Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Tromsø Forskningsstiftelse - BFE

Prosjekter tilknyttet Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi

  • Active Ingredients from Arctic resources – Søker: Edel O. Elvevoll

Prosjektet “Biologisk aktive forbindelser i arktiske marine ressurser (ArcBio)” har som endelig mål å studere biologisk aktive forbindelser i marint materiale (mikro og makroalger) som gir positive helseeffekter. Ved å systematisk analysere, rense, identifisere og utføre prekliniske tester ønsker vi å identifisere nye biologisk aktive komponenter eller nye biologiske aktiviteter.  Ved å bruke MARBIOs hurtige og systematiske analyseplattform for biologiske aktiviteter (immunstimulerende, antiinflammatorisk, antioksidanter, enzym- og enzymhemmende aktivitet) vil det være mulig å analysere en rekke prøver (arter).  I tillegg til mulig dokumentasjon av materialenes helseeffekter vil en også frambringe kunnskap om effekter av prosessering, tilberedning og fordøyelse. Resultatene fra dette prosjektet vil kunne gi ny kunnskap innen en rekke fagfelter, slik som biomedisin, ernæring og næringsmiddelteknologi. Midlene vil bidra til en videreføring av den vellykkede etableringen som MARBIO og sentral i utviklingen av vår (BFEs) SFI søknad Production and optimal Utilization of Northern Algae Biomass (PUNAB) nå våren 2009.

  • Atlantic salmon interferons: Specialised functions, receptors and protective effects – Søker: Børre Robertsen

Formålet med prosjektet “Interferoners evne til å beskytte laks mot virusinfeksjoner” er å utvikle bedre metoder til å bekjempe virussykdommer i lakseoppdrett. Celler hos virveldyr produserer alarmproteinet interferon når de infiseres av virus. Interferon sirkulerer i kroppen og beskytter uinfiserte celler mot videre virusinfeksjon. Vi har nylig vist at laks har forbløffende mange interferon-gener som koder for fire ulike interferon-typer. I dette prosjektet skal vi studere nærmere hvilke funksjoner de ulike interferon-typene har i laksens forsvar mot virus.

  • Barents Sea Ecosystem Resilience under global environmental change – Søker: Micheala Aschan

“Barents Sea Ecosystem Resilience under global environmental change” (Bar-EcoRe) studerer endringer i struktur og toleranse i Barentshavets økosystem forårsaket av klimaendring og fiskerier. En vil studere enkeltarters sårbarhet ovenfor stress gjennom å analysere fiskeartenes livshistorie, nisjetilhørighet og demografiske karakteristikk. Biodiversitet, overlapp i artenes funksjonelle kapasitet og graden av inndeling i adskilte funksjonelle enheter i økosystemet innvirker på økosystemets motstandsevne. Disse parametrenes variasjon i tid og rom vil bli studert. Analyser av tidsserier, romlige data og nettverkmatriser for økosystemet skal brukes for å identifisere endringer i motstandsevne og tidlige signal på mulige regimeendringer i Barentshavets økosystem. Prosjektet baseres primært på eksisterende empiriske data fra Barentshavet, men ytterligere data vil bli innhentet ved toktvirksomhet. Prosjektet er et samarbeid mellom universitetet i Tromsø og Havforskningsinstituttet. Prosjekt ansvarlige ved UiT er Professor Michaela Aschan og Første amanuensis Raul Primicierio. En phd-stipendiat ved vil bli tilknyttet prosjektet ved BFE. Største delen av prosjektet er finansiert av NFR- programmet NORKLIMA

  • Basic Research in innate immunity peptides – Søker: Klara Stensvåg

“Grunnleggende forskning på forsvarspeptider” er et bioprospekteringsprosjekt som har som målsetning å frambringe kunnskap om marine molekyler som har en veksthemmende effekt på mikroorganismer som bakterier eller sopp. Vi har allerede karakterisert en rekke slike molekyler fra ulike marine dyr, men dette prosjektet vil holde fokus på forsvarsmolekyler fra krepsdyr som pyntekrabbe og kongekrabbe. Det er i dag en viktig samfunnsutfordring å finne nye stoffer som kan virke som et antibiotikum, da patogene mikrober i stadig større omfang er resistente overfor etablerte antibiotika.

