i stand til å beholde høyt kvalifisert imidlertidig vitenskapelig personale i fagmiljøet. Tildelingen vil også tillate oss å realisere eksperimentelle forskning for uttesting av nye strategier for å forsinke spredningen av antibiotikaresistente bakterier.

  • NOR-Stent – Søker: Kåre Bønaa

Ved utblokking av trange eller tette blodårer til hjertet i forbindelse med hjertekrampe eller hjerteinfarkt, settes det inn en metallnetting (stent) som fungerer som ”armering” av åreveggen og sikrer resultatet. Slik utbokking foretas på ca 3 millioner pasienter per år internasjonalt. Det finnes to typer stenter - medikamentavgivende stent (DES) og vanlig metallstent (BMS). Vi vet ikke om det er forskjeller mellom stentene med hensyn på effekt og bivirkninger. Hensikten med prosjektet er å sammenlikne langtidsresultat av DES og BMS. I alt 8000 pasienter rekruttert fra norske sykehus vil bli tilfeldig fordelt til behandling med DES eller BMS. Behandlingseffekt vil bli sammenliknet ved på registrere livskvalitet og forekomst av hjerteinfarkt og død i fem år etter behandlingen. Prosjektet er det største pasientforsøk utført i Norge, og er internasjonalt den største studie innen forskningsfeltet. Resultatene vil kunne få konsekvenser for klinisk praksis. 

  • Permeability screening of new drug compounds: further characterization, development and optimization of the phospholipid vesicle-based model – Søker: Gøril Eide Flaten

For at det aktive stoffet i en tablett skal komme ut i blodet og virke systemisk må det være i stand til å passere over tarmbarrieren. Vi har utviklet en kunstig membranmodell som effektivt kan simulere i hvilken grad det store antall nye virkestoff som i dag utvikles i både legemiddelindustri og akademia kommer til å passere tarmveggen. Denne lovende modellen må imidlertid videreutvikles for å kunne vise sitt fulle potensial samt å takle utfordringene man møter i dagens legemiddelutvikling. 

  • PROTEIN PHOSPHORYLATION AND HUMAN DISEASE – Søker: Ugo Moens

 

  • Regulering av Matrix Metalloproteinaser – Søker: Jan-Olof Winberg          

Ulike organer omgis av membraner og vev (ekstracellulær matriks;ECM) som virker både som beskyttelse og som reservoar for biologisk aktive molekyler. I ulike sykdommer slik som kreft oppstår det en overproduksjon av enzymer som bryter ned proteiner i ECM, og disse kalles proteolytiske enzymer eller proteinaser. Matriks metalloproteinaser (MMPer) er en slik gruppe enzymer, og et overuttrykk av en eller flere MMPer i en gitt sykdom kan enten fremme eller forhindre et sykdomsforløp. Våre prosjekter går bl.a. ut på å studere MMPers interaksjon med andre molekyler, hvordan bindingen til andre molekyler påvirker disse enzymers evne å bryte ned ECM proteiner og om kompleksdannelsen fremmer eller forhindrer sykdom. Vi studerer også hvordan aktiviteten til MMPer kan reguleres bl.a. ved å undersøke i hvilken utstrekning ulike forbindelser/stoffer påvirker aktiviteten til MMPer og MMP-komplekser. Målet er at økt kunnskap om MMPer og deres komplekser skal kunne utnyttes til å fremstille nye stoffer til bruk i bl.a. kreftterapi.

  • Roles of p62/SQSTM1 and novel ATG8-binding proteins in selective autophagy and cell signaling – Søker: Terje Johansen

Terje Johansens forskningsgruppe driver med grunnforskning innen cellebiologi med relevans for bl.a. kreft, diabetes og demenssykdommer. Cellene våre har to ”makuleringsmaskiner” som bryter ned proteiner og resirkulerer byggesteinene. Disse ”maskinene” er proteasomet og lysosomet. Autofagi (=selvspising) er hovedruta for innsamling og levering av cellesøppel til lysosomene. Defekt eller hemmet autofagi opptrer ofte i ulike kreftformer og demens sykdommer som Alzheimer’s og Parkinson’s. Johansens forskningsgruppe studerer proteinene p62 og NBR1 som de har funnet virker som ”kildesorterere” for nedbryting av skadde proteiner ved autofagi. Disse proteinene er også aktører i viktige signaleringssystemer i cellene. I sitt videre arbeid vil de se på sammenhengen mellom ”signalør” og ”kildesorterer” rollene til disse proteinene.

