Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Vesterålen: et hav av muligheter

Fiskeri- og havbruksvitenskap studenter på studietur i Vesterålen.


Sunniva Katharina Thode 04.10.2019 08:28   (Sist oppdatert: 04.10.2019 09:26)

55 håpefulle fiskeri- og havbruksvitenskap studenter har fått en unik innsikt og kunnskap om den næringen de skal bli en del av. Foto: Bussjåfør

En sen høstkveld i september møtte 55 spente førsteårsstudenter på fiskeri- og havbruksvitenskap opp på Tromsø havneterminal. Turen gikk til Vesterålen, hvor studentene fikk møte fiskeri- og havbruksbedrifter på nært hold gjennom et faglig opplegg, noe som er ypperlig for å forene teori og praksis.

Egga utvikling har stått for planleggingen av turen, og har laget et tettpakket og spennende program. Dette er en bedrift som arbeider for å skape et tett bånd mellom de ulike bedriftene og utdanningssektoren innenfor fiskeri og havbruk. De jobber for å tilrettelegge for god informasjonsflyt og samarbeid mellom ulike bedrifter, og er en pådriver for innovasjonsarbeid.

De ulike bedriftene innen fiskeri- og havbruksvitenskap i Vesterålen har tatt godt imot førsteårsstudentene. Både studenter med mye erfaring og de helt ferske i faget har fått et godt og viktig overblikk over næringen.

Muligheter som fiskerikandidat

Etter en rekke intervjuer med ulike bedrifter, viser det seg at en viktig motivasjon for bedriftene til å ta imot studentbesøk er rekruttering. Ekskursjoner som dette er derfor en fin måte for bedrifter å komme i kontakt med framtidig arbeidskraft, samt informere om mulighetene som finnes. Flere av bedriftene trekker også frem viktigheten av å rekruttere dyktige folk til lokalsamfunnet, slik at de kan sikre en god vekst i bosettingen.

Vi ønsker at flest mulig vet om oss, og å invitere studenter til oss er en måte å rekruttere mulige kandidater i framtiden. Når folk vet om oss og hva vi driver med er det lettere å få tak i folk, forteller Kay Arne Nygård som er daglig leder ved Holmøy Maritime.

Studentene har spesielt vært nysgjerrige på hvilke jobber en har mulighet til å få etter endt studier. Daglig leder ved Primex Norway, Martin Rasmussen er selv utdannet fiskerikandidat, og kunne fortelle at de har ansatt mange fiskerikandidater, og at kjønnsdelingen er tilnærmet lik.

Myre kommune og Egga utvikling inviterte studentene til fiskesuppe og faglig innhold. Ordføreren i Øksnes kommune, Karianne B. Bråthen holdt en presentasjon om Myre og mulighetene der. Studentene satt igjen med et godt inntrykk av Myre, og kanskje er det noen som ender opp der i framtiden. 

For oss betyr det mye at fiskeri- og havbruksstudentene besøker vår kommune og regionen Vesterålen. Vi har et fremoverlent næringsliv, som det er viktig at fremtidens studenter kjenner til og vet om, samt at det tidlig knyttes kontakter mellom student og bedrift”, forteller Ordføreren i Øksnes kommune, Karianne B. Bråthen

Egga utvikling holdt en presentasjon om hvem de er og hva de driver med. Egga utviklings tidligere navn var Fiskeriparken. De har ønske om å jobbe med mer enn kun fiskeri- og havbruksrelaterte prosjekt, og har dermed skiftet navn for å åpne opp for nye muligheter og samarbeid. De kunne også fortelle at de hadde flere fiskerikandidater på laget og at den tverrfaglige kunnskapen er svært etterspurt i dagens næring.

Øksnes kommune serverte fiskesuppe og holdt presentasjoner om mulighetene de kunne tilby studentene Foto: Helene S. Stavland

Tverrfaglighet og sysselsetting

På besøk hos Vesteraalens fiskeboller møtte vi fiskerikandidat Fred Frivåg. Som produksjonssjef ser han viktigheten av at bedriften har et tverrfaglig samarbeid. Han viser til at tverrfaglighet har vært en avgjørende faktor for utviklingsarbeidet til en liten bedrift som Vesteraalens.

Hvis man er litt ydmyk, forstår man at man ikke kan alt, at det er ikke meningen at alle skal alt. Vi kan nok breddekompetanse og forstår at vi trenger spesialist kompetanse. (Fred Frivåg, Vesteraalens)

Fred legger også vekt på at det ikke bare er viktig å ha ulike profesjoner i arbeid, men også viktigheten av å engasjere lokalsamfunnet i bedriften. Vesteraalens er aktive ved å ta inn lærlinger, ansetter mye folk fra asylmottaket på Sortland.

Interesserte og oppmerksomme studenter fulgte nøye med på omvisningen på Vesteraalen AS. Foto: Emilie Reitan Brynjulfsen

Samarbeid på tvers av bedrifter

Fiskerinæringen har gjennom historien vært preget av hard konkurranse mellom bedriftene. Trine Knudsen, salgssjef ved Myre fiskemottak mener at den tid er forbi, selv om de fortsatt er bitre konkurrenter. Salteriet i Henningsvær er et godt eksempel på det, og er et samarbeid mellom Saga Fisk og Myre fiskemottak.

