Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Masterstudent oppdaget handelsplass fra vikingtida

Ved hjelp av metallsøker, fant Tor-Ketil det første handelsstedet hittil kjent i Nord-Norge! Nå skifter han yrke, og satser på arkeologien på fulltid. 


Trude Haugseth Moe 10.07.2020 09:12   (Sist oppdatert: 14.07.2020 10:37)

deler av undersøkelsesområdet på Sandtorg.
Her, på Sandtorg ved Tjeldsund, har det vært handelssted fra så tidlig som 800-tallet. Det oppdaget masterstudenten Tor-Ketil. Foto: Tor-Ketil Krokmyrdal
Tor-Ketil Krokmyrdal har hatt metallsøking som hobby i mange år før han startet på masterstudiet i arkeologi. Bildet er fra da han mottok vitnemålet fra UiT.l
Tor-Ketil Krokmyrdal har hatt metallsøking som hobby i mange år før han startet på masterstudiet i arkeologi. Bildet er fra da han mottok vitnemålet fra UiT. Foto: Suchada Krokmyr
I sin helt ferske masteroppgave i arkeologi ved UiT Norges arktiske universitet, har Tor-Ketil Krokmyrdal påvist en handelsplass fra vikingtida på Sandtorg i Tjeldsund, i Harstad kommune.
Krokmyrdal fant gjenstander som kan dateres helt tilbake til 800-tallet, noe som gjør Sandtorg til det første handelsstedet vi så langt kjenner til i Nord-Norge. 

 Funnet betyr at forskerne framover må tenke nytt om hvordan samfunn og handel fungerte i denne regionen i vikingtid og tidlig middelalder, sier arkeolog Marte Spangen, veilederen til Krokmyrdal.

Fra tidligere var det kjent at Vågan i Lofoten fungerte som et viktig økonomisk sentrum i Nord-Norge i middelalderen, men gjennom gjenstandsfunn gjort med metallsøker og andre analyser har Krokmyrdal påvist at vareutveksling foregikk på Sandtorg allerede på 800-tallet. 

Ble nysgjerrig på grunn av stedsnavnet

Hvordan gjorde en mastestudent en slik oppdagelse?  

–Jeg har jo jobba noen år med dette, påpeker Krokmyrdal. 

Han har nemlig hatt metallsøking som hobby i mange år, ved siden av sin fulltidsjobb med logistikk i Post Nord.  

Han forteller at det hele begynte med en bok mange kjenner til innen arkeologien, Olav Ryghs tolkning av norske gårdsnavn.

Sandtorg betyr rett og slett "torg eller handelsplass på Sand". Det var for øvrig ingen arkeologiske bevis som tydet på at dette var riktig, men det gjorde Krokmyrdal nysgjerrig. 

I starten av sine undersøkelser gjorde han heller ingen funn på Sandtorg, men det viste seg at han søkte for lavt, og at områdene han søkte i hadde ligget under vann i vikingtida.

Da han derimot beveget seg høyere opp på stedet, begynte funnene å komme.  

 Da funnene begynte å komme, meldte jeg meg på mastergradstudiet i arkeologi, smiler Krokmyrdal. 

Reisende måtte overnatte ved Tjeldsund 

Helt opp til vår tid har reisende ofte vært nødt til å vente med videre ferdsel i Tjeldsund på grunn av de sterke tidevannsstrømmene. Navneleddet «tjeld» viser til å «tjelde», som betyr å overnatte i eller under båten når den er trukket på land.  

Gården Sandtorg ligger ved den sterkeste strømmen, og har antagelig vært et naturlig sted å stoppe på reisen. Beliggenheten og historiske kilder gjør det sannsynlig at en høvding på gården Sand på andre siden av sundet hadde kontroll med skipsfarten gjennom de sterke strømmene i Tjeldsund og kanskje allerede i eldre jernalder krevde toll av de som trafikkerte sundet. 

Dette har i vikingtid utviklet seg til handel, eller som Krokmyrdal ønsker å kalle det, vareutveksling, et begrep som dekker både handel med penger og utveksling av varer og tjenester. Dette gir gårdsnavnet Sandtorg mening som «Sand-høvdingenes torg».  

Funnene fra Sandtorg. Beslag fra Orienten.
Eksotiske importvarer fra vikingtida:  T.v: Østlig beslag. T.h.: vektlodd med et innstøpt beslag fra De britiske øyer (trolig Irland). Foto: Julie Holme Damman, Norges arktiske universitetsmuseum og Tor-Ketil Krokmyrdal.

