Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Første farmasøyt ved roret

Thrina Loennechen kommer fra farmasifaget, og er med det historisk som første dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT uten legeutdanning.


Torgunn Wærås 20.06.2019 10:00   (Sist oppdatert: 28.06.2019 10:14)

– Det var sannelig på tide, vil kanskje noen tenke.

Så langt har Thrina Loennechen ikke opplevd at det har vært negativt å representere en annen fagbakgrunn enn det forgjengerne har hatt.

– Jeg har blitt tatt godt imot, sier Loennechen.

– Jeg har blitt tatt godt imot, sier Thrina Loennechen, som er inne i sitt andre år som dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet. Foto: Mathias Bruvoll

Tradisjonelt har Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) vært dominert av medisinere, både i ledelsen og ellers. Det er ikke uten grunn at forløperne for fakultetet har hatt navn som «Fagområdet medisin» og «Det medisinske fakultet». Fusjonene med tidligere Høgskolen i Tromsø i 2009, Høgskolen i Finnmark i 2013 og høgskolene i Narvik og Harstad i 2016, har gitt både UiT og fakultetet en stadig bredere fagportefølje. Helsefak har aldri vært så stort og innholdsrikt som nå, verken når det gjelder studietilbud, forskningsområder, geografisk spredning, antall bygninger eller folk. Drøyt 4600 studenter og nær 1000 ansatte (årsverk) har sin hverdag i Tromsø, Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Bardufoss eller Bodø.

Thrina Loennechen

Født i Oslo, barndom og ungdom i Oslo og Kristiansand. Mastergrad og doktorgrad i farmasi fra UiO og mastergrad i Clinical pharmacy teaching fra University of Leeds. Bosatt i Tromsø og ansatt ved UiT siden 1979, samtidig som hun var doktorgradsstudent ved UiO. Ble professor i 1995. Ved UiT jobbet hun først ved Institutt for matematikk og realfag, deretter Institutt for medisinsk biologi og Institutt for farmasi, hvor hun ble instituttleder i 2002. Dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet siden januar 2018. Fylte 67 år 9. mai, og kan markere 40 år som ansatt ved UiT i 2019. To voksne barn og samboer.


Stort og mangfoldig fakultet

Thrina Loennechen overtok stafettpinnen som dekan i januar 2018, og syns det er spennende å få lede et så stort og mangfoldig fakultet. Hun kom rett fra instituttlederjobben ved Institutt for farmasi, en stilling hun hadde hatt siden 2002.

– Erfaringa som instituttleder og nettverket jeg har opparbeidet meg gjennom mange år som UiT-ansatt, er veldig nyttig å ha som dekan, slår Loennechen fast.

Det er i alt ti institutter ved fakultetet. Noe av det første Loennechen endret på som dekan, var å knytte instituttledergruppa tettere til seg. Det som i utgangspunktet var et ganske stort lederforum med kontorsjefer, seksjonsledere, prodekaner og dekaner, er nå et mindre forum forbeholdt instituttledere og øverste fakultetsledelse.

– Instituttene er det operative nivået ved fakultetet, og instituttlederne betyr veldig mye for meg. Det ukentlige forumet er ekstremt viktig, men jeg ønsker også å støtte instituttlederne i det daglige, sier dekan Loennechen.

Noe hun også legger stor vekt på, er å ha god kontakt med miljøene ved fakultetet som ikke er lokalisert i Tromsø. Via digitale møter så vel som fysiske. Hun reiser en del, spesielt til campusene utenfor Tromsø, som er Alta, Harstad og Narvik. I tillegg er hun på veldig mange arenaer i kraft av sin stilling som dekan, ikke minst ulike samarbeidsorgan regionalt og nasjonalt. Faste møter med departement, Universitets- og høgskolerådet innen helse- og sosialfag og nasjonale dekanmøter i medisin inngår også. 

