Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Sankthansaften fikk skylden for stygge barn

Sankthansaften fikk skylden for unger som ble veldig syke eller ikke så vakre som forventet. På natten ble du sanndrømt og heksene fløy over himmelen.


Stig Brøndbo 18.06.2018 14:02

I Liv Helene Willumsens bok Kilder til trolldomsprosessene i Finnmark, står det om Solve Nilsdatter, som bekjente at hun forvandlet seg til både kråke og alke, og at hun hadde danset med andre trollkvinner på fjellet Domen utenfor Vardø på sankthansaften. Hun ble dømt til døden. Foto: Stig Brøndbo
I arbeidet med å samle inn historisk informasjon om nordnorske merkedager, har Marit Anne Haugan og Liv Helene Willumsen kommet over flere lokale varianter forbundet med sankthansaften. Foto: Stig Brøndbo
– Før trodde man at sankthans var en natt da grensen mellom den verden vi ser og det underjordiske var lett å krysse. I Skottland er det både beretninger fra folketroen og i kunsten om at alver var på leting etter små menneskebarn sankthansaften. De tok med seg ungene de fant og la igjen sine egne barn i vogga. Dersom foreldre fikk unger som ble veldig syke eller ikke ble så vakre som forventet, ble det sagt at ungen var en «bytting», et alvebarn, sier Liv Helene Willumsen, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet.

Danset med trollkvinner
Willumsen har forsket på hekseprosesser og de opprinnelige rettsreferatene fra både Skottland og Norge, og ble i 2016 med på et tverrfaglig elitelag av forskere ved et av Europas fremste universitet for bidra til økt kunnskap om hekseprosessene i Europa. Nylig ga hun ut en bok hvor hun har oversatt de originale rettsreferatene fra de norske trolldomsprosessene i Finnmark til moderne norsk. Her kan vi blant annet lese om Solve Nilsdatter, som bekjente at hun forvandlet seg til både kråke og alke, og at hun hadde danset med andre trollkvinner på fjellet Domen utenfor Vardø på sankthansaften. Djevelen hadde vært midtpunktet, og han hadde blåst på en lur og langeleik for trollkvinnene.

Mørke krefter
– I Norge ble sankthansaften i en lang periode forbundet mørke krefter, djevelen og trolldom. Siden trolldom ble sett på som en kriminell handling, finnes det rettsreferater hvor kvinner forteller om sine gjerninger som hekser på sankthansaften. I tilståelser fra en trolldomssak i Vardø i 1663, bekjente Solve Nilsdatter at hun hadde danset med andre trollkvinner på fjellet Domen utenfor Vardø på sankthansnatten, sier Willumsen. Ifølge historieprofessoren ble kvinnene utsatt for tortur i trolldomsprosessene.
– Tilståelsene deres vitner om at troen på sankthansaften som en magisk og trolsk kveld var godt kjent. Solve Nilsdatter sa blant annet at hun hadde vært med på en tur til helvete for å se på dets herlighet og beskaffenhet, sier Willumsen.

Feirer vi med bål?
I Norge feirer vi sankthansaften med å tenne bål.
– Ilden har tradisjonelt sett betydd renselse og beskyttelse mot det onde, og dagens folkefest og bålfeiring har utgangspunkt i akkurat det, sier Marit Anne Hauan, førsteamanuensis ved seksjon for kulturvitenskap, Tromsø Museum – universitetsmuseet.

– For de som innrømmet befatning med djevelen og hans vesen fikk ilden samme betydning, men med helt andre konsekvenser. At Solve Nilsdatter ble brent levende skulle gi håp om salighet i neste liv. Ilden skulle rense bort alt det onde, sier Liv Helene Willumsen.

Lokale tradisjoner
I arbeidet med å samle inn historisk informasjon om nordnorske merkedager, har Marit Anne Haugan og Liv Helene Willumsen kommet over flere lokale varianter forbundet med sankthansaften.
– I Gratangen trodde de at duggen fra blomsten marianøklebånd ga deg visdom om du drakk den og skjønnhet om du vasket deg i fjeset med den, sier Willumsen. Og samlet du tretten sorter blomster under hodeputa, ville det gjøre deg sanndrømt den natten.
– Lurte du på hvem du kom til å gifte deg med, var det bare å få tre ganger motsols rundt kirken. Da fikk du sett din utkårede, sier Willumsen.

Var helligdag
Tradisjonelt er navnet Jonsvake eller Jonsok og er en katolsk minnedag over døperen Johannes. Dagen har en dominerende rolle i sommerhalvåret, og i førmoderne tid har tidsregningen vært før og etter Jonsok. Ifølge tradisjonen er Jonsok knyttet mer til det folkelige enn det kirkelige. Tradisjonen er antakelig førkristen. Helt fram til 1770 var Sankthansdagen, den 24. juni, hellig i Norge.

Les mer:

Sankthansaftens trolske røtter

Hvorfor har vi merkedager