Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Geologisk kartlegging i nordområdene

Unge og fremadstormende forskere dro i sommer på tokt med forskningsfartøyet Helmer Hanssen til kontinentalsokkelen utenfor Woodfjorden på nordlige del av Spitsbergen. Toktet ble utført i regi av UiT Norges arktiske universitet, og hadde som formål å forstå breenes størrelser og dynamikk i istidene i kvartær. Foreløpige resultater viser at isbreene har vært svært aktive langt ut forbi kystlinja, og at de har bygd ut sokkelen med flere titalls kilometer.


Kai Mortensen 06.08.2019 14:11

Tekst skrevet av førsteamanuensis Tom Arne Rydningen

Nasjonale og internasjonale studenter fra den maringeologiske forskerskolen ved Institutt for geovitenskap har gjennom et ukelangt tokt i sommer analysert avleiringer fra isbreer på Svalbard. Flere meter lange kjerneprøver ble hentet opp, og spor fra isbreene på havbunnen ble kartlagt. Avleiringene i kjerneprøvene består blant annet av morenemateriale fra isbreer, samt avsetninger som har rast ut fra eggakanten.

På havbunnen ble det observert en mengde morenerygger, og sammen med kjerneprøvene forteller dette oss at isbreene har bevegd seg langt ut forbi kystlinja. Disse breene har pløyd seg ned i grunnfjellet på Svalbard på sin ferd ut mot eggakanten, og derved fraktet med seg store masser. Dette har gitt Svalbard sin karakteristiske topografi, med høye fjell omringet av dype fjorder og daler.

De eldste isbreavsetningene utenfor Svalbard (omtrent tre millioner år gamle) ble analysert ved bruk av seismiske metoder. Dette er avbildninger av undergrunnen, og studentene kunne her tydelig se hvordan isbreene har bygd ut sokkelen med flere titalls kilometer. Utbyggingen har skjedd gjennom at breene har fraktet med seg enorme mengder leire, sand og steinblokker ut mot eggakanten, og senere dumpet disse her. Store deler av disse massene har så rast ut ned i det dype Polhavet nord av Svalbard.

For å studere hvordan dagens isbreer graver seg ned i landskapet dro vi inn til Monacobreen innerst i Woodfjorden. Her så vi hvordan isbreen strekker seg ned dalsida, og fortsetter ut i fjordsystemet. Store isberg flyter rundt i front av breen, og illustrerer tydelig hvordan sedimentmasser kan fraktes utover i fjorden. I løpet av turen ble det også tid til et kjapt besøk til en gammel fangsthytte som ble bygd av Hilmar Nøis og Martin Pettersen Nøis i 1927 – Texas Bar. Studentene benyttet seg her av anledningen til å ta et bad, omringet av flytende isfjell (vanntemperatur 2 grader og lufttemperatur 6 grader).

Dataene som ble samlet inn i løpet av toktet gir oss verdifull informasjon om klimahistorien i nordområdene. Analyser av disse vil avsløre blant annet hvordan isbreene på Svalbard har reagert på temperatursvingninger og havnivåendringer i den geologiske fortiden.

Området som ble undersøkt i løpet av toktet. Bildet til høyre viser større og mindre morenerygger som ble kartlagt på havbunnen. Tromsøya som skala.
Master- og doktorgradsstudenter i front av Monacobreen i Woodfjorden, nordlige del av Spitsbergen. Denne breen strakte seg helt ut til eggakanten for omtrent 20.000 år siden. Toktleder Tom Arne Rydningen nummer tre fra venstre. Foto: F/F Helmer Hanssen
Toktdeltakerne benyttet anledningen til å ta seg et bad utenfor Texas Bar – en gammel fangsthytte på Svalbard. Forskningsfartøyet Helmer Hanssen i bakgrunnen. Foto: Bjørn Runar Olsen, UiT