Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

UiT blir det første universitetet i landet som kjøper elfly

UiT Norges arktiske universitet investerer nesten 4,7 millioner kroner, over tre år, på to elfly og forskning knyttet til fornybar energi.


19.02.2018 16:50   (Sist oppdatert: 19.02.2018 19:01)

– Vi er det eneste universitetet i landet, så vidt meg bekjent, som snart kommer til å få operative elfly og anvendbar forskning direkte tilknyttet denne teknologien, sier instituttleder Bjørn- Morten Batalden ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet.

UiT håper at de to småflyene ankommer Troms i løpet av 2018. Selv om regelverket for bruk av småfly i Norge ennå ikke er på plass, kan likevel instruktørene foreta prøveflyvninger med elfly på Bardufoss, men studentene må vente noe lenger.

Energi fra solcellepanel: Postdoktor, Clara Good, ved Institutt for fysikk og teknologi og teknisk sjef, Tage Jenssen, ved University of Tromsø School of Aviation (UTSA). Foto: David Jensen

– De er foreløpig ikke sertifisert for bruk i flygerutdanningen, men vi vil få mulighet til å sette oss inn i hvordan de fungerer frem til et nytt regelverk er etablert, sier teknisk sjef, Tage Jenssen, ved University of Tromsø School of Aviation (UTSA).

Han mener instruktørene tilknyttet luftfartsfag, kan være med på utformingen av et fremtidig pensum for læring og bruk av elfly.

Solcelle og batterilagring

Ved UiT blir dette et prosjekt tilknyttet Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) og UTSA, som er en del av Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ved UiT.

– Målet i fremtiden, er at vi også kan benytte elfly i utdanningen, for å spare miljøet og ikke minst driftskostnader. Men aller først må vi teste flyene, for å se hva de er kapable til å foreta seg, tilføyer Batalden.

Utfordringene er spesielt knyttet til ladefunksjonene. Målet er å kunne lade flyene primært med bakgrunn i solcellepanel. På denne måten kan man omdanne solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovaltaisk effekt.  

– Vi skal prøve oss frem når det gjelder bruk av solcelle. Målet er å få til en balansert innhentning av energi. I tillegg skal vi forsøke oss på batterilagring av energi og forske på hvilken størrelsesordning som trengs for å lykkes med det, sier postdoktor, Clara Good, ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT.

Hva som kreves av energi for disse småflyene, er noe usikkert, særlig på grunn av kulden i Norge.

Flyene som UiT planlegger å kjøpe, kan angivelig være i luftrommet i overkant av én time, før de må lades. Dette til forskjell fra flyene de har i dag, som kan fly i fire til fem timer.

– Det ser likevel ut til at driftskostnadene kommer til å være omtrent en hundrenedel lavere ved bruk av elfly, estimerer Jenssen.

Miljøgevinst

I november 2017 ble det offentliggjort at Avinor og Norges luftfartsforbund har bestilt Norges første elfly. Avinor-sjef, Dag Falk-Petersen, opplyste i et intervju i Aftenposten i april 2017 at han satser på at Norge skal bli først i verden med å ta i bruk elektriske fly i vanlig rutetrafikk. Han tror de første batteridrevne flyene er å se på norske flyplasser innen 10 år.

Clara Good mener en slik endring kan bety mye for miljøet i fremtiden.

– Hvis vi ser på klimagassutslipp, er fly en stor kilde til slike utslipp. Det hadde åpenbart vært en veldig stor gevinst for miljøet, om de elektriske flyene blir gode nok til at vi kan benytte slike innen kort tid, sier hun.

Clara Good Foto: David Jensen

– Om luftfarten i Norge skal kunne oppfylle krav om utslipp, er det nødt til å komme nye luftfartøy. Alle store produsenter har planer om hybrid- eller elektrifiseringsløsninger i fremtiden for sin produksjon. Derfor er det viktig at også vi følger med i utviklingen, tilføyer Jenssen.

Skip to main content