Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Psykologer sikrer luftrommet

De færreste har de evnene som skal til for å være en trygg pilot. Professor Monica Martinussen ved RKBU Nord skiller klinten fra hveten ved opptak til bachelorstudiet i luftfartsfag ved UiT.


Thomas Schanche 01.11.2018 10:17   (Sist oppdatert: 01.11.2018 13:24)

Flystudent Christoffer Brandsøy har blitt testet grundig før han slapp til bak spakene. Foto: Sideslip

Psykologiske tester har lang fartstid i flyindustrien, og i følge Martinussen burde de vært gjort før dag én.

– Da Orville og Wilbur Wright i 1903 hadde flymaskin og planer klare på et jorde i Nord-Carolina før verdens første flytur, kastet de kron og mynt om hvem som skulle være verdens første pilot. Eldste bror Wilbur vant, og endte opp med å bli verdens første pilot som krasjet miserabelt. Det kostet litt blod, tårer, såret stolthet og timevis med reparasjoner. I dag kan en flyulykke koste veldig mange menneskeliv, tapt tillit til en hel industri og voldsomt mye penger. Derfor er det lagt ned enormt mye forskningsressurser i å sette de rette personene bak spakene, sier Martinussen. 

Tidlig ute

Men hadde Martinussen vært tilstede på det jordet i Nord-Carolina i 1903, er det ikke sikkert hun hadde klart å plukke rett bror til jobben som pilot. Psykologiske tester av kandidater tar lang tid å gjennomføre og testene har tatt lang tid å utvikle. 

– Allerede under første verdenskrig var det et stort behov for å utdanne mange nok flygere for å redusere det omfattende frafallet under trening. En rekke tester ble utviklet, og mange av disse var enkle konstruksjoner som skulle simulere oppgaver eller påvirkninger mennesket utsettes for i en flymaskin. De tidligste testbatteriene utviklet både i Europa og USA inneholdt tester som skulle måle emosjonell stabilitet, reaksjonstid, generelle evner og oppfattelse av likevekt, forklarer hun. 

Avanserte tester 

Martinussen mottar 2018-prisen for «Outstanding performance» fra The European Association for Aviation Psychology (EAAP Foto: Privat

Martinussen begynte karrieren som militær psykolog og tok sin doktorgrad om seleksjon av jagerflypiloter, noe hun er alene om i Norge. Hun har fortsatt en bistilling ved Forsvarets Høgskole. For også etter første verdenskrig har militæret stått for mye innen utviklingen av psykologiske tester.

– Under andre verdenskrig var innsatsen til pilotene avgjørende for utfallet av krigen. Man mobilisere alt man kunne for å plukke ut de rette kandidatene. Behovet for gode piloter ble ikke stort mindre med årene, så testene har blitt stadig mer avanserte. Det er ingen yrkesgrupper som blir testet mer enn piloter. Det meste av tester som har blitt utviklet av psykologer, har blitt testet av piloter, kommenterer hun. 

Professor Martinussen mottok i 2018-prisen for «Outstanding performance» fra The European Association for Aviation Psychology (EAAP). Prisen gis ut annethvert år, og ble gitt til Martinussen for hennes bidrag til sikkerhet i lufta.

Harde krav til studentene 

I sivil luftfart er det like viktig å ha kompetente personer i cockpit. Martinussen bruker sin kompetanse og forsvarets seleksjonssenter når de tar opp kandidater til Bachelorstudiet i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø. Det er harde krav for de 12 studentene som blir valgt ut, sier Martinussen og lister opp noen stikkord.

– De må gjennom mange kognitive tester der man tester resoneringsevne, romforståelse, psykomotoriske ferdigheter, evnen til å tenke tredimensjonalt og prosessere flere ting samtidig. Som kaptein trenger man også gode leder- og kommunikasjonsegenskaper. I en cockpit jobber man tett sammen og over lang tid, noe man også må være komfortabel med. Vi ser derfor også på personlighetstrekk, som emosjonell stabilitet. 

Flystudent Jonas Bjørsom blir dynket med en bøtte iskaldt vann etter å ha gjennomført sin første solotur. Foto: Sideslip

Mange som ønsker å bli flygere må ta dyre kurs i USA, der testing av kandidater er anbefalt men ikke obligatorisk. UiT er unik i Norge med et bachelorstudium i luftfartsfag.

– Studenter på private flyskoler i utlandet risikerer å utdanne seg til et yrke de ikke er egnet for, sier Martinussen. Flyselskapene har grundige og gode tester av kandidater, så bare de med de riktige egenskapene slipper inn i cockpit, sier Martinussen.

Seksjonssjef for Luftfartsfag ved UiT, Bengt Magne Svendsen, er glad for kompetansen Martinussen tilfører studiet.

– Hun er alfa og omega for å få de rette kandidatene inn på studiet. Vi leter etter det vi kaller «airmanship», som er fysiske og psykiske egenskaper som er viktig at piloter har. Hun er den beste til å tolke testresultater og er helt avgjørende for at studiet holder det høye nivået vi har, kommenterer han.

Etter en tur med Hercules der pilotene skulle øve på landinger, følte Monica seg like grønn som jakken. Foto: Privat

Ikke helt flygedyktig 

Professoren har prøvd seg på noen av testene selv, så hun vet litt om hva kandidatene må gjennom.

– Det hadde vært noe helt annet å skulle utføre de samme oppgavene i et jagerfly med mye stress og voldsomme G-krefter. Det gikk enda verre da jeg prøvde lande et fly i en simulator. Det ble full krasj, grøsser hun. 

Sammen med doktor David R. Hunter har hun nylig utgitt den andre utgaven av boken «Aviation psychology and human factors», som tar for seg rollen psykologien spiller inn i luftfarten, med fokus på seleksjon og opplæring av piloter, sikkerhet, rutiner og adferden til passasjerer. I følge Martinussen er flyindustrien langt i forkant når det gjelder bruk av psykologi i sikkerhetsarbeidet.

– På grunn av at menneskelige feil kan få så store konsekvenser i et fly, er det utarbeidet veldig grundige sjekklister og rutiner for piloter. Noe av dette kan nesten virke banalt, men det er grundig gjennomtenkt. Om man gjør noe feil, skal rutiner og systemer sikre at feilen oppdages og rettes opp igjen. I tillegg trener flygere og kabinpersonale på samarbeid. Vi ser at andre yrkesgrupper også kommer etter med lignende rutiner og at man øver på samarbeid og kommunikasjon. Blant annet innenfor medisin, transport og andre operative yrker der feil fort kan få store konsekvenser sier Martinussen. 

Les mer om bachelorstudiet i luftfartsfag