Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Samhandling og kvalitet i kommunale tjenester for barn, unge og deres familier (SKO-studien)

Formålet med studien er å undersøke ulike faktorer som er forbundet med god kvalitet innen kommunale tjenester for barn, unge og deres familier.


OM prosjektet

Noen av problemstillingene er:

  • Hvor tilfreds er foreldre med tjenestene som leveres hva synes de om konkrete aspekter som informasjon, medbestemmelse, ivaretakelse og samarbeid mellom ulike tjenester.
  • Hvilke organisatoriske faktorer er forbundet med bedre kvalitet på tjenestene?
  • Hvilken betydning har god samhandling mellom fagpersoner for kvaliteten på tjenestene som leveres til barn og deres familier?
  • Hvilke faktorer bidrar til arbeidsglede og engasjement og hva fører til stress og utbrenthet hos de ansatte?
  • Er det noen sammenheng mellom de ansattes opplevelse av arbeidet (engasjement og utbrenthet) og kvaliteten på tjenestene.
  • Hva skaper en kvalitetskultur?


hva skal undersøkes?

I studien  skal vi undersøke ulike faktorer som er relatert til tjenestekvalitet i kommunale tjenester rettet mot barn, unge og deres familier. Dette innebærer tjenester som inngår i Familiens hus/Familiesentre eller er organisert på andre måter i kommunen. Vi inkluderer tjenester som svangerskapsomsorg, helsestasjon, PPT, barnevern, åpen barnehage og andre tjenester. Undersøkelsen skal gjennomføres i hele Norge og vi rekrutterer kommuner mellom 2014 og 2018. Prosjektet vil som helhet foregå 3 år etter siste rekruttering.

En viktig del av SKO-studien å kartlegge hvordan de ansatte opplever arbeidet sitt, samhandling, ledelse og kvaliteten på tjenestene som leveres. Vi vil også se nærmere på faktorer som utbrenthet og jobbengasjement. I tillegg vil vi finne ut om det er en sammenheng mellom de ansatte og brukernes vurderinger av tjenestetilbudet. Det betyr at SKO-studien både har en medarbeiderundersøkelse og en brukerundersøkelse.


Hvordan skal SKO-studien gjennomføres?

SKO-studien går over fire år fra 2014 til 2018 og gjennomføres ved hjelp av spørreskjema til ledere, ansatte og foreldre.

Medarbeiderundersøkelsen
Alle ansatte som arbeider i tjenester rettet mot barn og unge deltar, det vil si både fagpersoner, ledere og ansatte i merkantile stillinger.  Undersøkelsen gjennomføres med elektronisk spørreskjema, og de fleste kommuner vil fylle ut skjemaet bare én gang, men noen kommuner vil bli spurt om å delta flere ganger. Ansatte i Familiens hus/Familiesenter ønsker vi å følge over en 3-årsperiode.

Brukerundersøkelsen
Studien har spørreskjema for foreldre som er brukere av følgende tjenester: helsestasjon, barnevern, PPT, åpen barnehage, svangerskapsomsorg og et generell skjema for andre tjenester rettet mot barn og unge, som f. eks fysio/ergo, barnerehabilitering, foreldreveiledning etc.  

Hvorfor være med i SKO-studien?

De kommunene som deltar i undersøkelsen vil få en egen rapport om resultatene fra deres  respektive kommune og tjeneste(r). Det utarbeides rapporter både fra medarbeider- og brukerundersøkelsene. Resultatene kan brukes til videre fagutvikling lokalt. Rapporten fra medarbeiderundersøkelsen vil gi informasjon om hvordan de ansatte opplever jobben, samhandling, ledelse og kvaliteten på tjenestene. Rapporten(e) fra brukerundersøkelsen vil gi et bilde av hvordan brukerne opplever og vurderer de kommunale tjenestene. Alle rapportene er anonymisert slik at ingen enkeltpersoner vil kunne bli gjenkjent. Studien er godkjent av NSD.

Hva vil det innebære å delta i SKO-studien?

