Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Reisebrev fra vintertokt langs Svalbard

I dagene 2.-21. januar fikk en gruppe forskere ledet fra Norges fiskerihøgskole anledning til å teste en modernisert versjon av forskningsfartøyet Helmer Hanssen under et tokt langs Svalbard. Om bord var det 12 mannskap og 19 forskere. Roger B. Larsen forteller fra toktet.


Ellen Kathrine Bludd 31.01.2019 13:49   (Sist oppdatert: 06.02.2019 13:52)

Kurvene med fiskeyngel (mest torsk og hyse) er fra ett enkelt 60 minutters langt tråltrekk. Dette er typsik bifangst i det nordlige rekefisket, men i det kommersielle fisket skilles slik fisk uskadet ut under tråling med bruk av den påbudte, norskutviklede Nordmørsristen. Foto: Roger B. Larsen

Toktet var en del av et reketrål-prosjekt som ledes av Norges fiskerihøgskole v/Roger B. Larsen, der formålet primært var å teste ut nye tekniske løsninger for å redusere problemet med bifangst av fisk i det nordlige rekefisket. Fisket etter reker er i vekst og det er fra myndighetenes side viktig at fangsten er selektiv, dvs. at man unngår fangst av fisk uansett størrelse og undermåls-reker.

I tillegg til reketrålforsøkene kjørte vi en parallell med vannprøver for å samle inn miljø-DNA. Artssammensetningen fra fangstene i reketrålen sammenholdes senere med DNA-sporene i vannprøvene og vil på sikt kunne bidra til å videreutvikle miljø-DNA analyser.

Les også: Vil gjera rekefiske meir miljøvennleg

Utfordrende mørketidsarbeid

Den yngre garde poserer på Kullkaia i Longyearbyen like før den 55 timer lange hjemreisen gjennom Nordishavet og ned til Tromsø starter. Foto: Roger B. Larsen

Forskerstaben bestod av 19 personer denne gang. De fleste kom fra Norges fiskerihøgskole, men toktleder Roger B. Larsen hadde også denne gang med forskere utenfra, og til sammen 8 ulike nasjonaliteter var representert i teamet. Spesielt denne gang var at størstedelen av de unge forskerne var kvinner. Dette er noe nytt og svært gledelig innenfor et fagområde som fiskeri-teknologi, som også internasjonalt (i ICES og FAO sammenheng) preges av tilårskomne menn.

Farvannene rundt Svalbard kan være utfordrende i januar. Den opprinnelige planen var å utføre forsøkene i farvannene øst og sør for Kvitøya, men illevarslende vær- og isprognoser for det området gjorde at forsøkene ble utført i Isfjorden og langs vestsiden av Svalbard fra Minkebakken utenfor Isjorden og opp på flata ved 80 grader.

Særlig for de utenlandske deltakerne er det vanskelig å forstå at mørketid på havet langs Svalbard betyr stummende mørke 24 timer i døgnet. Det eneste du kan se av havet (naturen) er i skinnet av dekkslys og strålene fra is-lyskasterne. Forsøkene på denne type tokt løper 24/7 (skift på 6-6 timer) slik at dag eller natt betyr ikke noe for effektiv avvikling av forsøkene. Dessuten foregår det meste av arbeidet i laboratorier innendørs.

Ingen sure miner under arbeidet med å måle fisk. Her er Dr.Bent Herrmann som også underviste under toktet. Foto: Roger B. Larsen

Vi gjorde nærmere 80 timer med trålhal på denne turen og det blir mange trålhal i løpet av døgnet. Noen av dagene var det ned mot -10 grader og med litt vind så fryser det meste av våte redskaper til «stein» i løpet av minutter. Hver gang trålen tas inn gjelder det derfor å få tømt fangstene fra de ulike av avdelingene av forsøksoppsettet (inntil 4 sekker samtidig), så snart som mulig i inntaksbingene. Deretter må trålen gjøres klar for umiddelbar utsetting igjen. Det kan i slike tilfeller være meget utfordrende å drive reparasjoner eller montasjer av f.eks. undervanns-kamera på redskapene. Det våte trålnettet (og bare fingrer) fryser bokstavelig talt til is i løpet av kort tid.    