  • Bridging the gap between science, stakeholders and policy makers (GAP2) Co-ordination and support actions – Søker: Petter Holm

GAP2 er et 4-årig EU-prosjekt som skal utvikle praktiske modeller der fiskere og forskere samarbeider om å frambringe kunnskap for bærekraftig forvaltning. Fiskere og andre interessenter har tradisjonelt vært lite involvert i kunnskapsprosessene som ligger til grunn for ressursforvaltningen. Formålet med GAP er å bidra til å utvikle nye og mer inkluderende informasjonsstrukturer. Prosjektet har partnere fra 11 land i Europa.


GAP2 - Petter Holm

  • Centre for fish virology – Søker: Roy A. Dalmo

Infeksjonskontroll av fiskespesifikke virus er viktig i stor-skala fiskeoppdrett - i denne sammenhengen er vaksiner særdeles viktige. Det fins imidlertid temmelig få effektive vaksiner mot fiskevirus noe som bl.a. kan utgjøre en miljømessig risiko da oppdrettsfisk kan være smittebærere overfor villfisk. Villfisk kan på den andre siden være smittebærer overfor oppdrettsfisk. Ved å begrense det totale infeksjonspresset ved hjelp av profylaktiske tiltak kan risiko for smittespredning reduseres. Målsetningene for prosjektet er grunnleggende studier av fiskevirus, samspillet mellom vert og virus, studier av fiskens forsvarssystemer mot virus samt studier av økologiske "fotavtrykk" forårsaket av fiskevirus.

  • Circadian rhythms of Arctic zooplankton – Søker: Jørgen Berge

Den Arktiske marine polarnatten representerer ett av de minst kjente områdene på kloden, der det meste av biologien er ukjent. Frem til nå har man generelt gjort den antakelsen at i den mørke og kalde polarnatten vil det meste av liv gå inn i en dvale-tilstand i påvente av at våren og sollyset skal komme tilbake. Nye forskning har imidlertid påvist en rekke til nå ukjente fenomener og prosesser i polarnatten, deriblant det faktum at Arktisk dyreplankton gjennomfører vertikale døgnvandringer med en forbløffende presisjon. Selv i den mørkeste delen av polarnatten ser organismene ut til å respondere på et signal som gjør dem i stand til å være oppe i de øvre lagene nøyaktig ved midnatt og nede i dype midt på dagen. Circa skal studere disse prosessene, og vil ha et spesielt fokus rettet mot å forstå hvordan marine organismer opprettholder en intern klokke i et miljø som tilsynelatende ikke har noen forskjeller mellom dag og natt.

  • CROSSCUT – Drivers of change in circumpolar tundra ecosystems (TUNDRA) – Søker: Vera Helene Hausner

“Drivkrefter bak endringer i sirkumpolare tundra økosystemer” – Bærekraftig økosystemforvaltning krever kunnskap om drivkreftene bak økosystemendringer, og hva slags innvirkning disse har på økosystemtjenester. Sirkumpolare tundraøkosystemer egner seg spesielt godt som modellsystem for å studere sammenhengene mellom drivkrefter og endringer. Mens tundraøkosystemene er forholdsvis like i Russland, Canada, Alaska og Norge, er kontrastene i forvaltningssystemer og sosioøkonomiske forhold relativt store. I dette prosjektet tar vi utgangspunkt i denne kontrasten for å studere komplekse årsaksforhold mellom drivkrefter, økosystemendringer og ressursavhengige samfunn.

  • Discovering the unknown marine migration of northern Atlantic salmon (SALMONTRACK 2009-2012) – Søker: Audun H. Rikardsen

    Salmotrack

Forskningen dreier seg i hovedsak om vandringsstudier laks, sjørøye og sjøørret i hav og ferskvann, i tillegg til studier relatert til generell økologi, habitatbruk, vekst, overlevelse, parasittisme, fysiologi, diett, samt menneskeskapte og klimatiske faktorer som påvirker disse artene og andre arter (ål, gjedde, sik m.fl.). Gruppa og BFE har de senere år i særlig grad satset på elektronisk sporing (telemetri) av laksefisk både i fersk- og saltvann, og har i den forbindelse investert betydelig i avansert høyteknologisk telemetriutstyr. Slikt utstyr er meget godt egnet for individuell sporing av laksefisk, så vel som andre fiskearter og dyr i vann, og brukes i dag mer og mer over hele verden. Det meste av aktiviteten er samlet under prosjektet SALMOTRACK, som trolig er Europas største prosjekt relatert til elektronisk sporing av fisk og ledet av forskere ved ferskvannsgruppa.

