Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Å temme torsken - fremveksten av norsk torskeoppdrettsnæring

19.mars, 2018 forsvarte Cand. polit. Ken Harald Enoksen ved NFH offentlig for ph.d.-graden i samfunnsvitenskap, avhandlingen: "Å temme torsken – fremveksten av norsk torskeoppdrettsnæring. En beretning om kollektivt entreprenørskap"


Jens Revold 21.03.2018 11:13   (Sist oppdatert: 04.04.2018 13:07)

Avhandlingen analysere historien om norsk torskeoppdrett, fra de første ideer om torskeoppdrett oppstod frem til etableringen av "COD" på Oslo børs i 2006. Avhandlingen bidrar med ny empirisk kunnskap om fremveksten av norsk torskeoppdrettsnæring, og bidrar også med ny kunnskap til det "kunnskapshullet" som eksisterer innenfor teorifeltet nye/gryende næringer. 

 

Ken Harald Enoksen disputerte 19.mars. Foto: Rudi Caeyers

Det overordnede tema for avhandlingen er fremveksten av nye/gryende næringer ("Emerging Industries"). Gjennom å analysere historien om norsk torskeoppdrett, fra de første ideer om torskeoppdrett oppstod frem til etableringen av "COD" på Oslo børs, bidrar avhandlingen med ny kunnskap til det «kunnskapshullet» som eksisterer innenfor feltet nye/gryende næringer. Problemstillingen for avhandlingen er: "Hvordan ble torskeoppdrettsnæringen initiert, stabilisert og etter hvert tilsynelatende konsolidert som ny næring?".

Avhandlingens teoretiske og mer generelle problemstilling er delt opp i følgende underspørsmål: (a) Hvilke forbindelser og kombinasjoner ("biter og deler") inngår når nye næringer blir til? (b) Hvordan skjer sammensetningen og monteringen av dem? (c) Hvordan blir de stabilisert og etter hvert tatt for gitt?

Det overordnede tema for avhandlingen er fremveksten av nye næringer. Gjennom å analysere historien om norsk torskeoppdrett, fra de første ideer om torskeoppdrett oppstod frem til etableringen av verdens første børsnoterte torskeoppdrettsselskap - Codfarmers med tickeren "COD" på Oslo børs – bidrar avhandlingen med ny kunnskap til det «kunnskaps-hullet» som eksisterer innenfor feltet nye/gryende næringer.

Problemstillingen for avhandlingen er: Hvordan ble torskeoppdrettsnæringen initiert, stabilisert og etter hvert tilsynelatende konsolidert som ny næring? Gjennom å besvare problemstillingen har avhandlingen et dobbelt siktemål. På den ene siden ønsker den å frembringe ny empirisk innsikt om hvordan den norske torskeoppdrettsnæringen vokste frem. På den andre siden ønsker den å bidra til teorifeltet om hvordan nye næringer etableres. Avhandlingen viser at torskeoppdrettsnæringens vei fra fiksjon til faktum gikk gjennom et omstendelig og tidkrevende oversettelsesarbeid, der mange ulike bestanddeler etter hvert fant sammen i mer eller mindre produktive og stabile konstellasjoner.

Torskeoppdrettsnæringen gjennomgikk fire utviklingsfaser i perioden frem til børsnoteringen. Den første fasen handlet om forskere som drev kunstig formering og begynte å se for seg at torskeoppdrett kunne bli en næring. I den andre fasen foregikk det økt forsøksvirksomhet, alternative strategier ble prøvd ut, og det hele ble knyttet sammen i storstilte visjoner, inspirert av lakseoppdrett og med forskningsråd og virkemiddelapparat som viktige pådrivere. I den tredje fasen begynte næringsaktørene å komme tungt på banen og myndighetene forpliktet seg sterkt for å støtte opp om satsingen. Og i den fjerde fasen handlet det så om stabilisering både innenfor og utenfor verdikjeden.

