Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

40 år i forskningens tjeneste

Blod spiller en viktig rolle i jobbene til avdelingsingeniør Jan Ole Olsen og professor Bjarne Østerud, som begge kan se tilbake på 40 år ved UiT.


Poul Johnny Andresen 03.07.2019 14:01   (Sist oppdatert: 10.07.2019 14:14)

Bjarne østerud (t.v.) og Jan Ole Olsen ble hedret med egen markering, blomster og gavekort for sine til sammen 80 år ved UiT. Foto: Privat

Jan Ole Olsen har ikke bare analysert andres blod. Han har også bidratt med sitt eget.

– Sammen med Bjarne Østerud var jeg blodgiver til forsøk. Enkelte dager ga jeg blod kanskje fem-seks ganger. Jeg har regnet ut at jeg har gitt blod over 3000 ganger. Det er mange som har debutert som blodprøvetakere på meg, sier han.

Hvem?

Jan Ole Olsen (62), avdelingsingeniør ved Institutt for medisinsk biologi. Utdannet biokjemitekniker. Startet ved UiT 1. juli 1979 i et vikariat på fysiologisk avdeling. Fra Kåfjord.

Bjarne Østerud (78). professor emeritus fra Institutt for medisinsk biologi. Startet ved UiT som stipendiat i 1971, men dro til USA. Doktorgrad i biokjemi ved UiT i 1975. Tilsatt som professor II i 1979 og professor i biokjemi i 1986. Fra Eidsvoll.

 


Reddet liv med ny behandling for hjernehinnebetennelse 

Blod er også sentralt i forskningen til Bjarne Østerud. Etter å ha jobbet som forsker i Los Angeles og San Diego, begynte Bjarne i 1978 å jobbe ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Der kom han inn i et team som tok seg av pasienter med smittsom hjernehinnebetennelse.

Teamet Bjarne jobbet i, tok i bruk en ny behandlingsmetode, som gjorde at flere med hjernehinnebetennelse overlevde.

– Vi lærte utrolig mye om mekanismene involvert ved slike bakterieinfeksjoner den gangen, forteller han.

Forskning på blod har også en høyst personlig side for Bjarne. Han fant ut at familien hans hadde store og hyperaktive blodplater, og at det var årsaken til at hans to brødre døde så altfor tidlig. Dette førte til at Bjarne i samarbeid med professor Edel Elvevoll, utviklet kosttilskuddet Olivita, en kombinasjon av selolje og olivenolje.

Større forsøk og nye analysemetoder

– Hva har forandret seg mest siden dere startet her?

Jan Ole forklarer at før pc-er og Internett ble tatt i bruk, måtte utregninger og administrasjon av forsøk gjøres manuelt. Ny teknologi har gitt flere, og nye analysemuligheter. Det har også blitt mulig å gjøre større forsøk. Forsøk med flere tusen prøver. Så store datamengder hadde det vært vanskelig å behandle manuelt, sier han, mens han på skjermen viser en stor oversikt over et pågående forsøk med proteiner.

 – Små detaljer kan gi helt andre resultater, sier han.

Bjarne mener det var lettere å drive forskning før. Riktignok har det vært en enorm utvikling innen instrumenter og analysemetoder, som har gitt nye kunnskaper en bare kunne drømme om. Men det var mer tid til å drive med forskning før. I dag brukes en stor del av tiden til søknadsskriving og undervisning. Det var ikke så mange kontrollsystemer og rapporter tidligere. Bjarne synes også det er leit at den sosiale delen av jobben har blitt mindre.

– Vi så hverandre mer før. Både på tvers av avdelinger og grupper. Vi var mer sammensveiset, og hadde mer sosialt samvær. Vi hadde gangfester. Og i USA hadde man til og med seminar på fredager i 14-tiden, hvor man serverte øl og vin. Det er en god del år tilbake, så jeg tror ikke de gjør det i dag, ler Bjarne.

På samme lab i 34 år

Bjarne sier at han har vært på rett sted til rett tid. Det gjelder også da han startet å jobbe ved UiT, først ett år i Oslo, før forskningen kom i gang på Teoribygget i Tromsø i 1972. Denne spesielle pionertiden synes han var en fabelaktig tid, som han skulle ønske flere hadde fått oppleve. Å få se utviklingen på nært hold. Den gangen jobbet han 6-7 dager i uken, og var sjelden hjemme før ved 22-tiden på kvelden.

Tilfeldighetene ville det slik at Jan Ole skulle begynne å jobbe for Bjarne. Et samarbeid som varte i 34 år; helt til Bjarne ble professor emeritus for snart 5 år siden, og gikk over til K. G. Jebsen-senteret for trombose (TREC), hvor de fortsatt nyter godt av hans store faglige kompetanse.

Selv om Bjarne og Jan Ole ikke jobber sammen nå, treffes de fortsatt én gang i uken.

– At Jan Ole jobbet hos meg, var helt avgjørende for at jeg i det hele tatt ble i Tromsø i alle år. Det er det ingen tvil om. Det er gull verdt å ha en person som du virkelig kan stole på, og som er dyktig.

Nå jobber Jan Ole i Lysosomal forskningsgruppe. Professor og kollega Ole Kristian Greiner-Tollersrud, setter også stor pris på det Jan Ole gjør:

– Han er utrolig hyggelig, pliktoppfyllende, nøye og utrolig flink til å samle data! 

– Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe ved UiT?