  • Ecosystem-based Responsive Fisheries Management in Europe – Søker: Michaela Aschan

EUs fiskerikommisjon ønsker å lage en bedre europeisk fiskeriforvaltning for å unngå utkast og få en bedre ressurssituasjon. Norge og Island har tradisjon for god forvaltning, ikke minst fordi de har godt datagrunnlag.  UiTs kompetanse er sentral på grunn av sitt flerfaglige miljø med både biologier, samfunnsvitere og jurister. Det vil være tett samarbeid mellom dette prosjektet og Gap2.

  • Fate of organic material in the ocean: Controlling mechanisms in vertical flux regulation (CONFLUX) – Søker: Paul Wassmann

Conflux

CONFLUX prosjektet går fra 2010-2012, og er rettet mot grunnleggende reguleringsmekanismer i marinbiologiske karbonendringer, som utgjør sentrale og kritiske parameter i økosystem- og klimamodeller. Prosjektet vektlegger forståelse og kvantifisering av prosessene som definerer pelagisk produksjon og vertikal karboneksport gjennom den hittil utilstrekkelig utforskede overgangssonen mellom lys og mørke. Prosjektet ønsker å belyse den spesifikke rollen av utvalgte arter/grupper på vertikal transportering, og å vurdere turbulens-sensitive prosesser, som for eksempel næringsførsel, partikkel modifikasjon og aktiv vertikal partikkeltransport.

Her kan du lese mer på prosjektets egen nettside

Polarbear - CONFLUX Greenland Seal - CONFLUX

 

  • Feasting and Fasting in the Arctic char – Søker: Even Jørgensen

“Hvilke hormonelle mekanismer gjør laksefisk i stand til å mestre utfordringer i sitt miljø?” - Nordlige fiskearter lever i et fattig og skiftende miljø. Noen av disse, som laks og røye, vandrer fra ferskvann til sjøen for å utnytte de rike matressursene der. Robuste hormonelle mekanismer avgjør fiskens evne til å utnytte sjøoppholdet maksimalt, og til å overleve lange perioder uten mat i ferskvann. Midlene skal brukes til å utvide plattformen for hormonstudier ved UiT og videreføre etablerte prosjekter på stress og appetittregulering hos laksefisk.

  • Habitat-fisheries interactions – Valuation and Bioeconomic modeling of – Søker: Claire Armstrong

“Habitat-fiskeri interaksjoner – Verdsetting og bioøkonomisk modellering av dypvannskorall” - Dypvannskorall er en vakker marin ressurs som det stadig oppdages mer av langs norskekysten. Lite er kjent om hvilken funksjon dypvannskorall har i de marine økosystemene, men dens utbredelse indikerer betydning for økosystem goder og tjenester fra dypet. I dette prosjektet vil vi modellere, ved hjelp av biologi og økonomi, dypvannskorall som bunnmiljø for kommersielle fiskearter. Videre vil vi forsøke å identifisere om befolkningen i Norge har en verdsetting av korallressursene, uavhengig av eventuell betydning for fiskeriene. Dette vil kunne bidra til bedre forvaltning av denne sakte fornybare ressursen.

  •  Host responses to salmonid alphavirus infection – Søker: Jorunn B. Jørgensen

“Hvordan forsvarer laksen seg mot virussykdommen PD?” – Pankreas sykdom eller PD som sykdommen vanligvis benevnes, er en er en alvorlig virussykdom som angriper laks og har gitt store tap for norsk oppdrett.  Spesielt oppdrettsanlegg på Vestlandet har bokført tap på flere hundre norske kroner millioner årlig grunnet PD. I dag vet vi svært lite om hvilke forsvarsmekanismer i fisken som er viktige for beskyttelse mot dette viruset. Vårt prosjekt ønsker å kartlegge immunmekanismer som laksen bruker for å beskytte seg mot PD. Gjennom evolusjonen har virus utviklet strategier for å unngå eller dempe immunresponsen, og prosjektet vil også kartlegge om PD-viruset utnytter slike strategier for egen spredning. Denne kunnskapen er viktig for å utvikle gode tiltak, deriblant vaksiner, som kan hindre spredningen av PD.

