Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

– Vi trenger en digital revolusjon i helsevesenet 

Dagens koronasituasjon viser hvor viktig det er å ha nok helsepersonell. Men hva om leger og sykepleiere kunne bli avlastet av smart teknologi?  – Det haster med å få på plass god teknologi i helsevesenet, sier IT-professorer ved UiT.  


Trude Haugseth Moe 27.03.2020 11:08   (Sist oppdatert: 28.03.2020 13:32)

Eirik Årsand og Gunnar Hartvigsen, IT-professorer ved helseteknologistudiet ved UIT Norges arktiske universitet.
Eirik Årsand (t.v.) og Gunnar Hartvigsen, IT-professorer ved helseteknologistudiet ved UIT Norges arktiske universitet. Foto: UiT/Jonatan Ottesen

Helsevesenet har i mange år hatt behov for mer personell, og koronapandemien understreker til fulle hvor livsviktig dette er for et samfunn. Men det er ikke bare flere leger og sykepleiere vi trenger. Teknisk personell og IT-kompetanse kan være like viktig.

 Vi ser det spesielt i krisesituasjoner som nå, at det er behov for å tenke på nye måter. Når mange blir syke på én gang, er det ikke plass til alle på intensivavdelingene. Hva om vi nå hadde hatt teknologiske løsninger som gjorde det mulig å behandle og overvåke et stort antall pasienter i deres egne hjem?

Det sier Gunnar Hartvigsen, professor ved Institutt for informatikk ved UiT Norges arktiske universitet.

Blir ekstremt mye viktigere

Ved UiT i Tromsø fins landets største og ledende fagmiljø innen helse-IT-forskning. Her møtte vi – rett før koronatiltakene i Norge ble innført – både studenter og faglig ansatte som ikke er i tvil om at faget deres, helseteknologi, bare blir viktigere og viktigere. Professor Gunnar Hartvigsen er en av pionerene som var med å starte opp det norske fagmiljøet for telemedisin et par tiår tilbake – dagens Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hør intervju med Gunnar Hartvigsen i UiT sin podcast Observatoriet

I dag er Hartvigsen undervisningsleder ved Institutt for informatikk ved UiT, der de har Norges eneste femårige utdanning i helseteknologi, som er en sivilingeniør-utdanning. Studiet er tverrfaglig, med undervisning innen helse- og informatikkfag. Her underviser også Eirik Årsand, professor i cyber-fysiske systemer. Årsand er landets ledende forsker innen selvhjelpssystemer for personer med diabetes.

– Teknologi blir ekstremt mye viktigere framover. Vi vil snart mangle folk i helsevesenet, og da kan det gå galt. Det haster med å få på plass gode, trygge løsninger, sier Årsand.

Om få år vil også de store etterkrigskullene ha behov for eldreomsorg. Da trenger vi teknologi for å klare å ta vare på alle sammen, mener de to.

Vi trenger en digital revolusjon i helsevesenet, sier Hartvigsen.

Norge satser på helseteknologi; både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har uttrykt at de vil at Norge skal bli ledende innen feltet. Det synes IT-professorene er riktig.

– Verden er avhengig av det for å møte store utfordringer. Med god teknologi kan vi behandle hver sykdom mer effektivt, med færre helsearbeidere, sier Hartvigsen.

På IT-laben: helseteknologistudentene er ikk i tvil om at det er bruk for dem i framtida. Guro Jansrud, Hassan Alali, Nora Moldestad
På IT-laben: Helseteknologistudentene er ikke i tvil om at det er bruk for dem i framtida. Fra venstre: Hassan Alali, Nora Moldestad, Guro Jansrund og Yanin Bunmak.Foto: UiT/Jonatan Ottesen.

– Vet det vil være behov for oss

Studentene vi møter på IT-laben til helseteknologistudiet er enige.

– Det er spennende å være med å utvikle framtida. Jo mer vi ser mot framtida, jo mer teknologi er det. Det samme gjelder helsesektoren, så vi vet at det vil være stort behov for oss, sier Hassan Alali, som snart er ferdig med sitt andre år av den femårige sivilingeniørutdanninga med spesialisering i helseteknologi.

– Jeg søkte meg hit fordi studiet virka både interessant og framtidsretta. Jeg hadde lyst på en grad i informatikk, men likte at dette rettet seg mot helse – det føles ekstra meningsfullt, sier Guro Jansrud, også andreårsstudent.

Studentene trekker fram at du er "nærmest garantert jobb etter studiet”, og at det er mange spennende valgmuligheter og veier å gå i yrkeslivet.

– Jeg har personlig en lang historie med sykdom, og vet hvor viktig det er å få riktig helsehjelp, sier Hassan.

Selv kunne han tenke seg å finne opp en robot som kan gjøre det enklere for eldre og syke å klare seg alene i hjemmet.

Sosiale

Studentene avkrefter også myten om at datastudenter ikke er sosiale.

– Noen tror sikkert at vi datafolk bare sitter alene foran en skjerm, men det stemmer overhodet ikke her. Vi har et veldig godt samhold, det er alltid noen å spørre om hjelp, og noen å spille Nintendo Switch med i pausene, smiler Nora Moldestad.

De har mentorgrupper og øvingsteam, deler og diskuterer.

– Du ser aldri noen som sitter alene her. Dette er mitt andre hjem, sier Hassan.

Her kan du lese mer om helseteknologistudiet. Søknadsfristen er 15. april.

Noe av det helseteknologistudentene kunne tenke seg å finne opp:

  • Robot-sykepleier, som gjør livet bedre og enklere for syke og eldre.
  • Robot-lege, som sorterer, klassifiserer pasienter og forenkler jobben til leger.
  • Et system for Google Assistant i hjemmet - bare med taushetsplikt og sikkert personvern.
  • Gode kommunikasjonssystemer for økt sosial kontakt for mennesker som er mye alene.
  • Teknologiske hjelpemidler som gjør at intensivavdelinger kan behandle flere, og stabilisere og overvåke pasienter som kan ligge i sine egne hjem. Det betyr mye nå personale er en kritisk faktor.
  • Digitale briller som kan hjelpe eldre i hjemmet.