Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Slik kan proffene (og du?) bli enda raskere i skisporet

Hvilke bittesmå detaljer skiller de beste fra de nest beste i langrennsløypa? Både lengden på stavene og hvordan du løfter hælen under staking, har mye å si for hundredelene. Det viser ny forskning fra Idrettshøgskolen ved UiT.


Trude Haugseth Moe 21.02.2019 15:02   (Sist oppdatert: 01.03.2019 13:18)

VINNER: Det er ofte små detaljer som skiller de beste fra de nest beste. Her er vinner av Birkebeinerrennet og Vasaloppet i 2018, Andreas Nygaard. Foto: Magnus Östh/Visma Ski Classics 
En langrennsløper skøyter i skisporet. Mens frostrøyken står, løfter han armene; det lille sekundet på toppen før stavene med voldsom kraft presses nedover og stavpiggene kjøres ned i snøen. Foten som løftes og fører skien sidelengs utover, før armene trekker skistavene opp fra snøen, og mønsteret gjentas. 

Ørsmå detaljer i bevegelser – og utstyr– kan skille de beste løperne fra de nest beste – men hvilke? 

Forsker Boye Welde ved Idrettshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Matthias Bruvoll

Dette har Boye Welde, som er forskningsgruppeleder for Ferdighets- og prestasjonsutvikling ved Idrettshøgskolen på UiT Norges arktiske universitet, vært opptatt av i mange år, og han har nylig vært med på to nye studier.  

Skøyter mer effektivt med lengre staver 

Det ene studiet handler om stavlengden ved skøyteteknikk. 

Vi fant ut at skiløpere som skøytet med 7,5 centimeter lengre staver enn de vanligvis brukte, fikk lavere oksygenopptak, og bedre såkalt arbeidsøkonomi. Det vil si at de gikk mer effektivt enn de gjorde med de vanlige stavene sine, sier Welde.

Welde står bak studien sammen med Per Øyvind Torvik fra Nord universitet. Den publiseres i dag i PlosOne.  

Lengre staver gir høyere fart – også i fristil 

Blant profesjonelle skiløpere har det en stund vært fokus på at lengre staver kan gi høyere fart. Studier innen klassisk langrenn tyder på det, men ingen har tidligere studert om dette også gjelder innen fristil, altså skøyting. Det gjør det altså, ifølge Welde.  

– Når du bruker mindre oksygen, får du litt mer å gå på, som kan bedre prestasjonsevnen gjennom hele løpet og gjøre at farten øker, forklarer han.  

Forskningen er for ny til at den er tatt i bruk til årets Ski-VM som allerede er i gang, men Welde tror at landslagutøverne kan komme til å bruke lengre staver i kommende fristil-konkurranser.  

– Det kan tenkes at lengre staver under skøyting blir populært framover, ja.  

Forbedret seg på laveste og høyeste belastning 

Studien er blitt gjort på godt trente langrennsløpere i aldersgruppen 18–25 år i miljøet rundt skilinja på en videregående skole. Testpersonene gikk på rulleski på tredemølle. Løperne gjennomførte to runder på tredemølla; først med sine egne, selvvalgte staver, og så en runde med staver som var 7,5 centimeter lengre enn deres vanlige staver. 

Forskerne førte to ulike tredemølle-protokoller; en med fast motbakke, der de økte farta etter hvert, og den andre med samme fart hele tida, der de økte brattheten etter hvert. På begge tredemølleforsøkene måtte løperne gå med tre forskjellige belastninger, lett, middels og høy.  

Torvik og Welde så at løperne forbedret seg på letteste og høyeste belastning, ikke på middels belastning. Det tror de kan forklares med at både laveste og høyeste belastning er en belastning løperne er vant til å trene med. Middels belastning derimot, er ikke utøverne så vant til.  

Skal “du og jeg” også få lengre staver? 

Hva med oss vanlige mosjonister, som tar oss en tur i skisporet på søndagene – bør vi også investere i lengre staver?  

– Jeg vil nok ikke anbefale det. Man må være veldig sterk og godt trent for at det skal ha en hensikt. Men mange i dag er jo såkalte “supermosjonister” som går Birken og lignende, og de kan kanskje ha nytte av det? undrer Welde.  