Importvarer fra det store utland 

Funnene Krokmyrdal har gjort med metallsøker tyder på at utvekslingen kan ha omfattet reparasjon eller bygging av skip, noe også sagaene nevner i forbindelse med Sand-høvdingene. 

Krokmyrdal har funnet både smykker, vektlodd, mynter og såkalt betalingssølv på Sandtorg. 

Han har også funnet gjenstander som har vært importert fra de britiske øyer, Finland og kontinentet. Hanseatene handlet som kjent mye med utlandet, og brakte med seg eksotiske gjenstander også helt til Nord-Norge.  

Det mest eksotiske jeg fant var et orientalsk beslag – en type pynt som har blitt brukt på et belte eller ei reim – som kom til Norden sammen med arabiske mynter, forteller Krokmyrdal. 

Det han likevel synes var det viktigste funnet sitt, var de store mengdene med jern som lå nær datidas strand. Dette tyder på at det har vært ei jernsmie, og kanskje også et båtbyggeri på Sandtorg.  

Betalingssølv fra vikingtida. En bit sølv på 1,5 cm.
Betalingssølv kunne bli brukt både til å betale varer med (per gram sølv) og som råvare til sølvsmeder. Foto: Julie Holme Damman, Norges arktiske universitetsmuseum.

Forventet funn 

Krokmyrdal ble selv ikke veldig overrasket over funnene, forteller han, både på grunn av kilden som røpet betydningen av stedsnavnet, og andre kilder som tydet på at det var et handelssted. Petter Dass nevnte blant annet i sine skrifter at handelsmennene “satt tett i Tjeldsundet”.   

Plasseringa er også svært strategisk for handel. Det er svært sterk strøm ved Sandtorg, og alle reisende måtte vente der helt til strømmen snudde, før de kunne fortsette sin ferd, forklarer han.

Hva er da mer naturlig enn å tilby litt varer og kanskje litt tidtrøyte i form av datidas “shopping” til de reisende?  

Det ser dermed ut til at det har vært handel på Sandtorg fra 800-tallet og helt opp til 1950-tallet. I den tidligste tida kan det ha vært flere handelsmenn der, men fra 1500-tallet ble handelen styrt av lover som tilsa at de som drev med handel skulle være byborgere. De skulle bare drive handel i sommerhalvåret og være i byen på vinteren. Siden da var det kun én handelsmann på stedet.  

– Viktige funn

– Det er i dag ganske uvanlig at masterstudenter gjør eget feltarbeid, og det er enda mindre vanlig at studenter frembringer sitt eget materiale, forteller Krokmyrdals veileder, Marte Spangen, som er imponert over masterstudenten. 

Spangen mener Krokmyrdals arbeid er viktig på flere måter; påvisningen av et utvekslingssted i Nord-Norge i vikingtid, der det også er gjort funn av mynter og gjenstander som kommer langveisfra, betyr at forskerne framover må tenke nytt om hvordan samfunn og handel fungerte i denne regionen i vikingtid og tidlig middelalder. 

Hun mener funnene vil øke bevisstheten om hvor viktig bruk av metallsøker kan være for å påvise denne typen lokaliteter som ikke har etterlatt noen synlige kulturminner på markoverflaten.  

– Krokmyrdal har også gjort enkeltfunn som kan ha betydning for hvordan vi forstår ulike utvekslingsnettverk og blant annet hva slags jernbearbeiding som har foregått i Nord-Norge, sier Spangen. 

Hun legger til at sporene av en mulig båtbyggerplass er helt unike i norsk sammenheng og noe som bør undersøkes nærmere. 

Området som er undersøkt er fredet og Krokmyrdal har fått spesiell tillatelse fra Riksantikvaren for å utføre metallsøkene på stedet i forbindelse med masteroppgaven. 

Det er ganske enestående at en masterstudent gjør så viktige funn, avslutter Spangen. 

Første jobb som arkeolog 

Nå satser Krokmyrdal på sin store lidenskap på heltid. Han skifter yrke; fra post og logistikk til arkeologi, og har sin første jobb allerede nå i sommer. Da bidrar han i de store arkeologiske utgravingene som foregår i forbindelse med den nye Hålogalandsveien.