 

Undervannsfoto av fisk som er på vei til å bli sortert ut med Nordmørsristen under fiske på ca. 250 m dyp. Vi bruker i dette tilfellet ordinære GoPro kameraer (Hero 4 black edition) i trykksikre hus. Vi bruker røde LED undervanns lamper fordi de påvirker fiskens atferd mindre enn hvite lys. Foto: Roger B. Larsen

Vi var relativt heldig med været på denne turen, og under en kort periode med vind på vel 30 m/s stoppet vi fangstforsøkene av hensyn til dekksmannskapene og forskere på dekk. Under slike «avbrekk» utnyttes tiden til analyser av data og diskusjon av oppnådde resultater og mulige endringer i oppsettet for videre forsøk, arbeid med småreparasjoner på trålutstyr og vedlikehold av f.eks. undervannskameraer.

Fornøyd med "ny båt"

Etter verkstedoppholdet i november/desember 2018, fremstod forskningsbåten Helmer Hanssen ved toktstart 2. januar 2019 med nytt instrumentrom, nytt sikkerhetsopplegg på tråldekket, ny LED-lampe belysning på tråldekk og i laboratorier, oppjustert lugaravsnitt for passasjerer, nytt avfallhåndteringssystem (særlig organisk avfall) og oppjustering av alt sikkerhetsutstyr slik at fartøyet oppfyller de strenge kravene i IMO’s polar kode. Med godt stell vil Helmer Hanssen kunne være et meget nyttig fartøy i marin forskning i mange år framover. 

Det hydrauliske «septeret» på tråldekket øker sikkerheten for mannskapne under tråling. Foto: Roger B. Larsen

For forskerne vil særlig endringene på tråldekket med et «septer» midt på akterdekket for å hindre at trålwirer (sweepene) skal kunne vandre sideveis, i våtlaboratorier, oppussede lugarer, og instrumentrommets nye layout og tekniske opplegg være de mest markante endringene.

Teknikerne fra BFE- og NT-fak under ledelse av instrumentsjef John Terje Eilertsen har gjort en formidabel innsats for å få dette på plass. I andre uke av november 2018 ble alle instrumenter demontert, det gamle instrumentrommet skrellet ned til stålet, kilometervis med gamle kabler fjernet for så å starte arbeidet med å bygge all innredning og kabelføringer på ny. I dag famstår instrumentrommet som kanskje det mest oppdaterte og fancy møtelokale på hele UIT?

På det første toktet med «ny-båten» i januar har tekniker Ronald Berntsen vært med for å hjelpe med toktavviklingen, men også for å teste ut at alle systemene er oppe og kjøre som de skal. Det ser lovende ut og det nye opplegget vil komme til å glede mange. Vi fikk anledning til å teste det nye instrumentrommet for undervisningsformål, og dommen er klar: Vi er veldig fornøyde med design av instrumentrommet og vi vil kunne utføre undervisning på en langt bedre måte for studentene enn i den gamle versjonen.  Til høsten ser vi fram til at også laboratorier og auditorium blir modernisert og da vil Helmer Hanssen kunne være et fullt oppdatert forskningsfartøy.

Forskerteamet i det nye instrumentrommet; fra Norge, Tyskland, Italia, Ukraina, Polen, Nederland, Spania, USA og Norge. Foto: Stefan Eilertsen

Foreløpige resultater

Takket være flinke mannskaper og dyktige mennesker i forskerteamet fikk vi samlet inn gode data som vil gi opphav til flere publikasjoner.  Men viktigere for prosjektet, som er finansiert av næringen selv gjennom FHF og Fiskeridirektoratet, er at vi kan framskaffe ny kunnskap til nytte for et fiskeri i vekst. Det forventes at både norsk, russisk og tredjelands innsats i det nordlige rekefisket vil øke betydelig i årene framover. For at en vellykket forvaltning av både reker og ulike bestander av fisk skal kunne gå hand i hand med en sunn og økonomisk bærekraftig utvikling av næringen, så må effektene av de tekniske reguleringene dokumenteres. Alle nye tekniske løsninger må dokumenteres gjennom nitidige forsøk med statistisk robuste datasett.