Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Studenter og undervisere går sammen om debatt om rettskartlegginga i Finnmark

Rettskartlegging av Finnmark debatteres heftig i media, nå sist om dommen i Gulgofjord-saken. Hva dreier saken seg om? På Det juridiske fakultetet går studenter og professorer i samerett sammen om å arrangere åpen debatt om temaet.


Trude Haugseth Moe 01.11.2018 12:11   (Sist oppdatert: 01.11.2018 14:16)

Lærere og studenter i samerett inviterer til debatt: fra v. Øyvind Ravna, Elle Martine Eira og Ánde Somby, fra Det juridiske fakultet, UiT. Foto: Trude Haugseth Moe

Lørdag 3. november blir det debatt for alle interesserte på Tromsø bibliotek, om Gulgofjord-dommen (se faktaboks under) og rettskartlegginga i Finnmark.

Det er professor Øyvind Ravna og førstamanuensis Ánde Somby ved Det juridiske fakultet, som sammen med Elle Martine Eira, student ved fakultetet og medlem av Samisk studentforening, har tatt initiativet til debatten.  

Både Somby og Ravna underviser i samerett på Det juridiske fakultetet.

 – Saken reiser spørsmål ved hele rettskartlegginga av Finnmark, og vi ønsker med debatten å motivere både studenter og andre til å engasjere seg i saken, sier Øyvind Ravna.

Til stede på arrangementet vil bl.a. være en av partene og saksøkerne i Gulgofjord-saken, Bjarne Johansen, og historiker dr. philos Steinar Pedersen, som gjennom flere kronikker i Nordlys har tatt til orde mot Høyesteretts bruk av historiske kilder i de seineste samerettssakene, og vært sakkyndig i både Gulgofjord- og Nesseby-saken.

Ravna har i mange år jobbet med spørsmål rundt rettskartlegginga i Finnmark, og er for mange kjent fra kronikker og kommentarer i media. Les for øvrig Øyvind Ravnas kronikker i avisa Nordlys her.

Også Ánde Somby er forsker innen same- og urfolksrett, og en for mange kjent samisk kulturutøver og debattant i samiske spørsmål.

Rett inn i undervisninga

Student Elle Martine Eira går 4. året på jusstudiet, og har emnet samerett for første gang i år, i tillegg til at hun engasjerer seg i Samisk studentforening ved UiT.

Hun er fornøyd med å kunne arrangere en debatt sammen med lærerne på faget.

– Dette går rett inn i undervisninga i samerett. Det er flott å ha så samfunnsengasjerte professorer, skryter Eira.

Samerett unikt for UiT

Alle jusstudenter ved UiT har et obligatorisk emne i faget samerett, noe som er unikt for jusstudiet i Tromsø.

– Jeg syns det er veldig bra og viktig at vi har samerett. Jeg er også positiv til forslaget om å innføre faget samerett i alle jusstudiers pensum, sier Eira, og viser til et forslag samerettsgruppa ved Det juridiske fakultet på UiT har fremmet for de andre juridiske profesjonsutdanningene i landet.

Kunnskapsfremmende om Norges urfolk

Eira mener en stor del av befolkningen rammes av regelverk som angår samerett, for eksempel retten til å lære samisk språk eller at noen trenger tolk.

– Samerett handler også mye om historien og kulturen til Norges urfolk, og bidrar til å opplyse om forutinntattheter.  Man må kunne litt om de menneskene loven omhandler – og jeg mener faget samerett er kunnskapsfremmende, sier Eira.

 

Både Elle Martine og professorene hennes, ønsker både studenter og alle andre interesserte velkommen til debatten, som foregår lørdag 3. november lø 09.00 – 11. 30 på Tromsø bibliotek i sentrum.

 

Om Gulgofjord-saken

 

Utmarksdomstolen for Finnmark, som er en spesialdomstol for behandling av eiendoms- og bruksrettigheter i utmark i Finnmark, behandlet i august en sak som gjelder eiendomsretten til et 30 km2 stort utmarksområde i Gulgofjord, som er en sidefjord til Tanafjorden.

Det er etterkommere av den opprinnelige lokalbefolkning i fjorden som har reist saken, og motpart er Finnmarkseiendommen (FeFo), som har overtatt statens posisjon på den såkalte statens umatrikulerte grunn i Finnmark.

Dom i saken falt 10. oktober. Lokalbefolkningen ble ikke tilkjent eiendomsrett. Utmarksdomstolen la betydelig vekt på statens tidligere disposisjoner, og mente at disse både var uttrykk for at staten anså seg som eier, og at lokalbefolkningen var innforstått med det.  Domstolen viste herunder til de signaler Høyesterett tidligere i år har gitt i den såkalte «Nesseby-saken».

Her kan du lese Gulgofjord-dommen. 

Kilde: Øyvind Ravna