Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

– Verden trenger nye voksne

Filosof Øyvind Stokke mener de unge klimaopprørerne har tatt over voksenrollen. Fornybar energi-forsker Clara Good, har funnet ut at alle i Tromsø kan kjøre elbil ladet på solenergi. Du møter begge UiT-forskerne på bærekraftseminar og i Sherpatrappa på lørdag.


Trude Haugseth Moe 29.08.2019 13:12   (Sist oppdatert: 30.08.2019 10:32)

 

– Verden trenger nye voksne, sier filosof Øyvind Stokke.  

UiT-filosof Øyvind Stokke.  Foto: David Jensen, UiT.

På lørdag kan Tromsøs befolkning møte ham og en håndfull andre UiT-forskere både på et åpent bærekraftseminar og som samtalepartner i Sherpatrappa under nattevandringa for FNs bærekraftsmål.

Stokke mener de som er voksne i dag ikke tar klimaproblemene nok på alvor.  

– Det er en enorm avstand mellom kunnskapen vi har om den miljømessige situasjonen i dag, og hva som gjøres med problemene, sier Stokke.  

Klimastreikerne viser lederskap 

Filosofen mener Greta Thunberg og protestbevegelsen med klimastreikende ungdommer viser lederskap ved å ta klimakrisen på alvor, og at opprøret allerede har fått politisk betydning. 

– For få år siden var ordet «klimaendringer» knapt å se i nyhetsbildet. I dag er det et sentralt tema i den offentlige debatten, ikke minst gjennom det pågående klimasøksmålet mot staten.  

Han mener de unge som protesterer har tvunget oss voksne til å ta debatten og snakke om problemet. 

Dette er demokratiet på sitt beste: det oppstår en sosial bevegelse – som ikke er opptatt av å vinne neste valg – og som bringer noe nytt inn i et system som har stivnet, sier filosofen. 

Sammenligner med kvinnebevegelsen 

Han mener miljøbevegelsen flytter noen grensesteiner, slik for eksempel kvinnebevegelsen gjorde. 

 – Tenk for en forskjell det var på hvordan man tenkte om kvinners rettigheter mellom 1950 og 1980. Det var utenkelig at kvinner skulle ha samme rettigheter som menn, men et par-tre tiår senere var det en selvfølge, sier Stokke.  

Som filosof, jobber Stokke med etikken rundt klima -og energispørsmål. Hans “verktøy” er argumenter og diskusjon, siden menneskelig kommunikasjon er essensielt for å løse de store utfordringene i verden, samtidig som han legger vitenskapelig kunnskap om klodens tilstand til grunn.  

Kollaps 

– Vår vestlige sivilisasjon har de siste århundrene satset alt på å utnytte og underlegge seg naturen. Vi har trodd på ubegrenset økonomisk vekst som reell mulighet, og man har forestilt seg en planet med ubegrensa ressurser. Dette har ført til kollaps i øko-systemene og klimakrise, som det kalles nå, forklarer Stokke.  

Han mener den teknisk-økonomiske rasjonaliteten slår beina under sitt eget naturgrunnlag, og at vi nå må ta i bruk andre former for rasjonalitet og fornuft, som vi finner i vitenskapen, i kunsten, i tradisjonell kunnskap, og i urfolkstradisjoner. 

De gamle argumentene om stadig økonomisk vekst, er ikke lenger gyldige, sier filosofen.

Flyskam?  

Han mener enkeltmennesker også har ansvar for klimaet, og at alle er nødt til å senke forbruket.  

– Ja, jeg føler på både fly-, kjøtt-, og bilskam. Jeg har en gammel bil som sluker bensin. Men jeg synes de som føler skam ved å forurense, skal få lov til det, og ikke latterliggjøres. Samvittighet er et personlig anliggende, mener Stokke.

Han utdyper: 

– Dette handler om at det må legges til rette og stimuleres for at vi skal kunne ta de gode valgene, for eksempel gjennom at grønnsaker blir billigere og kjøtt dyrere, eller at fiskeindustrien langs kysten får tilgang til ren, fornybar energi. Det ansvaret har politikerne – men det er jo vi selv som velger dem, avslutter Stokke. 

Forsker på fornybar energi ved UiT, Clara Good. Foto: Jonatan Ottesen, UiT.

Kan alle kjøre elbil i Tromsø - og lade med sol?   

En som kan mye om “grønne” valg, er forsker ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT, Clara Good.   

De siste årene har hun viet mye av tiden sin til å forske på fornybar energi.  

Gjennom prosjektet Solar Charge 2020, har hun og kollegaer både fra UiT og Uppsala Universitet sett på om det er mulig å bruke solenergi til å lade elbiler til en hel by, med Tromsø som “case”.  

En av konklusjonene var at alle personbiler i Tromsø hadde kunnet være elektriske og fått dekket sitt energibehov gjennom solenergi, størstedelen av året.  

Dette var forutsatt at man hadde kunnet bruke 50 prosent av alt areal på bygninger som egner seg, til solcellepaneler. 

Det sier noe om potensialet til solenergi, sier Good.  

Solenergi passer bra i nord 

Hun mener mange har en feil oppfatning av at solenergi ikke passer i Nord-Norge.   

– Det er et stort uutnytta potensiale for solenergi her i Tromsø. For selv om vi har mørketid, har vi det ekstra lyst på sommeren, sier Good.   

Dermed kan vi bruke solenergi hele sommerhalvåret, og lagre opp vannkraft slik at vi sparer den til vinteren.   

Må lade når det er mest sol  

Men også tiden på døgnet man lader, er viktig når man skal bruke solenergi. Det er naturlig nok mest solenergi på dagtid, men de fleste lader elbilen på ettermiddagen eller kvelden, etter jobb.  

Good og kollegene har sett på mulige løsninger for hvordan man kan få bedre samsvar i tid mellom lading og tilgang på sol. Blant annet gjennom å styre elbilladingen etter solforholdene, og at man kan ha solcellelading i offentlige bygg og på arbeidsplasser.   

På UiTs bærekraftseminar på Verdensteatret lørdag ettermiddag skal Good presentere studien.   

Hun kommer også til å være en av forskerne som inviterer til dialog i Sherpa-trappa under nattevandringa i Tromsø. 

Selv har sol-forskeren både elbil og har “forsket” på installering av solcellepaneler i sitt eget hus i Tromsø, og hun deler gjerne av sine erfaringer også om dette, dersom du ønsker en prat med henne opp Sherpa-trappa.