Ønsker tett kontakt med universitetssykehuset

Thrina Loennechen kjenner fakultetet og universitetet veldig godt etter å ha jobbet ved UiT i flere tiår som forsker, underviser og leder.

– Hva overrasket deg mest da du tok over som dekan? 

– At samarbeidet med Universitetssykehuset Nord-Norge ikke var mer strømlinjeformet og avtalefestet enn det faktisk var. En av de største utfordringene vi har nå, er å få enda bedre kontakt og tettere samarbeid med UNN. Vi trenger å utvikle samarbeidet og få på plass flere avtaler som regulerer de ulike områdene, som for eksempel om kombinasjonsstillinger hvor ansatte jobber både ved UiT og UNN.

Hun er nå inne i sitt andre år som dekan, og har dermed vært gjennom et helt «årshjul». Hun har et team med fire prodekaner rundt seg, og sammen skal de dekke hele feltet. Det foregår mange prosesser parallelt, og det er utfordrende for dekanatet å holde i alle trådene samtidig.

– Jeg trenger ikke å kunne alt, men jeg må vite hva som foregår og må kunne stole på at dekanteamet sammen klarer å ivareta helheten. I teamet har jeg personer med forskjellig profesjons- eller disiplinbakgrunn og ulik forskningsbakgrunn, inkludert en prodekan for klinisk undervisning og praksisstudier som er lege og har en delt stilling mellom UiT og UNN, forklarer hun.  

Nåværende dekanat ved Det helsevitenskapelige fakultet. Fra venstre ser vi Jan Rosenvinge, prodekan forskerutdanning, Johanna Sollid, prodekan forskning, dekan Thrina Loennechen, Geir Lorem, prodekan utdanning og Terje Steigen, prodekan for klinisk undervisning og praksisstudier. Foto: Matthias Bruvoll

Målbevisst og handlingsrettet

Kravene og forventningene til fakultetet er store. Det skal presteres bedre og mer innen forskning, og innovasjon skal prioriteres. Utdanningene skal videreutvikles og være relevante for samfunnet og samtidig attraktive for studentene – som det er hard konkurranse om blant lærestedene. Og i alt som gjøres, skal FNs bærekraftmål tas hensyn til.

Fakultetet oppdaterte sin strategi i fjor, og den gjelder til 2022. Det er utarbeidet egne handlingsplaner for fakultetsnivået og hvert av de ti instituttene, og disse skal revideres hvert år. Dekanen er opptatt av at handlingsplanene ikke bare skal lages, de skal også brukes og følges.

– Jeg hadde ikke som ambisjon å endevende fakultetet, men håpet å bygge på det som var bra og videreutvikle det.

Hun ønsket å bli dekan fordi hun syns ledelse og kontakt med folk er morsomt. Fakultetet er på et vis en ny organisasjon etter de siste fusjonene og de ulike delene av Helsefak som er kommet til i nyere tid, noe hun ble inspirert av.

– Jeg trivdes også godt i kollegiet, noe som gjorde at jeg turte å satse på stillinga som dekan, sier Loennechen.

Kommunikasjon og åpenhet

– Hva er god kommunikasjon for deg?

– Involvering, være tydelig på hva man mener og stå for det, sette seg mål og klargjøre de målene en har. Ledelse er både å vise retning, men også å selge retning. Kommunikasjon og åpenhet er viktig, inkludert lytting og det å være åpen for forslag fra andre. Men også tørre å ta avgjørelser og gå videre. Det er ellers viktig å se de forskjellige menneskene, at det fins ulike måter å løse de samme oppgavene på og at ulike personer har ulike behov. Jeg klarer ikke dette til enhver tid, men for at folk skal kunne gjøre en god jobb, er det viktig å bli sett. 

– Hva syns du er mest utfordrende med å være leder? 

