Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Utforsket havbunnen nord og sør for Svalbard

Amando Lasabuda ved UiT har forsket på hvordan jordskorpa under Barentshavet er utformet over de siste 65 millioner år.


Vibeke Os 20.06.2018 15:56   (Sist oppdatert: 26.06.2018 10:31)

Barentshavet fra en uvanlig vinkel, i denne 3D fremstillingen av Nansenbassenget står vi nord for Svalbard og skuer sørvestover med Svalbard til venstre og Grønland til høyre. I dette området og videre sørover langs kontinentalmarginen har Amando Lasabuda forsket på den lagvise sammensetingen av havbunnen. Illustrasjon: Amando Lasabuda
Geologen har nettopp fullført en doktorgrad tilknyttet ARCEx – Research Centre for Arctic Petroleum Exploration ved Institutt for geovitenskap. Dette forskningsprosjektet skal bidra til mer informasjon om den geologiske utviklingen i det vestlige og nordlige Barentshavet gjennom de siste 65 millioner år.

Lasabuda har studert hvordan sand og stein ble ført fra øst og vestover til kontinentalmarginen, da det vi kjenner som Barentshavet var landjord med fjell og daler. Det røde gitteret viser et område som er undersøkt med seismikk og de gule prikkene angir brønner boret for å hente opp prøver. Illustrasjon: Amando Lasabuda

Fjell i øst ble elvedelta i vest
Det som nå utgjør Barentshavet har tidligere vært over havnivå, og har gjennom millioner av år blitt omformet. Da dette området lå over havoverflaten for 65 millioner år siden tyder forskningen til Lasabuda på at landskapet var preget av både fjell og daler, et landskap som senere ble påvirket av vær, vann, vind og isbreer.

– Våre analyser viser at dette landskapet som nå ligger under vann var utsatt for erosjon over millioner av år, deler av det vi kaller lagrekka (jorskorpens lag-på-lag inndeling) ble erodert og transportert av elvevann og isbreer og avsatt i enorme menger vest i Barentshavet.

Ifølge Lasabuda har løsmassene flyttet seg fra de østlige delene av Barentshavet og blitt avsatt langs eggakanten som ligger nordvest for Norge i lengderetningen nord-sør.

Han har brukt en metode som beregner volumet av leire, sand og stein og der han antar at volumet av sedimentene samsvarer med tapt volum et annet sted. Det er ikke bare isbreer som formet datidens landskap. Før isbreene tærte på landskapet var det generell erosjon fra blant annet elver som førte til at store masser bevegde på seg. Lasabuda har studert både hvordan massene har flyttet på seg og hvor de avsatte massene kom fra.

Informasjon om olje og gass
Kunnskap om denne forflytningen av sedimenter i Barentshavet er også viktig for selskapene som leter etter olje og gass da den vil påvirke dannelsen og modningen av hydrokarboner.

Seismikk data i 2D og 3D
De data som ligger til grunn for beregningene hans ble innhetet av ulike samarbeidspartnere og er en kombinasjon av 2D og 3D seismikkdata samlet inn over flere år i perioden 2002-2006, samt data fra brønner som er boret flere kilometer ned i havbunnen. I hans oppgave presenteres sammensetning av lagrekka flere kilometer nedover i stein og sedimenter.

Han har konsertert arbeidet sitt om tre større områder, Sørvestnagsbassenget (Nordvest for Troms), eggakanten mellom Bjørnøya og sørspissen av Svalbard, og kontinentalmarginen i det nordlige Barentshavet, rett nord for Svalbard.

Lasabudas doktorgradsarbeid er av stor interesse for de samarbeidene oljeselskapene i ARCEx og hans kartlegging av havbunnen er viktige når leteselskapene utarbeider sine basseng-modeller.

Amando Lasabuda fra Indonesia jobbet ett år i oljeindustrien før han tok en doktorgrad ved Institutt for geovitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Vibeke Os

Mer å utforske
– Jeg synes det området vi har undersøkt langs Barentshavsmarginen er veldig spennende, her har to av de store kontinentalplatenes front skrapt mot hverandre da den platen som Grønland ligger på slet seg løs fra og driftet nord og vestover fra den Europeiske platen, og til slutt skapt karakteristiske rifter, sprekker og forskyvninger. Dette området ble så tilført masser fra øst, noe som gjør at dette området er påvirket av langvarige og komplekse geologiske prosesser der mye enda er uoppdaget, sier Lasabuda engasjert.

– Jeg vil gjerne fortsette i fagmiljøet og ønsker å kunne få dokumentert bedre hvor sedimentene kommer fra, om de har forflyttet seg langt eller kort, fra hvilken retning, og med hvilket volum.

Lasabuda disputerte 26. April 2018 med oppgaven: “Cenozoic tectonosedimentary development and erosion estimates for the Barents Sea continental margin, Norwegian Arctic”. Han var tilknyttet ARCEx -Research Centre for Arctic Petroleum Exploration, som er finansiert av Forskningsrådet og 7 partnere fra oljeindustrien: Statoil, ENI Norge, AkerBP, Lundin, INEOS, OMV og Shell.

Les mer:

Cenozoic tectonosedimentary development and erosion estimates for the Barents Sea continental margin, Norwegian Arctic (Doktrogradsavhandling, Munin - UiT sitt vitenarkiv)

ARCEx - Research Centre for Arctic Petroleum Exploration