I forkant av studien vil vi sende dere nødvendig materiell og informasjon. Vi kommer også gjerne på besøk til kommunen for å informere om studien. For å få en god gjennomføring ønsker vi en kontaktperson i kommunen som kan informere de ansatte om studien, og som hjelper til med å gjennomføre undersøkelsen (f.eks. trenger vi epostadresser til de ansatte for å distribuere spørreskjemaene til medarbeiderundersøkelsen). Ved oppstart av studien inngås det en samarbeidsavtale med RKBU-Nord og kommunen hvor det fremgår hva partene forplikter seg til. Det medfører ingen kostander for kommunen å delta i studien utover den tiden man setter av til å fylle ut spørreskjemaet, og dele ut spørreskjema til brukerne av de ulike tjenestene.

Har din kommune eller tjeneste lyst til å delta?

Vi besøker dere gjerne for å informere mer om SKO-studien. Det er helt kostnadsfritt og uforpliktende. 
For mer informasjon ta kontakt med Monica Martinussen (tlf. 77 64 58 81, e-post monica.martinussen@uit.no) eller med Karine Jakobsen (tlf. 77 64 63 96, e-post karine.jakobsen@uit.no).

Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere

Det er 3 Ph. D. kandidater knyttet til studien, både med analyse av kvalitative og kvantitative data. Samarbeidspartnere er de andre regionsentrene RKBU Midt Norge, RKBU Vest & RBUP Øst og Sør, Professor Astrid Richardsen ved Handelshøyskolen BI, Professor Michael West ved Lancaster University UK og Forsker Marjatta Kekkonen, University of Jyväskylä Finland.


GODE EKSEMPLER FRA PRAKSIS


Få et innblikk i hva som rører seg i noen av kommunene som deltar i SKO-studien.

Side om side i Horten

Veileder om kjønnsidentitet

Aktiv forberedelse

Under samme tak 

Som å komme til dekket bord

Horten familiesenter Grünerløkka Grünerløkka Rana familiesenter Sjødin

PUBLIKASJONER

Bulling, I.S. & Berg, B. (2018).

“It's our children!” Exploring intersectorial collaboration in family centres. Child & Family Social Work 23(4): 726-734.

Tjenester som gis til barn og unge blir ofte beskrevet som fragmenterte. For å møte denne utfordringen etableres ulikef ormer for samarbeid mellom sektorer og tjenester. Familiesentrene er et eksempel på en slik samarbeidsmodell. Denne artikkelen ser nærmere på utfordringene i å utvikle samhandling på tvers av sektorer for å etablere helhetlige familiestøttende tjenester.

I artikkelen utforsker vi hvordan profesjonelle og ledere i sentrene forstår tverrsektoriell samhandling, og hvilken betydning dette kan ha for graden av samhandling på tvers i sentrene. Artikkelen bygger på en kvalitative studie i tre familiesenter. Datamaterialet besto av intervju og feltnotater fra deltagende observasjon.

Tjenestene som var inkludert i sentrene kom fra ulike sektorer i kommunen. Dette ga utfordringer når det gjaldt ledelsen av sentrene. Der det ikke var et felles budsjett var det behov for enighet mellom lederne i et lederteam for å utvikle nye tilbud. Dette resulterte ofte i at avgjørelsene ikke ble tatt og diskusjoner om nye satsningsområder pågikk over lang tid. Både lederne og ansatte opplevde det som utfordrende å holde det tverrsektorielle arbeidet i gang. Et av de sentrale områdene som diskuteres i artikkelen er hvordan dette arbeidet ses i forhold til det ansatte og ledere omtaler som «de egentlige oppgavene». Hva lederne vektla så ut til å ha stor innvirkning på hvilke praksiser som ble vedlikeholdt og videreutviklet og hvilke praksiser som gradvis forvitret.