  • Induction and assessment of T cell immunity to virus antigens in salmonids – Søker: Roy A. Dalmo

Det er anslått at infeksiøse sykdommer forårsaker årlige økonomiske tap på opptil flere hundre millioner kroner i norsk fiskeoppdrett. Sykdomsbeskyttelse er derfor en viktig innsatsfaktor for å øke lønnsomheten og videreutvikle fiskeoppdrett. Målet er å utvikle sykdomsbeskyttende vaksiner for laks i oppdrett, og finn hvilke immunresponser som betyr mest i sykdomsbeskyttelsen. “Mohn midlene” vil derfor være et viktig bidrag for å løse sykdomsproblemene i norsk akvakulturnæring.

  •  Mecomecom – Søker: Mette Svenning

“Metan i Arktiske våtmarker” – I naturen finner vi bakterier som lever på metangass. Bakteriene fungerer som et biologisk filter og reduserer utslipp av klimagassen metan til atmosfæren. I prosjektet skal vi studere forekomsten av, og aktiviteten til, bakteriene i nordlige våtmarksområder i Finnmark, såkalte palsmyrer. Palsmyrene er klimafølsomme økosystemer, og bakerienes tilstedeværelse og følsomhet for endringer i miljøet vil ha betydning for hvor mye metan som slippes ut fra våtmarkene. Prosjektet inngår i et europeisk forskningssamarbeid.

  • Plant cell wall degrading enzymes of parasitic plants as potential tools for biofuel production – Søker: Kirsten Krause

Andre generasjons miljøvennlige biodrivstoff tar utgangspunkt i ”unyttige” planter eller plantedeler som ugress eller avfallsprodukter fra landbruket. Det er først og fremst plantenes cellevegger med sine energirike byggesteiner som er interessant for biodrivstoffproduksjon, men flaskehalsen er en effektiv nedbryting av celleveggene. Det finnes snylteplanter som henter sin næring fra vertsplanter ved å løse opp cellevegger. Min prosjekt har som mål å utforske hva som gjør snylteplantene så flinke til å bryte ned vertsplantenes cellevegger og benytte den informasjon til å forbedre første trinn av bioetanol-produksjon.

  • Polar Cod, lipid metabolism and disruption by polycyclic aromatic – Søker: Jasmine Nahrgang

Lipider er viktig for alle levende organismer gjennom deres rolle som både som energilager og som budbringer-molekyler i kroppen for regulering av en rekke prosesser slik som vekst, reproduksjon og i forbindelse med infeksjoner. Polartorsken, en relativt liten fisk som spiller en nøkkelrolle i det Arktiske marine økosystemet, er avhengig av store lagre av fett for å produsere tilstrekkelige gonader gjennom polarnatten. Polarnatten er også en periode som karakteriseres av en generelt dårlig tilgang på mat for polartorsken, noe som også gjør lageret av fett viktig for overlevelse.Torsk

 Miljøgifter fra spesielt petroleumsindustrien vil kunne komme til å utgjøre en større trussel for organismer i Arktisk i forhold til hva som er situasjonen i dag, gjennom både økt olje og gass utvinning og ikke minst transport av olje og gass via skipstrafikk. Det er en kjensgjerning at disse miljøgiftene kan ha en potensiell stor påvirkning på omsetning av fett i levende organismer, noe som gjør dem potensielt meget skadelige for polartorsken om vinteren. POLARISATION har som målsetning å studere påvirkning av petroleumsrelaterte miljøgifter på omsetningen av fett hos polartorsk, og vil studere prosesser fra de blir tatt opp i kroppen via mat til potensielle effekter på en rekke nivåer, fra celler og organer til vekst og reproduksjon. 

