Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Hva kan barnevernet gjøre?

Kan bruk av sosiale medier hjelpe barnevernet, og hvilke muligheter og begrensninger er det egentlig i barnevernets jobbhverdag i Norge?


Julie Strømsvold 19.09.2018 15:02   (Sist oppdatert: 19.09.2018 15:35)

Hva er handlingsrommet til barnevernet? I dag ble boka om tar for seg temaet lansert i Alta av (f.v) forsker og redaktør Walter Schönfelder, forsker Ida Hyld, forsker og redaktør Synnøve Thomassen Andersen, forsker Gro Jensen og forsker og redaktør Aina Aune Kane. Foto: Stig Brøndbo
– Kapitlene i boka presenterer ny forskning om utdanning, innovasjon, skjønnsutøvelse, metodisk arbeid og tverrfaglig samarbeid og den er et bidrag til den pågående diskusjonen om utforming av nye retningslinjer for utdanning innenfor barnevern og sosialt arbeid, sier Walter Schönfelder. Foto: Stig Brøndbo
– Barnevernets ansatte kan oppleve krysspress mellom barns og familiers behov, myndighetenes forventninger og ressursfordeling og egen kompetanse. En kontinuerlig fagutvikling er derfor nødvendig, mener Aina Aune Kane. Foto: Stig Brøndbo
Synnøve Thomassen Andersen har skrevet om barnevernet og sosiale medier. – Her bør det retningslinjer på plass, mener hun. Foto: Stig Brøndbo

Det er få institusjoner som får like mye kritikk i media som barnevernet. Det de oftest får kritikk for er at de enten går inn for tidlig med tiltak eller fordi de venter for lenge med å hjelpe de barna som har behov for hjelp og støtte.
– Å ta et barn fra sine foresatte er en siste utvei og en vanskelig beslutning. Lovverket gir barnevernansatte et rom for handling og mulighet til å ta disse vanskelige valgene. Men loven gir bare rammer, den definerer ikke det skjønnet som barnevernet må utøve i jobben sin, og vi mener det er viktig å forske på det handlingsrommet loven åpner for, og se på hvordan barnevernet bruker det, sier Aina Aune Kane, en av tre redaktører for boka Handlingsrom i barnevernet, som ble lansert ved UiT i Alta i dag.

Muligheter
– Det er en økt interesse for analyser av barnevernet som institusjon, og det er spesielt de juridiske spørsmålene og de moralske dimensjonene i barnevernets tiltak som får fokus. Også barnevernets samarbeid med andre instanser får kritikk, sier Walter Schönfelder, som sammen med Synnøve Thomassen Andersen og Aina Aune Kane er redaktør av den nye boka.
Schönfelder mener det mangler forskningsbasert kunnskap som belyser indre og ytre muligheter og begrensninger for profesjonsutøverne.
– Denne boka samler aktuelle forskningsresultat med fokus på dette, sier Schönfelder.

Sosiale medier
Gjennom 13 kapitler tar boka for seg forskning på blant annet bruk av sosiale media i barnevernet.
– Alle barn og unge bruker sosiale medier i dag, og alle har en mobiltelefon som gjør dem online stort sett hele tiden. Samtidig har ikke barnevernet noen retningslinjer for hvordan de kan bruke sosiale medier til egen kommunikasjon med barn og foreldre, eller hvordan de skal forholde seg til andres kommunikasjon på sosiale medier. Det bør på plass, sier Synnøve Thomassen Andersen, som i tillegg til å være redaktør og medforfatter også er prodekan for forskning og utdanning ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
Boka tar også opp tema som vold mot ansatte, og hvordan barnevernet bedre kan hjelpe unge med psykiske helseproblemer. Det siste går spesielt igjen i boken, og forfatterne beskriver en betydelig økning i antall unge med psykiske vansker – noe studentenes helse- og trivselsundersøkelse også indikerer. I boken er det også med et egent kapittel om unge gutter, som søker hjelp sjeldnere enn jevnaldrende jenter, og som i større grad ender opp med problemer innen rus og kriminalitet.

Glassjenta
Et av de større temaene i boken, er behovet for bedre samarbeid mellom institusjoner, og ett av bokens kapittel forteller historien om «glassjenta», en 15 år gammel jente, forsømt - ikke bare av sin familie - men også de offentlige hjelperne som skulle ta vare på henne. Resultatet var en jente som utagerte med glassknusing, vold og selvskading.
– «Glassjenta» har lært oss hva som står på spill når de aller mest sårbare barna ikke får den hjelpen de trenger og har rett til. «Glassjenta» viser hvordan de ulike hjelpetjenestene ikke klarer å samarbeide til barnets beste, sier forfatterne av kapittelet, Ida Hydle og Lars Bjarne Kristofersen.

Harstad, Kirkenes, Tromsø
Boka er et samarbeid mellom forskere fra UiT Norges arktiske universitet, OsloMet – storbyuniversitetet, VID vitenskapelige høgskole og Høgskulen på Vestlandet. Målgruppen er studenter, ledere og ansatte i kommunale barneverntjenester og deres samarbeidspartnere. Arbeidet med boka startet i 2016 med en diskusjon blant lederne for forskningsgruppene Profesjoner og velferdssamfunn (ProVel), Samproduksjon og samarbeid innenfor barnevern og sosialt arbeid (SAMPRO) og Profesjon og handlingsrom. Diskusjonen handlet om hvilke muligheter til faglig fornying som faktisk står åpent for de mye utskjelte kommunale barneverntjenestene.
Boken ble lansert i Alta i dag. Den blir lansert ved Sør-Varanger bibliotek i Kirkenes 20. september kl. 13.00, i Harstad 21. september og i Tromsø 25. september.