Artikkelen vektlegger spesielt behovet for å løfte diskusjonene om hensikten med det tverrsektorielle samarbeidet. Vi argumenterer for å se på samhandlingen som en læringsprosess der alle deltakerne skal bidra til å skape noe nytt. Det vil kunne gi en gjensidig avhengighet som kan gi et mer dynamisk samarbeid og bedre utnyttelse av den tverrfaglige kompetansen som finnes i familiesentrene. Artikkelen legger også vekt på behovet for å vurdere hvilke organisatoriske strukturer sentrene skal ha, særlig med fokus på ledelse av sentrene.

________________________________________________________________________________________________________________ 

Sabine, K., Joshua, P., & Monica, M. (2018).
Linking interprofessional work to outcomes for employees: A meta‐analysis. Research in Nursing & Health, 41, 265-280.

Denne metaanalysen undersøker sammenhengene mellom tverrfaglig arbeid (teamarbeid, samhandling, samarbeid og sykepleier-lege samarbeid) og stress, autonomi, utbrenthet, engasjement, jobbtilfredshet, ønske om å slutte i jobben og opplevd tjenestekvalitet. Et systematisk litteratursøk resulterte i 45 artikler som rapporterte resultater for 53 uavhengige utvalg. Alle artiklene som ble inkludert studerte ansatte i helse og sosial sektor og de fleste ansatte var sykepleier som jobbet i sykehus.

Alle gjennomsnittlige korrelasjoner var i forventet retning. De sterkeste sammenhenger ble funnet mellom tverrfaglig arbeid og opplevd tjenestekvalitet (gjennomsnittlig r  = .46), autonomi (gjennomsnittlig r = .38) og jobbtilfredshet (gjennomsnittlig r = .36). Dessuten var tverrfaglig arbeid positiv korrelert med engasjement (gjennomsnittlig r = .33) og negativ korrelert med utbrenthet (gjennomsnittlig r = -.22).

Resultatene fra moderator analysene tyder på at teamarbeid er mer betydningsfullt når det gjelder prevensjon av utbrenthet og ønske om å slutte i jobben enn sykepleier-lege samarbeid da det hadde en sterkere negativ sammenheng med disse to variablene.

Alt i alt støtter funnene antagelse om at tverrfaglig arbeid er en jobb resurs for ansatte i helse og sosial sektor. Jobb resurser er viktig da de fremmer engasjement, læring og utvikling og bidrar til jobbtilfredshet.


Bulling, I. S. (2017) En mangfoldig møteplass. Åpen åpenbarnehage som integreringsarena. BARN (ISSN 0800-1669), 35(2-3), 73-87.

En mangfoldig møteplass- åpen barnehage som integreringsarena

Jeg sitter på gulvet i et rom fylt til randen av mennesker. Voksne og små barn. Jeg lukker øynene og hører et mylder av stemmer, noen snakker somali, en snakker tysk med datteren sin, to damer snakker fransk i et hjørne, det er flere språk jeg ikke kjenner igjen, mange snakker norsk. Noen med sterk aksent. Jeg åpner øynene og tar inn resten av bildet. Inn gjennom døren kommer en mann med nystrøket skjorte og press i dressbuksa, i hendene har han to kopper kaffe. Han går forsiktig rundt lekende barn og foreldre som sitter på gulvet, med retning mot en ledig stol nesten i hjørnet av rommet. På gulvet foran stolen sitter en mann, kledd i hettegenser. Ermene er trukket opp til albuen, og avdekker armer der hver centimeter er fylt med tatoveringer. «Jeg regnet med at du også ville ha en kaffe» sier mannen med nystrøket skjorte og gir den ene koppen til mannen på gulvet. Stadig kommer det nye mennesker inn i rommet. De som allerede har funnet seg en plass hilser og gjør plass mellom leker og mennesker. (Feltnotat)

Denne artikkelen utforsker lavterskeltilbudet Åpen barnehage, en møteplass for barn og deres omsorgspersoner, og diskuterer hvordan slike møteplasser kan fremme integreringsprosesser.

Integrering har vært en sentral politisk føring på innvandringsfeltet over flere tiår, men det legges ulikt innhold i begrepet. Artikkelen tar utgangspunkt i et relasjonelt integreringsbegrep, der fokuset er på det som skjer i møtet mellom minoritet og majoritet. Dette perspektivet på integrering innebærer et gjensidig ansvar fra begge parter, som motsats til en forståelse der individet forventes å «integrere seg» inn i et etablert og uendret samfunn.

