Velkommen til Arktisk og marin biologi
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Klimaendringene kan skape en grønn ørken

En ny doktorgrad fra UiT viser at kreklingen kan være på fremmarsj i nord, som følge av varmere klima. Den utbredte dvergbusken kan hindre andre planter i å vokse fram.


Ellen Kathrine Bludd 21.06.2018 13:12   (Sist oppdatert: 25.06.2018 12:51)

Kreklingen har små kjertler med giftsstoffer i bladene som endrer jordsmonnet når de faller til bakken og skaper ugjestmilde vilkår for andre planter. Foto: Kari Anne Bråthen

Victoria Gonzalez Tevendale disputerte nylig med sin doktorgrad om krekling. Foto: David Jensen

Krekling, Empetrum nigrum, er en vanlig dvergbusk, som ofte er spesielt dominerende i tundra-økosystemer. Dvergbusken har en sterk og ofte langvarig innflytelse på mange økosystemprosesser på tundraen. Den kan faktisk hindre andre planter fra å vokse frem i det hele tatt. Derfor er det viktig å forstå hvordan forekomsten av krekling kan endre seg og påvirke tundraplante-samfunn med de raske klimaendringene som nå skjer i nordområdene.

Victoria González Tevendale forsvarte avhandlingen med tittelen «Niche construction along climatic gradients: the case of Empetrum nigrum in tundra plant communities»  fredag den 8. juni, 2018 på Norges fiskerihøgskole. 

I naturen og på laboratoriet

Victoria González Tevendale kommer opprinnelig fra Pamplona i Spania. Gjennom de 15 årene hun har vært bosatt i Norge har hun studert og forsket på plante-økologi i nordnorsk natur ved UiT. Hun er spesielt opptatt av å studere utfallet av klimaendringene som skjer i nordlige områder.

- I denne avhandlingen har jeg brukt ulike tilnærmelser, både på laboratoriet og ute i naturen, for å studere hvordan kreklingen hemmer vekst av andre planter på tundraen, samt hvordan forekomsten av krekling påvirker sammensetningen av tundraplantesamfunn, forteller Tevendale.

Victoria Gonzalez Tevendale har samlet data til sin Phd både i felt og på laboratoriet. Foto: privat

Spesielt omhandler avhandlingen hvordan kreklingens tilstedeværelse påvirker effekter av temperaturvariasjon på plantesamfunn langs naturlige klimatiske gradienter.

- Vi har også sett på om kreklingheier evner å hente seg inn igjen når vegetasjonen blir ødelagt, som eksempelvis etter ekstreme klimatiske hendelser, og om dette går raskere i et mer oseanisk klima, forteller Tevendale.

Lever i 100 år

Med sine eviggrønne blader har kreklingen utviklet egenskaper som gjør at den, til tross for at den vokser svært sakte, kan bli nær enerådende. Krekling er dominerende i områder med svært ulike klima, fra fuktig kystklima til tørt innlandsklima.

Den har giftige stoffer på bladene som, når de faller til bakken og etter hvert bakes inn i jorda, kommer i kontakt med jordorganismer og røttene til andre planter. Røttene til nyspirte frø er spesielt utsatt, og spirene makter ikke å vokse.

Krekling skaper dårlig beite for rein. Et problem som kan vokse ettersom klimaet blir varmere. Foto: Tommy Hansen

Bladene til krekling er ørsmå, men til gjengjeld er det mange av dem og de kan ha blitt produsert over lang tid fordi en kreklingplante kan bli langt over 100 år. Fordi giftstoffene på bladene er svært bestandige, hopes de opp i jorda. Der dvergbusken har suksess kan det derfor utvikle seg en grønn ørkentilstand.

Dårlig reinbeite

Den nypubliserte avhandlingen konkluderer med at tilstedeværelse av krekling fører til langvarige forandringer i jordmiljøet, som igjen har negativ innvirkning på både forekomst og utbredelse av andre plantearter, spesielt beiteplanter som urter og gress, selv under gunstige klimatiske forhold.

Avhandlingen konkluderer også med at kreklingen kan være på frammarsj i nord, som følge av varmere klima, som kan gi enda sterkere effekter av arten i tundraområder i framtiden.

Bladene til krekling har lav beiteverdi og reinen beiter mindre i områder der det er mye av dvergbusken.

Siden det kan bli mer krekling ettersom klimaet blir varmere, kan reinen da få mindre område å beite på. Ikke usannsynlig reduseres beiteområdene for mange av våre andre beitedyr også.  

Disputasleder, bedømmelseskomite, og veileder sammen med doktorand Victoria Gonzalez Tevendale . Foto: David Jensen

Veileder:

  • Professor Kari Anne Bråthen, AMB


Bedømmelseskomité:

  • Professor Rien Aerts, Vrije Amsterdam Universitet, Nederland (1. opponent)
  • Dr. Maja Sundqvist, Umeå Universitet, Sverige (2. opponent) 
  • Førsteamanunsis Tove Aagnes Utsi, AMB (internt medlem og leder av komiteen)

Du finner avhandlingen her: Niche construction across climate gradients: The case of Empetrum nigrum in tundra plant communities. 

Skip to main content