 

  • Senter for idrett og helse – Søker: Arnfinn SundsfjordSenter for Idrett og Helse

 

Kompetansesenteret er etablert som et 3-årig prosjekt knyttet til Det helsevitenskapelige fakultet. I løpet av prosjektperioden har det vært søkt om å finne finansiering som muliggjør etablering av et permanent senter. Senteret har fått sin finansiering over tre år gjennom fra RDA Tromsø, Troms fylkeskommune, UiT, Humfak og Helsefak, Høgskolen i Finnmark og Tromsø forskningsstiftelse. Kompetansesenteret styrker regional idrettsfaglig utdanning og forskning og gir nordnorske idrettsutøvere like gode helsefaglige og idrettsfaglige rammebetingelser som de som bor lenger sør. Senteret skal betjene idretten og helsetjenesten og supplere forskningen og idrettsutdanningen i Tromsø og bli et nasjonalt ledende kompetansesenter for testing av fysiske ressurser, helhetlig treningsveiledning, rehabilitering og ballspillanalyse. Senteret vil også være en viktig brikke for å støtte opp om satsingen på Tromsø som idrettsbyen i nord.

 

 

  • The evolution, maintenance, and population dynamics of natural competence, cannibalism, and martyrdom in bacteria – Søker: Pål Johnsen

Bakterier har også sex. Ikke bare kan de utveksle gener med sine artsfrender, de kan også gi ifra seg og plukke opp gener fra andre nært og fjernt beslektede arter gjennom horisontal genoverføring. I dette prosjektet ønsker vi å teste nye, samt utforske eksisterende hypoteser for hvorfor bakterier utveksler DNA horisontalt via naturlig transformasjon og hvordan en form for kannibalisme har evolvert i bakteriepopulasjoner. Disse prosessene er sentrale for å øke vår forståelse av bakteriers evolusjon og økologi som igjen er essensielt når fremtidige strategier skal utformes for å redusere forekomst og spredning av antibiotikaresistente og virulente bakterier. Kannibalisme-prosjektet har og et anvendt element. To bakterieproduserte toksiner (SkfA og SdpC) dreper effektivt flere bakteriearter tilsynelatende uten at resistens oppstår. Sett i lys av at bakterier har utviklet resistens mot alle kjente antibiotika, ofte før disse midlene er introdusert kommersielt, er dette meget interessant fra et terapeutisk ståsted.

  • The role of PAX6 in non-small cell lung cancer and soft tissue – Søker: Lill-Tove Busund

Vårt forskningsprosjekt går ut på å finne "fingeravtrykket" til kreftsvulster. Det forteller oss hvilke spesifikke molekylære forandringer den enkelte svulst har. Det gir oss mulighet til å finne fram til individualisert behandling for den enkelte pasient, rettet mot de molekylære forandringene i svulsten. Slik behandling er mer målrettet, mer effektiv og gir færre bivirkninger. Vi studerer lungekreft, prostatakreft, brystkreft og bindevevskreft (sarkomer).

  • The Scavenger Endothelial Cell — a novel important element in the innate immune system – Søker: Bård Smedsrød

Vi studerer en type renseceller som har til oppgave å fjerne en rekke uønskede molekyler og små (nano-)partikler fra blodsirkulasjonen. Cellene er gitt navnet scavenger endotel-celler (SEC) og finns hos menneske og andre pattedyr hovedsakelig i lever. Virus representerer en type nanopartikler som fjernes meget effektivt fra blodet ved opptak i SEC. Det er ikke bare lever som nyter godt av dette SEC-forsvaret mot virus; alle vev er avhengig av at virus fjernes fra blodet. De fleste typer virus vil etter opptak i SEC elimineres ved nedbrytning, mens et fåtall virus unnslipper nedbrytning etter opptak og har mulighet til å gi sykdom. Svært lite er kjent om hvordan ufarlig og sykdomfremkallende virus tas opp i SEC. Prosjektets bærende idé er at vi trenger kunnskap om hvordan SEC tar opp og bryter ned virus for å kunne lete etter de mekanismer som sykdomsfremkallende virus har utviklet for å unngå tilintetgjøring etter opptak. Slik kunnskap vil være nødvendig for å utvikle nye regimer for å øke vårt antivirus-forsvar.

