Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Skal erstatte olje med CO2

Har du tenkt over hvor mye av tingene i hverdagen som inneholder olje? Hvor kommer klærne og medisinene dine fra når olja tar slutt?


Lise Lotte Henriksen 05.06.2019 14:29   (Sist oppdatert: 07.06.2019 13:27)

Dette problemet skal ei internasjonal forskningsgruppe (CO2PERATE) løse ved å omdanne CO2-molekyler. Det skal de greie med støtte fra Europakommisjonen, som har godkjent deres søknad til det prestisjefylte Marie Skłodowska-Curie Actions program, Innovative Training Networks (ITN).

– Det er molekyler fra olje i mye av det vi bruker uten å tenke over det, for eksempel i medisiner. Hvis det ikke finnes olje kan vi ikke lage disse. Mange mener oljen som er igjen skal brukes på ting og ikke transport, men det vil ikke de som tjener penger på det. Da må vi finne noe annet for å  lage ting, og CO2 er noe som alle gjerne vil komme av med, sier forskningslederen for prosjektet, Kathrin Helen Hopmann.

Kathrin Helen Hopmann er forskningsleder for CO2PERATE Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Bærekraftig prosjekt

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for kjemi, og det er første gang Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT har en forskningsleder på et ITN-prosjekt.

Målet for prosjektet er at CO2 skal erstatte olje, og det på en bærekraftig måte.

– Vi må lage en prosess som er bærekraftig fra start av. Er det ikke bærekraftig når vi lager den, kan vi ikke bruke den om 50 år, forklare Hopmann.

Å omdanne CO2-molekyler koster mye energi. Forskningsgruppen skal bruke biomasse og CO2 som startmateriale og designe katalysatorer av metall for å omdanne dem.

- Vi bruker CO2 og molekyler fra planter, og for å omdanne dem til for eksempel medisiner trenger vi en katalysator for å få dem til å reagere. Til katalysatoren skal vi ikke bruke edelt, dyrt metall, men bærekraftige metaller vi har nok av, som jern og nikkel, sier Hopmann.

Internasjonalt samarbeid

Kathrin Helen Hopmann har med seg ni partnere, tre industrielle og seks akademiske, og er både leder og står for det beregningsbaserte bidraget for prosjektet. Samarbeidet strekker seg over landegrensene Norge, Danmark, Sverige, Spania, Sveits og Tyskland. De skal også ansette 15 PhD-studenter, hvorav tre stillinger skal være ved Senter for Fremragende Forskning – Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences, som Hopmann er en del av.  

Prosjektet skal vare i fire år fra 2020.

– Nå skal vi vise at det fungerer, sier Hopmann.

Trangt nåløye

– Dette er stort og prestisjefylt for UiT. Med en samlet europeisk suksessrate på under ni prosent sier det seg selv at konkurransen er tøff, sier Theresa Mikalsen, seniorrådgiver i ekstern finansiering EU ved UiT.

CO2PERATE er blant de fire av 36 søknadene med norsk koordinator som ble innstilt for finansiering.

– Kathrin har vist at det lar seg gjøre, og vil nå kunne realisere et prestisjeprosjekt hvor totalt 15 doktorgradsstipendiater sikres de beste utdanningsforhold og karrieremuligheter Europa kan by på. Hyggelig er det også at det er en kvinne i førersetet. Under 30 prosent av disse prosjektene har kvinnelig koordinator, sier Mikalsen.