Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Steile fangstmenn skapte diplomatisk krise

De norske fangstmennene nektet å godta at Novaja Semlja var russisk og provoserte fram en alvorlig diplomatisk krise i nord. Løsningen ble hektisk diplomati og byggingen av et kapell og ei badstue.


Stig Brøndbo 22.10.2018 10:41   (Sist oppdatert: 22.10.2018 10:55)

Nesten 50 personer deltok på Stoltenberg-seminaret i Kirkenes fredag og fikk blant annet høre ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen, snakke varmt om et tett samarbeid mellom russere og nordmenn bosatt i grensebyene i nord. Foto: Stig Brøndbo
Rådgiver i grenseoverskridende samarbeid ved Petsjenga distriktskommune, Tatjana N. Bazanova (med ryggen til), holdt i gang samtalen mellom ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen, generalkonsul ved Den russiske føderasjonens generalkonsulat i Kirkenes, Sergej V. Shatunovskij-Byurno, og Erik Svedahl, Norges generalkonsul i Murmansk. De fortalte om gode relasjoner over grensen i nord. Foto: Stig Brøndbo
Professor i historie ved UiT, Kari Aga Myklebost, fortalte om en alvorlig diplomatisk krise mellom den ferske nasjonen Norge og Russland. Russerne likte ikke at norske fangstmenn tok seg til rette på Nova Semlja. Foto: Stig Brøndbo

Da Norge løsrev seg fra Sverige i 1905, var Russland den første stormakten som anerkjente Norge som selvstendig nasjon. Mens Tyskland og England fryktet økt russisk innflytelse og tsarens militære muskler mot den nye lilleputtnasjonen, forsikret russerne om at de kun ønsket handel og fred med sin nye nabo.

Viktig
– Spørsmålet om offisielle norske relasjoner med Russland stod høyt på agendaen til den ferske utenriksministeren Jørgen Løvland, og de fire første norske sendemenn som ble utnevnt fikk sine poster i St. Petersburg, Stockholm, London og Paris, sier Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet. Fredag deltok historieprofessoren på Stoltenberg-seminaret i Kirkenes, et seminar som markerte et 25-årsjubileum for Barentsregionen, samt at det i år er 25 år siden Russland åpnet sitt generalkonsulat i Kirkenes og Norge åpnet sitt generalkonsulat i Murmansk.

Erfaren diplomat
På seminaret ble 200 år med diplomatiske forbindelser gjort om til små foredrag, og Myklebost fortalte om det som skulle bli en alvorlig diplomatisk krise og hektiske arbeidsdager for de to første diplomatene i Russland og Norge.
I 1909 oppdaget russerne at fangstmenn fra Tromsø og Hammerfest hadde tatt seg til rette og etablert faste fangststasjoner på den nordlige delen av Novaja Semlja. Tsarens menn var ikke til å misforstå: Hele øygruppen tilhørte Det russiske imperiet, og nordmennene måtte pelle seg hjem.
– Hjemme i Nord-Norge ville ikke fangstfolkene føye seg og argumenterte gjennom sine foreninger med at den nordlige delen av Novaja Semlja var ingenmannsland, på lik linje med Frans Josef Land, Spitsbergen og den nordlige delen av Grønland., sier Myklebost. Dette provoserte russerne og utløste en ny russisk note til det norske utenriksdepartementet i 1910.

Kapell og badstue
– Etter et intensivt diplomatisk arbeid fra begge sider endte saken minnelig, men da det stod på som verst var det så tilspisset at saken i dag regnes som en av de mest alvorlige i forholdet mellom Russland og Norge før revolusjonen i 1917, sier Myklebost. For å markere sin suverenitet, sendte russerne en delegasjon til øygruppa og bygde et kapell, ei badstue og et stort trehus, for å legge til rette for russisk bosetting i nord.

Gode naboer
I tillegg til historiske tilbakeblikk fra norske og russiske akademikere, fikk de nesten 50 seminardeltakerne også innblikk i hva dagens generalkonsuler i Kirkenes og Murmansk tenker om samarbeidet over grensen i årene som kommer. I en samtale med ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen, fortalte den russiske generalkonsulen Sergej V. Shatunovskij-Byurno og hans norske kollega i Murmansk, Erik Svedahl, om et nært og godt samarbeid over grensen.
– Mitt inntrykk er at storpolitikken ikke virker mye inn på forholdene over grensen. Men jo lenger unna grensen man bor, desto mindre lokalkjent er man og desto mer skeptisk blir man kanskje. Her lokalt, på begge siden av grensen, så føler jeg at naboskapet er ekte og godt, og det rapporterer jeg videre til Utenriksdepartementet i Oslo, fortalte Erik Svedahl. Han fikk støtte fra sin russiske kollega:
– Lokalt ser vi ikke negative holdninger til hverandre, og det rapporterer jeg videre til de sentrale myndighetene, sa Shatunovskij-Byurno.