  • Tolerization of specific T cell responses may prevent Neonatal Alloimmune Thrombocytopenia – Søker: Tor B. Stuge

"Forebygging av blødning hos fostre og nyfødte ved å hindre immunrespons fra mor" - Neonatal alloimmun trombocytopeni (NAIT) er en tilstand som kan resultere i blødninger hos foster og nyfødt. Hjerneskade og død er de alvorligste konsekvenser. Tilstanden skyldes en immunrespons i forbindelse med svangerskapet hos noen kvinner, som ødelegger fosterets blodplater og dermed evnen til å stoppe blødninger. I dette prosjektet vil vi undersøke om det er mulig å tolerisere, dvs tilvenne, utsatte kvinners immunsystem til barnets blodplater for å forhindre immunresponser mot disse i påfølgende svangerskap, og dermed forebygge NAIT.

  • Upgrade of MS instrumentation at the Tromsø University Proteomics – Søker: Terje Johansen

TUPPTromsø University Proteomics Platform (TUPP) er en felles forskningstjeneste/kjernefasilitet som er tilgjengelig for alle forskere ved Universitetet i Tromsø, UNN og andre forskningsinstitusjoner i Nord-Norge. TUPP er ledet av professor Terje Johansen ved IMB, UiT, og har to fast ansatte forskere/ingeniører som utfører analysene og står for daglig drift av kjernefasiliteten. Forskningstjenestene som gis er massespektrometri (MS) basert proteomikk analyser. Proteomikk er stor skala studier av proteiner, spesielt struktur og funksjon. Proteomikkanalyser krever avansert MS instrumentering. Ved TUPP identifiserer vi proteiner for brukerne våre. Vi gjør også kvantitative analyser, og vi gjør analyser av kjemiske forandringer på proteiner som kalles post-translasjonelle modifiseringer. De tre siste årene har vi hatt >70 forskjellige brukere av platformen, men instrumenteringa vår begynner nå å bli utdatert. Vi planlegger derfor å oppgradere instrumenteringen ved plattformen. Dette betyr at vi vil få høyere kapasitet, vi vil kunne tilby mer avanserte og bedre analyser for brukerne våre. Bevilgningen fra Tromsø forskningsstiftelse vil bli brukt som del-finansiering av et nytt mer moderne MS instrument.

Her kan du lese mer på TUPPs hjemmeside: http://uit.no/helsefak/proteomikk 

 

  • Uric Acid in heart and kidney disease – Søker: Trond Geir Jenssen

Urinsyre er et nedbrytningsprodukt fra kroppens celler. Ved høye konsentrasjoner i blodet kan urinsyre gi leddgikt (podagra). Det er ting som tyder på at mer moderate økninger av urinsyre i blodet kan forårsake både nyre- og hjertesykdom. I dette prosjektet undersøker vi i cellekulturer og på rottehjerter mekanismene bak urinsyrens effekt på hjertet. I tillegg undersøker vi om urinsyre er en risikofaktor for nyre- og/ eller hjertesykdom i Tromsø-undersøkelsen, og vi samarbeider med australske forskere som ser på det samme i den kjente AusDiab-undersøkelsen med mer enn 10.000 undersøkte personer i databasen. Dessuten planlegger vi oppstart av en behandlingsstudie med medikamentell senking av urinsyre hos nyretransplanterte pasienter, som har spesielt høye urinsyrenivå og har spesiell risiko for skade på den transplanterte nyren.

  • Whole genome sequencing of the cold-water coral Lophelia and coastal sea anemones - impact on ancestral tumor development and apoptosis Søker: Steinar Johansen

Lophelia korallen har stor økologisk betydning for det marine miljø i Norge, og har et særegent og interessant levesett. Vi kartlegger den totale arvemassen hos Lophelia og beslektede sjøanemoner ved bruk av avansert teknologi for DNA sekvensering. Her får vi en komplett oversikt over alle arveegenskaper hos koralldyr.  Målet vårt er å identifisere og studere gener og genprodukter med spesiell betydning for molekylær medisin, men også for klima og miljø, bioteknologi, og marin bioprospektering.

 

Tilbake til Hovedsiden