Jasmine Nahrgang

 

  • ProSmolt: Can parental stress program endocrine systems and affect coping style and smolting in Atlantic Salmon? – Søker: Even Jørgensen

“Hvilke hormonelle mekanismer gjør laksefisk i stand til å mestre utfordringer i sitt miljø?” - Nordlige fiskearter lever i et fattig og skiftende miljø. Noen av disse, som laks og røye, vandrer fra ferskvann til sjøen for å utnytte de rike matressursene der. Robuste hormonelle mekanismer avgjør fiskens evne til å utnytte sjøoppholdet maksimalt, og til å overleve lange perioder uten mat i ferskvann. Midlene skal brukes til å utvide plattformen for hormonstudier ved UiT og videreføre etablerte prosjekter på stress og appetittregulering hos laksefisk.

  •  Sea urchins in aquaculture: microbiota and immunology – Søker: Klara Stensvåg

“Kråkeboller i oppdrett; mikrobiota og immunologi” – Kråkebollerogn er et verdifullt høykostnadsprodukt, spesielt i Asia. I Norge har man derfor startet med produksjon av kråkeboller i oppdrett. Da en flaskehals er stor dødelighet på larvestadiet, der årsaken er ukjent, er hensikten ved dette studiet er å få mer kunnskap om disse kritiske utviklingsstadiene og forsvarssystemet generelt hos kråkebollen Strongylocentrotus droebachiensis. Vi vil også i detalj studere hvordan kråkebollenes larvestadier og mikroorganismer i omgivelsene gjensidig påvirker hverandre. Denne kunnskapen skal kunne utnyttes i akvakultur-sammenheng, men kan også være anvendelig innen andre områder (for eksempel bioprospektering).

  • The energy efficiency of mechanisms for respiratory heat and water exchange in arctic mammals – Søker: Lars Folkow

Mange polare pattedyr har komplekse anatomiske strukturer i nesehulen som brukes til å gjenvinne varme fra lungeluften før den pustes ut.  Ved å kombinere anatomiske og fysiologiske målinger med avansert termodynamisk modellering vil vi belyse det fysiske, fysiologiske og evolusjonære grunnlaget for mekanismen, samt måle effektiviteten. Vår hypotese er at  disse  strukturene er svært effektive, og kan brukes som modeller for utvikling av ny energi-effektiv teknologi innen bestemte industrielle prosesser (”nature-inspired engineering”). Prosjektet er et samarbeid UiT, NTNU, og Queen’s University at Kingston, Canada. 


  • Vann: The risk of Gyrodactylus salaris spreading by anadromous fish and their hybrids – Søker: Audun H. Rikardsen

Lakseparasitten G. salaris er en av de største truslene til Norske laksebestander som ikke er motstandsdyktig mot denne. Parasitten ble innført til Norge ved ukontrollerte fiskeutsettinger til 18 vassdrag på 70-tallet. Den spredde seg senere ”naturlig” til 28 andre nærliggende vassdrag, men man vet i de fleste tilfellene ikke hvordan dette har skjedd. Den mest naturlige spredningsveien er via sjøvandrende laksefisk. Særlig røye kan være en smittebærer av parasitten, og kan dermed trolig spre parasitten over vannskiller eller via fjordsystemer (sjørøye). I tillegg er hybrider mellom laks og sjøørret påvist å være bærere, siden parasitten heller ikke er dødelig for disse. Det eneste området som er smittet i Troms og Finnmark er Skibotnregionen og en spredning til flere nærliggende vassdrag (eks. Alta, Tana, Reisa og Målselv) via sjøen eller over vannskillene vil være en gedigen katastrofe da vassdragene er for komplekse til å kunne behandles. Det har tidligere vært gjennomført to mislykkede rotenonbehandlinger av Skibotnvassdraget og en ny behandling planlegges om ca 6-7 år. Det er derfor svært viktig med ny kunnskap som grunnlag for en forbedret strategi for å fjerne parasitten fra høyrisikovassdrag, samt for å hindre videre spredning eller oppblomstring etter behandling. Dette prosjektet har derfor til hensikt å benytte elektronisk fiskemerketeknologi i kombinasjon med miljødata for å studere og vurdere risikoen for spredning av G. salaris mellom vassdrag, med særlig vekt på nordområdene.

 

Tilbake til Hovedsiden