Historien om torskeoppdrettsnæringen viser at næringen på den ene siden måtte arbeidet med å forstå seg selv som næring, og på den andre siden forsto næringen i økende grad hvilke utfordringer den sto overfor. Disse prosessene skjedde parallelt og i samspill. Næringen ble således konstituert i prosessen med å håndtere sine egne utfordringer. Historien viser også at domestiseringsprosessen av torsken var preget av gjensidige tilpasninger. På den ene siden måtte menneskene lære fisken å kjenne og skape gunstige betingelser for at den skulle vokse og trives. Samtidig måtte fisken tilpasse seg menneskene og de nye betingelsene.

English Summary:

The overall theme of the dissertation is the emergence of new industries. Through analyzing the history of Norwegian cod farming, from the first ideas of cod farming, until the establishment of the world's first listed cod farming company - Codfarmers with the ticker "COD" on Oslo Stock Exchange – the dissertation contributes with new knowledge to the "knowledge gap" that exists within the field new/emerging industries.

The problem-statement of the dissertation is: How was the cod farming industry initiated, stabilized and gradually apparently consolidated as a new industry? By answering the problem, the dissertation has a dual aim. On the one hand, it wishes to bring new empirical insights into how the Norwegian cod farming industry grew up. On the other hand, it wants to contribute to the theory field about how new industries are established. The dissertation shows that the cod farming industry's way from fiction to fact went through an ongoing and time-consuming translation work, where many different constituents eventually found together in more or less productive and stable constellations. The cod farming industry underwent four development phases in the period leading up to the stock-market listing. The first phase was about researchers who performed artificial propagation and began to make sure that cod farming could become an industry. In the second phase, there was an increase in experimental activity, alternative strategies were tested, all linked to large-scale visions inspired by salmon farming and with the research councils and the national industrial support systems as key drivers. In the third phase, business actors began to get heavy on the track and the authorities committed themselves strongly to support the investment. And in the fourth phase, it was about stabilization both inside and outside the value chain. The history of the cod farming industry shows that the industry, on the one hand, had to work on understanding itself as an industry, and on the other hand, the industry increasingly understood the challenges it faced. These processes took place in parallel and in interaction. The industry was thus constituted in the process of handling its own challenges. The story also shows that the domestication process was characterized by reciprocal adaptations. On the one hand, people had to get to know the fish and create favorable conditions for it to grow and thrive. At the same time, the fish had to adapt to the people and the new conditions.

Kommisjonen:

Foto: Rudi Caeyers

 

Veiledere:

  • Professor Peter Arbo, NFH
  • Professor Bjørn Hersoug, NFH

 

Bedømmelseskomité:

  • Forsker 1 Vera Schwach, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Oslo (1. opponent)
  • Førsteamanuensis Bernt Aarset, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås (2. opponent)
  • Førsteamanuensis Bjørn-Petter Finstad, NFH (internt medlem og leder av komiteen)

 

Disputasen ble avholdt på norsk og ble ledet av dekan Kathrine Tveiterås ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

Personlig

Ken H. Enoksen er født og oppvokst i Tromsø. I sin utdannelse har han studert media-massekommunikasjon, engelsk, statsvitenskap, økonomisk geografi, økonomisk sosiologi og antropologi. Han har hovedfag i samfunnsplanlegging. Tidligere har kandidaten jobbet som forsker på Universitetet i Tromsø, som rådgiver i Fiskeridepartementet, som foreleser/stipendiat på Fiskerihøgskolen/Handelshøgskolen i Tromsø, og som spesialrådgiver industri- og teknologiutvikling i Troms fylkeskommune. For tiden jobber han som Manager innen innovasjon og forretningsutvikling i KPMG Advisory i Tromsø.

Navn: Ken H. Enoksen

Institusjon/institutt: KPMG

Telefonnummer/mobilnummer: +47 91752171

E-postadresse: kenenoksen@gmail.com