Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Kan man leve på luft og kjærlighet?

Ja, UiT-forskere har nettopp funnet ut at bakterier faktisk kan overleve på bare luft... De spiser drivhusgasser til frokost, lunsj og middag! 


Ellen Kathrine Bludd 03.04.2019 14:45   (Sist oppdatert: 09.04.2019 12:54)

Bilde av himmelen
UiT forskere har dyrket frem en bakterie som spiser drivhusgassene metan og karbondioksid rett fra luft. Foto: David Jensen

Studien som ble publisert idag, i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS), er viktig for å forstå balansen mellom jorden og atmosfæren.

− Vi har funnet en bakterie som lever av å spise drivhusgassene metan og karbondioksid rett fra luft, forteller forsker Alexander Tøsdal Tveit, en av forskerne bak studien. − I tillegg kan den bruke fire andre gasser fra luft. Den trenger med andre ord nesten bare luft for å leve. 

Hardført liv

Alexander Tøsdal Tveit er en av forskerne bak den ferske bakterie-studien. Foto: privat

Bakterien har en måte å leve på som er annerledes enn alt vi kjenner fra før. Som er et liv på nesten ingen ting, sier Alexander Tøsdal Tveit.

Han mener dette kan fortelle oss noe om hvor hardført liv er og muligens hvordan liv på f.eks. mars eller andre planeter kan klare seg.

Maten er drivhusgasser, så den er en helt nødvendig del av balansen mellom jorden og atmosfæren, som er det som skaper klimaet vårt. Per dags dato er mikrober i jorda den eneste typen liv man kjenner til som fjerner metan rett fra atmosfæren.

UiT-forskerne Alexander Tøsdal Tveit, Anne Grethe Hestnes og Mette Svenning fra Institutt for arktisk og marin biologi, har sammen med utenlandske kolleger blitt de første som har klart å isolere og dyrke en slik metan-spisende bakterie. Bakterien har de kalt Methylocapsa gorgona MG08.

Vi fant bakterien i jord fra Mandelasletta, utenfor Tromsø. Fordi det er en gammel søppelplass, så forventet vi å finne bakterier som lever på metan der, forteller professor Mette Svenning.  

Men slike bakterier fins over hele verden.   

Nyhetssaken fortsetter under bildet.

Bildet viser celler av Methylocapsa gorgona som vokser på luft, liggende på et filter. Bildet er tatt 26 dager etter at enkeltceller ble lagt på filteret, og man kan slik se at de fleste cellene i løpet av denne tiden er blitt til mellom ca 10 - 15 nye celler som danner små kolonier, mens noen ikke har delt seg i det hele tatt. Foto: Kenneth Bowitz Larsen

Globalt fenomen

Man finner dem overalt på kloden. Vi har gjort en global kartlegging og har påvist dem på alle kontinenter utenom Antarktis. Slektninger av denne bakterien finnes sannsynligvis på Antarktis også, men det er lite data derfra sammenlignet med andre områder.

De finnes i helt vanlig jord og er ansvarlig for å spise ca. 30 millioner tonn metan årlig, forteller Tveit.

Svenning, Hestnes og Tveit fant også ut at nære slektninger av bakterien som de dyrket, også kunne vokse på kun luft. Så evnen til å bruke metan som energikilde på denne måten er mer utbredt enn forskere tidligere trodde.

Isoleringen og dyrkingen har i sin helhet vært gjort her ved UiT og så har forskerne gjort forsøk i samarbeid med utenlandske kollegaer for å forstå hva den vokser på, hvem den er i slekt med og hvor vi finner den.  

Spiser andre gasser

Professor Mette Svenning har forsket på metan-bakterier i årevis. Her er hun på leit etter mikrober på Svalbard. Foto: Tim Urich

En viktig grunn til å at vi har fått til forsøkene på vekst i luft, er en spesiell dyrkningsmetode, forteller Mette Svenning.

Hun forteller at de dyrket bakteriecellene på et filter som flyter på en løsning med salter og at bakteriene dannet små mikrokolonier. Det var også viktig at bakteriene hadde det mørkt, slik at man var sikker på at lyset ikke bidro til bakterieveksten.

Det viste seg at bakteriene også kunne bruke karbondioksid, karbonmonoksid, hydrogen, nitrogen og oksygen til å supplere sin metabolisme.

− Denne allsidigheten er nok en av nøklene til å kunne leve på luft, og dette er en viktig oppdagelse for å studere opptak av metan fra atmosfæren. Vi vet også at jo mer metan bakteriene får, jo bedre vokser de og jo mer spiser de, forteller Alexander Tveit.

Klimagass redning? 

Kan disse bakteriene dyrkes frem og redusere klimakrisen vår?

− Det blir nok å dra det for langt, mener Alexander Tveit. - Men vi klarer allerede å dyrke den. Vi vet hvor fort den vokser og hvor mye metan den kan ta opp fra luft, forteller han. 

− I første omgang handler det om at vi nå forstår hvordan metan og CO2 kan tas opp av disse bakteriene rett fra luft og hvordan de kan klare å leve slik. På lengre sikt kan man tenke seg at man kan finne måter å bruke dette på. Men foreløpig handler det mest om forståelsen, avslutter forskeren.