Vi hjelper hverandre med å gi og låne bort. Ved å samarbeide på det som er viktig, blir det en vinn-vinn situasjon. Det har vi fått til på salteriet, forteller Trine engasjert.

 Videre så forteller Trine med et glimt i øyet at åpenheten i bransjen kanskje har noe med den økende kvinneandelen å gjøre.

Bærekraftighet og innovasjon

Et spennende og dagsaktuelt tema som dukket opp på alle bedriftsbesøkene var spørsmål i forbindelse med bærekraftighet. Studentene viste stor interesse for problemstillingen og hvilke mål bedriftene hadde for fremtiden.

En rød tråd som var gjennomgående hos alle bedriftene som ble besøkt var at de ønsket å skifte over til strøm, fremfor diesel- og bensindrevet drift.

Det ble tatt opp at dette ikke alltid var gjennomførbart, da strømdrevne trålere ikke hadde kapasitet nok til å fungere til havs. Holmøy Maritime satser på at trålerne skal være tilkoblet landstrøm når de ligger til kai, og mener at de kan spare karbondioksid på den måten.

Utnyttelse av all råstoffet var viktig for alle bedriftene. Ved å kunne utnytte alle delene av fisken sørger en for at produksjonen blir mest mulig bærekraftig. Mange av bedriftene eksporterer deler av fisken som normalt blir sett på som restråstoff, blant annet buklister til Kina og Japan, fiskehoder til Nigeria og kollagenproduksjon av skinn og ryggbein. Nordlaks har utviklet en bioteknisk avdeling der de produserer lakseolje som utvikles til omega-3 produkter.

Engasjerte ildsjeler i næringen tok imot studentene med åpne armer. Foto: Emilie Reitan Brynjulfsen

Havbruksbedriftene går også bort fra medisinering som hovedtiltak for å holde lakselusa i sjakk, de går blant annet over til varmebehandling hvor fisken sendes gjennom vann som er 8 grader varmere. Dette skal gjøre at lakselusen ikke har utviklingspotensiale på fisken. Samtidig har forprodusentene mulighet til å påvirke slimproduksjonen til laksen, som gjør at det blir vanskeligere for lakselusen å feste seg.

Et prosjekt som viste stor interesse hos studentene, var Nordlaks sitt prosjekt om utvinning av havfarmer. Et tiltak som skal øke produksjonen på en måte som hjelper næringen og samtidig er mer bærekraftig. Konstruksjonene er designet slik at fisken skal beskyttes mot de største miljøbelastningene. Farmene krever store arealer av norskekysten, noe som også har vært en av de største utfordringene så langt. Farmen skal redusere de miljømessige fotavtrykkene i havbrunnen og redusere lakselusproblematikken. 

Rød og hvit fisk - sesongbetinget produksjon

Bedriftene som har blitt besøkt har hovedsakelig variert mellom hvitfisk og rødfisk. Dette er to områder som operere på forskjellige måter, som står ovenfor ulike utfordringer.

Hovedpunktet for de bedriftene som primært var i hvitfisknæringen dro hyppig frem problemstilling om råstoff. Næringen er hovedsakelig sesongdrevet, der det er naturens naturlige svingninger som avgjør hvor mye fisk som kommer inn og blir solgt videre til markedet. Dette er en problemstilling som rødfisknæringen møter lite på, da dette er en næring som kjøper opp rogn og “lager” smolt som blir foret frem til de er spiseklare. Nordlaks brukte mye ressurser og tid på å finne løsningen på problemer som lakselus og algeoppblomstring, da dette var hovedpunkter som påvirket hvor mye som ble levert til markedet. 

Omvisning på Myre fiskemottak, der elevene viste stort engasjement for fisk. Foto: Emilie Brynjulfsen

Faglig innhold på dagtid og kveldstid

Studentene har ikke hatt mye fritid, og har jobbet faglig både på dagtid og kveldstid. Prestasjoner, quiz og dialog har blitt brukt som en oppsummering av dagens informasjon fra bedriftene.

Jeg er imponert over prestasjonene, og synes at studentene har jobbet svært godt. Vi har hatt et tettpakket og til tider svært hektisk program, men jeg tror det er svært nyttig at vi er innom mange plasser og får møte ulike mennesker og bedrifter, forteller Jahn Petter, professor ved UiT på fiskeri- og havbruksvitenskap.

Jahn Petter legger til at han gjerne ville ha forlenget ekskursjonen, men at det ikke var mulighet til det.

Studentene har vært ivrige når det kommer til både kritiske og faglig relaterte spørsmål.

Jeg synes dagens studenter er veldig engasjerte og faglig flinke. Jeg er ikke bekymret for framtiden til næringen hvis det er sånne folk som skal ut å jobbe i næringen, forteller Jahn Petter.

Avslutning

Vesterålen kan uten tvil tilby spennende muligheter innenfor fiskeri- og havbruksnæringa. Gjennom prestasjoner og omvisninger har studentene fått et godt innblikk i både bedrifters og næringens utfordringer. Ekskursjoner som denne er av stor verdi, både for studenter og næringslivet.

Denne saken er skrevet av studentene.