Bjarne: – Det har jo vært en del utfordringer. Og det er særlig etter hvert å få tak i nok penger. Det er det vi ser alle sliter mer og mer med i dag. I 1972, da vi kom til Tromsø, hadde hver vitenskapelige stilling inkludert ph.d.-studenter, 28000 kroner i drift. Det var ganske mye penger den gangen.

– I ettertid har mer og mer av universitetsmidlene gått til administrasjon. Det er trist å se, tilføyer Bjarne.

Oppdaget ny aktiveringsmekanisme for blodlevring

– Hvordan har det vært å jobbe ved UiT i 40 år?

Jan Ole: Det har vært fint. Det gode arbeidsmiljøet har vært viktig. Og så liker jeg å jobbe med hendene. Liker å gjøre praktiske ting, sier han.

Jan Ole fremhever også det gode samarbeidet med Bjarne. Han synes det har vært ekstra spennende å få være med da kosttilskuddet Olivita ble utviklet.

 – Vi startet å jobbe med koagulasjonsfaktorer, og så med aktivering av blodceller. Etterpå begynte vi med marine oljer. Det var grunnlaget for Olivita som ble utviklet, forklarer han.

Bjarne: Det mest positive har vært å følge med utviklingen i faget, ikke minst. Det har vært et spennende felt. Blodlevringssystemer er spennende i seg selv. Jeg oppdaget en ny aktiveringsmekanisme for blodlevring i 1977, noe som førte til at jeg ble kjent innen mitt fagområde. Jeg har også blitt direkte involvert i infeksjonsmedisin: pasienter med smittsom hjernehinnebetennelse, og sportsmedisin. Jeg fikk gleden av å teste skilandslaget under NM i Tromsø i 1985. Vi ble også invitert til Holmenkollen for å følge opp den studien. 

 – Der kunne vi nesten sette opp resultatlistene på forhånd, i forhold til målingene vi gjorde på utøvernes celleaktiviteter. Det var skikkelig spennende, sier han entusiastisk. 

Selvstendig jobbing og pålitelige studier

Bjarne fremhever at han har mye å takke tallrike master- og doktorgradsstudenter for. De har gitt et ubetalelig bidrag til hans forskning og er en viktig grunn til at han har 225 publikasjoner i Pubmed (database for vitenskapelige artikler, journ. anm.). Bjarne sier også at Peter F. Hjort ikke bare var avgjørende for etableringen av Universitetet i Tromsø. Hjort var den som ga Bjarne muligheten til å starte forskerkarrieren i USA.

– Hva har vært viktig for dere i jobben?

Jan Ole: At jeg har fått jobbe ganske selvstendig og har fått arbeidsoppgaver som det har vært opp til meg selv hvordan jeg skal utføre. Og at jeg har fått være med og utvikle nye forskningsmetoder.

Bjarne: Det har vært å gjøre studier som man også kan stole på. Jeg har vært en av de som har argumentert mye innenfor mitt forskningsfelt, fordi mange driver med artefakter (et kunstig produkt, noe som ikke finnes i virkeligheten, journ. anm.) Og der har jeg vel vært kanskje litt for skarp av og til på konferanser. Men jeg mener selv at jeg alltid har hatt rett, smiler han. Sett i ettertid så kan jeg ikke se at jeg har publisert noe som har vært feil. 

Før, når man ble utnevnt til professor, ble man utnevnt av Kongen i statsråd. Bjarne forteller at han har noen veldig fine og høytidelige papirer fra utnevnelsen. Og det skulle ikke bli eneste gang han fikk høytidelige dokumenter. Han har blitt tildelt flere priser, blant annet The International Society of Thrombosis and Haemostasis Distinguished Career Award for Contributions to Hemostasis, som han setter høyere enn noe annet. Og han setter stor pris på å ha fått Kongens fortjenstmedalje i gull i 2006.

Elgjakt, skiturer og slektsforskning

Både Jan Ole og Bjarne setter pris på den nordnorske naturen.

Jan Ole: Når jeg ikke er på jobb, går det mye i jakt og fiske. Nå er det stort sett elgjakt, men før jaktet jeg mye på ryper, sier han. Han er i tillegg en ivrig fotograf, og liker spesielt å fotografere fugler og planter. 

– Jeg har også holdt på med slektsforskning i mange år, og har en svær database. Jeg har holdt på med Nord-Troms, stort sett. Det er som et puslespill. Finne brikkene, og så er det er jo litt spennende når man begynner å komme langt tilbake i tid. Jeg har sporet opp slekten min tilbake til 15-16-hundretallet, men da begynner det å bli vanskelig å komme lengre tilbake.

Jan Ole liker også å være sammen med sine tre sønner, og barnebarna. I tillegg har han og hans kone, som er fra Canada, et småbruk i Kåfjord.

Bjarne liker å trene på fritiden. 23. juli fyller han 79 år, og han løper fortsatt. Han forteller at han startet å løpe i 1985. Året etter løp han Oslo-maraton. Han løp fast tre ganger i uken. Hjemme har han en tredemølle.

– Ellers pleide jeg å gå på langrennsski, inntil jeg begynte å få plager med ryggen. Men det er viktig å komme ut i marka. Naturen her oppe er jo fantastisk på alle måter. Å sitte å se på fjella ved sjøen det er jo helt... utrolig! Jeg savner ikke Eidsvoll på den måten.

Les også:

Femkløver markerer 40 år ved UiT

40 år ved UiT (intervju med dekan Thrina Loennechen)