Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

- Norsk holder «basically» på å dø ut

Tre elever på Heggen videregående har kvalifisert seg for finalen i den nasjonale
forskerkonkurransen «Holbergprisen i skolen». Det avgjøres 6. juni i Bergen, men først er de invitert til åpent foredrag ved UiT Harstad.


Nilsen, Kjetil, 17.05.2018 09:27   (Sist oppdatert: 17.05.2018 10:21)

- Vi fikk opplyst av læreren vår at Holbergprosjektet handler om å forske på noe i samfunnet som opptar oss, sier Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele Felicia Ellingsen Grønningsæther – alle tre, elever på første klassetrinn.  – Men hva skulle det være? Vi ble sittende stille et minutts tid å tenke.

I innledningen til forskningsrapporten, kan vi lese hvordan den videre samtalen dem imellom forløp: 
- To be honest, så er jeg er jeg så sliten at jeg ikke klarer å tenke, sier Emilie. 
Same, sukket Adele.   
Stillheten fortsatte i nok et minutt før Elin spurte: - Er det ikke rart at vi blander inn engelske ord, som vi egentlig kunne ha sagt på norsk når vi snakker?
- True. Vi er så vant til å lese og høre engelsk, svarte Adele.
- Norsk kommer basically til å dø ut, lo Elin.
- Kanskje vi skal skrive om akkurat det? utbrøt Emile.  

De tre unge forskerne, fra v.: Adele Felicia Ellingsen Grønningsæther, Elin Haugum og Emilie Jensen har levert en god "søknad" til å vinne Holbergprisen i skolen. Foto: Kjetil Nilsen/UiT


Skolearbeid og forskning
Dermed var forskningstemaet klart. De neste tre månedene skulle gå med til å utforme og gjennomføre prosjektet, og analysere funnene.
- Dette kom på toppen av det vanlige skolearbeidet, og medførte masse ekstraarbeid, innrømmer de – uten å uttrykke at de ville vært det foruten.

For å finne fram til en god problemstilling, tok de utgangspunkt i at ungdommen i dag møter engelsk i «alle» kanaler: TV-serier, film, internett, dataspill, sosiale medier…. Dermed erstattes lett norske ord med engelske i dagligtalen. Hvordan påvirker det språkkunnskapene og holdningen til norsk, lurte de på.

Problemstilling
De endte da opp med to spørsmål for nærmere undersøkelse i forskningsprosjektet:
- Hvilken sammenheng er det mulig å identifisere mellom norske ungdommers språkkunnskaper og holdninger til det norske skriftspråket?  
- Hvilken forbindelse kan man finne mellom hyppig bruk av engelske medier og bedre engelskkunnskaper enn norskkunnskaper i skolen?

For å framskaffe nødvendige data, gjennomførte de en spørreundersøkelse og en test på leseforståelse, blant 163 medelever på Heggen.

- Å få fatt i en godkjent lesetest, viste seg vanskelig, forteller de. – Verken Språkrådet eller Lesesenteret i Stavanger kunne hjelpe oss. Dermed måtte vi lage en selv. Vi valgte to egnede noveller vi fant på ung.no, og oversatte dem til engelsk. De brukte vi så til å teste lesehastighet og tekstforståelse, på begge språk.  

Elin, Emilie og Adele Felicia i "løvens hule" - der de blir å høre på torsdag - sammen med sin forskerkontakt Rikke Gürgens Gjærum. Foto: Kjetil Nilsen/UiT

Viktige funn
Blant funnene i forskningsprosjektet, nevner de:
- Elever som er flinkere i norsk, er mer bevisste på å verne om det norske skriftspråket
- Elever som er bedre i engelsk enn i norsk, bruker strømmetjenester og sosiale medier oftere 

Av overraskende funn, trekker de fram:
- Gutter er bedre i engelsk enn jenter
- Elever på studiespesialisering har bedre engelskkunnskaper enn de på musikk, dans og drama
- Mye tyder på at nynorsk som obligatorisk skriftspråk vil forsvinne   

Suppe & Snakk
Under Suppe og Snakk-arrangementet på UiT torsdag, vil de tre unge forskerne fortelle om sine funn og arbeidet med prosjektet.

Med seg vil de også ha professor Rikke Gürgens Gjærum, som har vært elevenes forskerkontakt. Alle skoler som deltar i Holbergprisen i skolen får tildelt en forsker som veileder og støtter dem i forskningsprosessen.

- Jeg er mektig imponert over elevenes arbeid og forskningsrapporten, men vil understreke at de har jobbet svært selvstendig. Jeg har først og fremst hjulpet med å lære dem forskerhåndverket og bevisstgjort dem på viktigheten av å gjøre etiske vurderinger underveis, sier Gürgens Gjærum.