De åpne barnehagene i denne studien er en del av tjenestene i Familiens hus, en familiesentermodell med samlokaliserte kommunale tjenester for barn, unge og deres familier. Denne artikkelen inngår i doktorgradsprosjektet Familiens hus som arena for helsefremming.

Tre senter har deltatt i studien, valgt ut for å sikre variasjon i materialet. Datamaterialet som danner grunnlaget for analysene i artikkelen er feltnotater fra deltakende observasjon i de åpne barnehagene, og intervju med ansatte og foreldre som benytter tilbudet. Artikkelen utforsker samhandlingen mellom menneskene som møtes i de åpne barnehagene, og viser hvordan små situasjoner i lek og hverdagsaktiviteter kan ha betydning for integreringsprosesser.

Studien viser at åpne møteplasser som er attraktive for mange ulike mennesker kan bidra til en opplevelse av tilhørighet. I et integreringsperspektiv er det vesentlig å etablere møteplasser der minoritets- og majoritetsbefolkningen møtes. Gjennom å utforske slike arenaer kan vi bygge forståelse for hva åpne møteplasser kan bidra med, og forstå mer av hva som er viktig for at ulike mennesker ønsker å delta på slike arenaer.


Kaiser, S., Ekelund, B. Z., Patras, J., & Martinussen, M. (2016).

Psychometric properties of the Norwegian short version of the Team Climate Inventory (TCI). Scandinavian Journal of Organizational Psychology, 8, 18-28.

Artikkelen er en evaluering av en kortversjon av spørreskjemaet Team Climate Inventory (TCI). Spørreskjemaet består av 14 spørsmål fordelt på fire faktorer; visjon, deltakende sikkerhet, oppgaveorientering og støtte for innovasjon. Vi har undersøkt reliabilitet og faktorstrukturen i et norsk utvalg av 1390 ansatte som arbeider i ulike organisasjoner. Reliabiliteten i form av Chronbach’s alpha var god for totalskåren, adekvat for tre skalaene og ikke adekvat for en skala (støtte for innovasjon). Resultater fra faktoranalysen indikerte godt samsvar mellom den teoretiske modellen og data. Dermed er kortversjon av TCI et godt måleinstrument for å kartlegge teamklima i organisasjoner og i vitenskapelige undersøkelser.

Team Climate Inventory (TCI) er et spørreskjema som kan anvendes for å måle klimaet i et team. Visjon betyr at det er viktig at teamet har klart definerte mål som er forstått, akseptert, og verdsatt av alle medlemmene. Deltakende sikkerhet henviser til at det er viktig at medlemmer føler seg trygge til å foreslå nye ideer og til å delta i beslutninger. Oppgaveorientering henviser til at medlemmene er villige til å fokusere på oppgaver og til å oppnå et best mulig utfall. Den siste faktoren, støtte for innovasjon, innebærer at medlemmene aksepterer og støtter nye ideer eller innovative forsøk.

Originalversjonen har blitt utviklet av Anderson og West i 1994 og består av 38 spørsmål. Rettighetshaver i Norge er Døscher, Ekelund og Taylor, Human Factors AS i Oslo.

 


Bulling, I. S, (2016).

Stepping through the door- Exploring Low-threshold Services in Norwegian Family Centres

Denne artikkelen utforsker lavterskeltjenester i norske familiesenter. Fokuset er på hva som har betydning for tilgjengelighet og deltagelse i lavterskeltjenestene. Å etablere lavterskeltjenester har vært en av strategiene norske kommuner har valgt for å bedre tilgjengeligheten til tjenesteapparatet. Målet er å fremme helse og utjevne sosiale forskjeller.