– Å kjenne på at jeg ikke alltid strekker til, og at jeg gjerne skulle ha gjort mer enn jeg faktisk klarer. Det er utfordrende å rekke over alle jeg faktisk ser kunne trenge mer støtte. Det er også utfordrende å være visjonær og inspirere andre. Det er mange krav, pålegg og indikatorer, mye press og mange leveringer. Folk har travle, harde hverdager og det er utfordrende å vite hvordan man kan inspirere. Man skal ha en god dialog og ikke bare dynge medarbeidere ned med informasjon og krav. 

– Hva er du mest stolt av fra tidligere i din karriere ved UiT? 

– Å ha vært med å bygge opp Institutt for farmasi. Jeg er veldig stolt av hva instituttet er blitt, og det er manges fortjeneste. Jeg har fått jobbe med fantastiske folk både innen utdanning og forskning. Jeg også stolt av å ha undervist studenter utdannet ved UiT, som etter mastergrad eller doktorgrad har arbeidet annet sted i inn eller utland og så valgt å vende tilbake.

Tett på Thrina

Joggere
Thrina Loennechen liker å være i aktivitet, helst hver dag, og gjerne gjennom løping. Her fra Midnight Sun Marathon, hvor hun har deltatt flere ganger. Foto: Privat

– Hva gjør du helst når du vil slappe av?

– Går tur eller er i annen fysisk aktivitet, er på kulturarrangement eller sammen med venner, leser eller ser nyheter eller film.

– Hva er ditt favorittsted ved UiT?

– Jeg har ikke noe favorittsted, men jeg setter veldig stor pris på at UiT har mye kunst. Kunst gir en god atmosfære. Jeg oppfordrer alle til å kikke mer på kunsten ved UiT og Helsefak. Kunst gjør noe både med rommene og oss.

– Hva spiser og drikker du helst?

– Jeg liker alt, men er veldig glad i sjømat av alle slag, gjerne med vin til. Ellers drikker jeg mye kaffe og te.

– Hvordan vil dine venner beskrive deg?

– Som en trofast venn. Mange av mine venner har jeg hatt i veldig mange år. Jeg prøver å pleie vennskap, også med venner som ikke bor i nærheten.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg er strukturert på en del områder og rotete på andre. Jeg kan for eksempel miste nøkler og glemme å betale for parkering. Men jeg er målrettet og ordentlig når det gjelder, og kan være utålmodig og veldig ivrig.

– Hva ønsket du å bli som voksen da du var liten?

Apoteker sto høyt på lista da den meget unge Thrina Loennechen vurderte yrkesvalg, men også forfatter var et alternativ. Bildet over ble brukt i forbindelse med UiTs 50-årsjubileum i fjor, da Thrina var en av de ansatte som stilte opp for prosjektet "Trodde du ?". Foto: Privat

– I 3. klasse på barneskolen, var jeg apoteker i et skuespill. Seinere, da vi skulle på yrkespraksis, var jeg utplassert på et apotek. Men jeg har sett i en av mine gamle minnebøker at jeg hadde skrevet at jeg skulle bli forfatter.

– Hvorfor valgte du farmasi?

– Jeg likte realfag – kjemi, fysikk og matte, og det førte meg til farmasi.

– Hva likte du best å forske på?

– Jeg har blant annet jobbet med biokjemiske mekanismer og potensielle angrepspunkt for legemidler, og med farmakogenetikk, og tror jeg likte det siste best. At genetikken kan si noe om hvor store doser du skal ha, og har betydning for virkning og dosering av legemidler, er både spennende og viktig. Men de siste årene jeg var aktiv forsker, handlet det om klinisk farmasi.

– Du holder høyt tempo og jobber mye. Hvordan klarer du å holde energinivået oppe?

– Jeg tenker bedre når jeg holder meg fysisk aktiv og blir urolig uten. Derfor balanserer jeg jobb med å være i aktivitet og ute i naturen, på ski og på fot. Jeg har alltid joggesko på kontoret og med meg på reiser, og løper en tur hver dag så sant det lar seg gjøre.