Hæl-løft under staking 

Den andre studien Welde har gjort, sammen med forskere fra blant annet Østerrike og Sverige, handlet om stake-teknikk og ble nylig publisert i Journal of Sport Sciences. 

Welde og kollegene hans filmet langrennsløpere under NM i Tromsø i 2016, for å finne detaljene i staketeknikken som skiller de beste løperne fra de nest beste. 

Forskerne filmet 40 mannlige og 40 kvinnelige utøvere på samme flate i skiløpet. Det de fokuserte på, var ledd og stavvinkler i det løperne satte ned staven (punkt 1) og idet de gjennomfører og løfter opp staven (punkt 2).  

Forskerne så etter et “syklus-kjennetegn”; at løperne løfter hælen fra skia når de staker stavtaket.  

Etter nitide studier av opptakene, kunne forskerne konkludere med at de raskeste løperne avslutta hæl-løftet senere i stavtaket. De holdt altså hæl-løftet lenger i stake-syklusen enn de nest beste gjorde. De hadde også bedre såkalt “timing” eller koordinering i løftet.  

Hæl-løft fører til mer kraft 

Hvordan gjør dette hæl-løftet at løperne går raskere?  

–Resultatet av et godt hæl-løft er at løperne får en mer tydelig framoverbøyning av kroppen. Når man er godt framoverlent, får man lagt på mer kroppstyngde, og man får dermed brukt enda mer kraft i stavtaket, forklarer Welde. 

Resultatene gjaldt både menn og kvinner – men det var flere menn enn kvinner som gjorde hæl-løft, noe Welde forklarer med at menn har mer styrke til å gjennomføre løftet.  

Det begynner å sige inn at dette kanskje heller ikke er noe å teste ut på søndags-skituren med familien?  

– Nei, det er nok bare topptrente folk som klarer å stake et helt skirenn. Selv klarer jeg bare noen få minutter, det er utrolig tungt, ler idrettsforskeren. 

- Godt å få vitenskapelig dokumentert hva som faktisk fungerer, mener profesjonell skiløper (og medisinstudent ved UiT!), Andreas Nygaard. Foto: Magnus Östh/Visma Ski Classics

Nygaard har også fått lengre staver 

Hva mener så de som går profesjonelt om forskningsresultatene? Andreas Nygaard var vinner av både Vasaloppet og Birkebeinerrennet i 2018, og er kjent med at det å bruke lengre staver er smart. 

– Ja, jeg har sett at det er fordelaktig, både i skøyting og staking. Utøverne har lengre staver nå enn for ti år siden, også jeg, sier Nygaard.  

Han mener selv at han staker raskere, spesielt i oppoverbakker, med lengre staver enn med kortere staver, men forteller at det er begrensninger på hvor lange staver man kan ha i konkurranser der man staker.  

Kjent med hæl-løft 

At høye hæl-løft under staking kan føre til mer fart, er Nygaard også kjent med.  

– Jo, jeg tenker at jo fortere du går, jo mer hæl-løft har du. Men det fins også raske løpere som ikke løfter hælen så mye, for eksempel Petter Eliassen (tidligere vinner av Vasaloppet) – mens for eksempel Johannes Høstflot Klæbo og Martin Sundby løfter hælen mye, sier Nygaard.  

 Du kan lett se det når Klæbo går sprint, da har han et veldig tydelig hæl-løft. Mens jeg som går Vasaloppet som er på 90 kilometer, ikke har samme hæl-løft, fordi det koster mye energi, forklarer han. 

Viktig å få dokumentert 

Andreas Nygaard forteller at han prøver å holde seg oppdatert på det seneste innen forskning, parallelt med at han driver mye “egen” forskning basert på egen kropp og egne erfaringer.   

Han liker at forskningen bekrefter noe han og mange har erfart. 

 Det er veldig bra å få det dokumentert rent objektivt, for i idrett blir det ofte mye “synsing” og subjektivitet. Man sier “det kjennes bra” og “jeg tror dette fungerer”, men det er godt å vite når det faktisk stemmer, avslutter Nygaard. 

 

 

Les også: Hva er det som driver noen til å trene timesvis på ski hver uke?