Lavterskeltjenestene som inngår i denne studien er en del av tilbudet i Familiens hus, en familiesentermodell med samlokaliserte kommunale tjenester for barn, unge og deres familier. Tre senter har deltatt i studien, valgt ut for å sikre variasjon i materialet. To lavterskeltjenester er inkludert fra hvert senter. Datamaterialet som danner grunnlaget for analysene i artikkelen er feltnotater fra deltakende observasjon i familiesentrene, og intervju med ansatte og foreldre som benytter tilbudene. Artikkelen inngår i doktorgradsprosjektet Familiens hus som arena for helsefremming.

Funnene i studien blir presentert i fire kategorier som synliggjør foreldre og ansattes perspektiv på hva som har betydning for deltagelse i lavterskeltjenestene: Tilgjengelighet, lavt nivå av byråkrati, samhandlingskompetanse og en inkluderende setting. Både foreldre og ansatte opplever at tjenestene har lav terskel for deltagelse. Samtidig er det fortsatt terskler som står i veien for tilgang og deltagelse. Studien viser betydningen av å kartlegge tersklene fra flere perspektiv, anerkjenne dem samt bygge strategier for å senke dem.

 


Martinussen, M., Kaiser, S., Adolfsen, F., Patras, J., & Richardsen, A. M. (2017).

Reorganisation of healthcare services for children and families: Improving collaboration, service quality, and worker well-being. Journal of Interprofessional Care, 31, 487-496.

Høsten 2008 ble det gjennomført en omfattende kartlegging og analyse av tjenestene til barn og unge i Asker kommune. Gjennom dette arbeidet ble det avdekket et behov for å foreta endringer hva angår tverrfaglig samarbeid, og samordning av en rekke tjenester rettet mot barn og unge. Som en følge av dette vedtok kommunen å etablere en Barne-og familieenhet som ble åpnet 1. januar 2011. Den inneholdt fire avdelinger: Forebygging – Barn (svangerskap, helsetjenester, Home-Start, fysio- og ergoterapi), Avdeling skolebarn og ungdom (skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom/gutter, utekontakt, fritidsklubber m.m.), Pedagogikk (PPT, logopeder, spesialpedagogisk førskoleteam og et ambulerende lærerteam) og Tiltak (psykisk helse, familieveiledning m.m.). Enheten har organisert det tverrfaglige samarbeidet blant annet gjennom det de kaller Tverrfaglig samarbeidssystem: https://www.asker.kommune.no/organisasjonskart/
oppvekst-og-utdanning/barne--og-familieenheten/tverrfaglig-samarbeid/

I studien følges ansatte i Barne- og familieenheten i Asker kommune over en toårs periode fra før enheten ble etablert til den nye organisasjonen var på plass. Ved siste måling deltok til sammen 122 ansatte (93% kvinner) fra ulike profesjoner. Resultatene viste at samhandling mellom ulike tjenester hadde bedret seg etter etableringen av enheten, og tilsvarende ble også nærmeste leder vurdert mer positivt. Nivået av jobb-konflikt gikk ned og kvaliteten på tjenesten ble vurdert høyere av de ansatte. Det var ingen signifikante endringer i arbeidsmiljøvariabler som utbrenthet og jobbtilfredshet. Resultatene indikerer en positiv utvikling i samhandling og kvalitet i tråd med målsetningene i prosjektet.

Abonner på nyhetsbrev fra SKO-studien

September 2017
April 2017
August 2016
Januar 2016
Juli 2015

Kart over kommuner som deltar i SKO-studien

Oversikt over deltakende kommuner i SKO-studien (STOR versjon; https://uit.no/Content/606849/cache=20181112122
944/NorgeskartSKO_oppdatert10_12.pdf
)

Kontaktpersoner

Karine Jakobsen

Karine Jakobsen
Tlf 77 64 63 96
Prosjektkoordinator

Monica Martinussen Monica Martinussen 
Tlf 77 64 58 81
Prosjektleder/Professor
Mariann Bellika Hansen Mariann Bellika Hansen 
Tlf 77 64 42 51
Førstelektor



 

Aktuelle linker

Familiens hus

Familiens hus
 
Ungsinn
Lenke til Tidsskriftet Ungsinn