Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Svensk forskning på norsk praksis

Forskere fra Linköpings universitet i Sverige har sett nærmere på hvordan helse- og omsorgsstudentene ved UiT jobber sammen på tvers av fag. Helsehuset i Tromsø som ny praksisarena, er også inkludert. 


Bruvoll, Mathias, 20.11.2018 13:39   (Sist oppdatert: 27.11.2018 11:10)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring. Studenter fra forskjellige profesjoner samarbeider for å bruke sin egen og kollegaenes kompetanse for å gi pasienten best mulig hjelp. Bildet er fra øvingssituasjon ved Ferdighets- og simuleringssenteret ved UNN og UiT Foto: Mathias Bruvoll

UiT har samarbeidet tett med Linköping Universitet over flere år, også om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). Nå har svenskene vært på «utveksling» i Tromsø, og har brukt flere dager på Helsehuset i Tromsø til forskning på hvordan studenter samarbeider på tvers av fag i praksistiden. 

– Det har vært veldig lærerikt. Helsehuset er en omsorgsform som vi ikke har i Sverige, som ligger midt mellom sykehus og

Annika Lindh Falk. Foto: LiU

sykehjem. At de har klart å organisere seg, og bygd et sånt anlegg der en kan ha mange studenter i praksis, er fantastisk. Miljøet og personalet på Helsehuset gjør at de allerede jobber sterkt tverrprofesjonelt, sier Annika Lindh Falk, universitetslektor ved Linköpings universitet.

Like utfordringer

Hun og en kollega har gjennomført en etnografisk studie av praksishverdagen på Helsehuset, og Lindh Falk gleder seg til å sammenligne dataene med svenske tilstander.

– Vi har vært med studentene når de har gjennomført to TPS-dager, og hovedfokuset har vært hvordan det er arrangert og organisert.

Vi ser at det er like utfordringer i Norge og Sverige, for eksempel at studentene ikke har så mye kunnskap om det å jobbe tett på tvers av profesjoner fra før. Det kan være ganske hektisk og stressende til tider, og da også vanskelig å jobbe tverrprofesjonelt, sier Lindh Falk.

LES OGSÅ: Helsehuset gir unik praksis for studentene

Hun trekker frem at det å være veileder i situasjoner der studenter jobber klinisk med pasienter, krever en unik kunnskap. 

– De som jobber med dette på Helsehuset har tatt kurs i emnet, men vi ser at dette er noe en må trene på, og slik er det hos oss i Sverige også, sier Lindh Falk. 

Veilederne på Helsehuset jobber til vanlig som leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og så videre, men under TPS-dagene trer de inn i rollen som veiledere. UiT har etablert et etter- og videreutdanningsemne om TPS-veiledning og tilbyr opplæring for veiledere og lærere

Forskere og ledere fra Universitetet i Tromsø og Universitetet i Linköping har vært samlet i Tromsø for å diskutere og forske på tverrprofesjonell samarbeidslæring F.v: Nanna Hauksdottir, Madeleine Abrandt Dahlgren, Rigmor Furu, Pia Tingstrøm, Mathias Eksted, Tove Tornqvist, Jenny Danielsson, Hanne Knutstad Lund, Annika Lindh Falk og Anita Iversen.  Foto: Mathias Bruvoll

Universitetet har allerede begynt å formalisere TPS-dager gjennom avtaler med praksisstedene. Helsehuset i Tromsø blir særlig viktig da UiT har vært med på planleggingen av institusjonen.

LES OGSÅ: Øver på samarbeid for å unngå feilbehandling

– Det ble bestemt under planleggingen at Helsehuset skulle være en tverrprofesjonell arena, og at alle studenter som har

Helsehuset

Helsehuset har 69 sengeplasser og rundt 140 ansatte.

Tilbyr blant annet øyeblikkelig hjelp på døgnbasis,   rehabiliteringsplasser, lindrende behandlingsplasser og korttidsopphold for pasienter med rus- og psykiatriproblematikk. 

Bygningsmassen er på 6300 m² med åtte sengetun og eget ambulansemottak. 


praksis der skal ha tverrprofesjonelt samarbeid med andre studenter, sier leder for TPS-satsingen ved UiT, Nanna Hauksdottir. 

Det helsevitenskapelige fakultet har over flere år jobbet hardt for å få implementert en satsing i studieprogrammene på det å lære studentene å jobbe sammen med flere yrkesgrupper. 

– Fremtidens helsevesen krever ny kompetanse, og mer kompetanse enn det vi har utdannet frem til nå. Studentene må lære om dette, for når de kommer ut i arbeidslivet forventes det at de skal kunne jobbe tverrprofesjonelt, sier Hauksdottir.

Hauksdottir forteller om en gjennomgående spirallæring for studentene fra alle de ti helse- og omsorgsprofesjonene ved Det helsevitenskapelige fakultet, hvor de allerede på første semester har fellesemnet HEL-0700 på tvers av studieprogrammene. Siden skal de møtes halvveis i løpet igjen, før det hele kulminerer i klinisk praksis med reelle pasienter siste studieår. 

LES OGSÅ: Bent Høie imponert over utdanningen ved UiT

Hun peker videre på at et arbeidsklima preget av mennesker i samme situasjon som deg selv gjør det lettere å stille de viktige spørsmålene i en læringssituasjon. 

– Vi ser at studentene tør å være usikre, og de tør å stille spørsmål de kanskje ikke ville ha gjort om det kun var erfarne profesjonelle til stede, sier Hauksdottir. 

Pragmatisk praksisperiode

Hvordan den kliniske praksisen på tvers skal gjennomføres, har vært et spørsmål med flere alternative svar. I Tromsø har universitetet landet på såkalte TPS-dager i allerede etablerte praksisperioder, noe som er en godkjent langsgående plan for tverrprofesjonell samarbeidslæring. Tidligere har det vært vurdert lengre tidsperioder, alt fra fjorten dager til syv dager og ned i to dager. 

 – Vi sier at vi skal gjøre dette på en pragmatisk måte. Det vil si at istedenfor å organisere egne tiltak, så bruker vi periodene av studieforløpet hvor studentene uansett er i praksis til å la dem møtes på tvers, og sette dem inn i situasjoner hvor tverrprofesjonelt samarbeid er i fokus. Vi ønsker at TPS skal bli en naturlig del av all praksis, hvor de skal møtes fra to til tre dager og opp til en uke i løpet av året for å jobbe sammen om pasienter, sier Hauksdottir.

Kan ende i SFU-status

Universitetets arbeid med tverrprofesjonell samarbeidslæring kan ende opp i forhøyet akademisk status. UiT har søkt om status som «Sentre for fremragende utdanning» (SFU) ved to anledninger uten å få tilslag, men Nanna Hauksdottir har stor tro på at en ved neste korsveg får full klaff. 

– Da vi søkte i 2013 fikk vi tilbakemelding fra komiteen om at søknaden ga toppscore, men at vi trengte å få folk i egne rekker mer med. Våre ansatte var ikke helt koblet på. Vi søkte igjen i 2016, og igjen med toppscore på søknaden, pluss at vi hadde klart å få med hele laget. Tilbakemeldingen da var at vi ikke holdt på systematisk nok med evaluering og forskning på TPS, og det jobber vi nå med å forbedre, sier Hauksdottir. 

Status som SFU tildeles miljøer som allerede kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis i utdanningen, og som har gode planer for videreutvikling og innovasjon. Et viktig krav til sentrene er formidling av oppnådde resultater og kunnskapsspredning.

SFU-status tildeles for fem år med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år etter en midtveisevaluering.