Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

KPN NYKOS informasjonsmøte – hva vet vi om sjødeponi fra mineralindustrien?

«Utslipp fra gruveindustrien er jo bare knust stein, hvorfor bry seg?» Det er en pågående diskusjon om sjødeponi kontra landdeponi og hva som er mest miljøvennlig. Det er ikke bare snakk om knust stein, men også at faktorer som størrelse, form, organisk reaktivitet og rester fra flotasjonskjemikalier spiller en rolle. Dette er fokus for forskningsprosjektet KPN NYKOS, som avholdt et åpent informasjonsmøte på Institutt for geovitenskap 27. november.


Kai Mortensen 05.12.2018 10:29   (Sist oppdatert: 05.12.2018 10:31)

KPN NYKOS er et Kompetanseprosjekt med Norges forskningsråd og mineralindustrien i Norge, der fem norske forskningsinstitusjoner og syv bedrifter deltar i seks arbeidspakker. Målene for NYKOS-prosjektet er å øke kunnskapen om miljøeffekter fra deponering av finkornet avgang fra mineralindustrien og muliggjøre utvikling av trygge miljøkriterier og overvåkingsteknologi som legger til rette for en bærekraftig mineralindustri i Norge. Prosjektet løper fram til mai 2019.

NYKOS ønsker aktivt å søke fremtidsrettede løsninger og styrke kunnskapen hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte. I 2014 bevilget Regjeringen 187 mill. kroner over en fireårsperiode til denne forskningen, hvorav 28 mill. gikk til det SINTEF-ledede NYKOS-prosjektet. Både daværende nærings- og fiskeriministre sa da at mineralnæring skal være et satsningsområde og at det er viktig å finne løsninger for sameksistens mellom ulike typer næringsvirksomhet i fjordene (se pressemelding).

Sjødeponi har vært praktisert en rekke steder i landet, som i Jøssingfjorden og Frænfjorden. For sistnevnte har det vært sjødeponi siden 1982, med 300.000 tonn årlige utslipp. Marinbiolog Hilde Trannum fra NIVA orienterte om forskning som er gjort i Frænfjorden med prøvetaking fra syv stasjoner, og tilsvarende miljøundersøkelser har vært gjennomført over en periode på 30 år. Stasjonære arter kan være mer utsatt enn arter som lever i frie vannmasser. Kristine Pedersen fra Akvaplan-Niva refererte til resultater fra EWMA-prosjektet som viser at egg og larver kan påvirkes av partikler. Under diskusjonen på slutten av møtet, kommenterte en representant fra Havforskningsinstituttet at i Repparfjord har de funnet kobber i hyse. De kan imidlertid ikke si sikkert om dette kommer fra deponier, mulig at sporing av isotoper kan gi et svar. Møteleder Jens Skei stilte spørsmål ved om det å forske i bredden på alle mulige problemstillinger noen gang kan gi et godt svar? Bør det ikke være slik at noen ganger blir veien til mens man går, gjennomføre kontinuerlige undersøkelser og heller justere kursen etter hvert? Roar Sandøy fra Sibelco kunne i sin presentasjon BREF – Best Available Techniques Reference Document Process vise til at både erfaringer fra Norge og videre norsk satsning på forskning er noe som EU-kommisjonen har anerkjent i sitt MWEI-dokument (Management of Waste from Extractive Industries).

Mot slutten av møtet ble det tatt til orde for at mineralressurser heller bør utvinnes i land der miljø er i fokus, enn i land der dette ikke er tilfelle. Og landdeponier har også miljømessige konsekvenser, noe som er antydet i det pågående doktorgradsarbeidet til Yulia Mun som du kan lese mer om hos Geoforskning.no

Institutt for geovitenskap, her representert ved instituttleder Matthias Forwick, var vertskap for KPN NYKOS informasjonsmøte. I midten møteleder Jens Skei, til høyre prosjektleder Per Helge Høgaas (SINTEF). Foto: Kai Mortensen
Introduksjon ved prosjektleder Per Helge Høgaas. Foto: Kai Mortensen
Presentasjon ved Morten Schaanning (NIVA). Foto: Kai Mortensen
Informasjonsmøtet var åpent for alle, og samlet deltakere fra akademia, industrien, miljøorganisasjoner og andre interesserte. Foto: Kai Mortensen
Presentasjon ved Hilde Trannum (NIVA). Foto: Kai Mortensen