Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Fra bomber og eksplosjoner til stille hav

VÅRE NYE STIPENDIATER: LENA SCHØNING Blant bombeangrep i Kabul var Lena med på å utforme Afghanistans petroleumslov; hun har reist verden rundt for et solenergiselskap, og var i stormens øye da en av Nordens største svindelsaker eksploderte. Nå nyter hun roen med en doktorgrad om havforvaltning.


Trude Haugseth Moe 26.01.2018 10:10   (Sist oppdatert: 30.01.2018 09:39)

UiT får jevnlig nye stipendiater. Hvem er de? Og hva driver de egentlig med?  Vi presenterer i denne spalten stipendiatene som har begynt på Det juridiske fakultetet det siste året. Slik kan både kolleger, forskere utenfra og alle andre få vite mer om hva våre kommende doktorer jobber med bak kontordørene.

Lena Schøning hadde nokså unike erfaringer fra yrkeslivet bak seg da hun ble stipendiat i februar 2017. 
Etter mye spennende yrkeserfaring, skriver Lena Schøning nå avhandling om integrert havforvaltning. Foto: Trude Haugseth Moe

– Jeg tok jusstudiet ved Universitetet i Oslo og var ferdig der i 2001. Siden fikk jeg jobb som advokat i et større Oslobasert advokatfirma som drev med forretningsjus. Jeg jobbet også noe med petroleumsrett, CO2-håndtering og miljørett, innleder Lena.

Utformet oljelov i Kabul

– Som en «fun fact» kan jeg nevne at jeg blant annet var med på å lage utkast til den afghanske petroleumsloven i Kabul, smiler Lena.

 Hun forklarer at hun ble leid inn som konsulent til oppgaven gjennom det norske u-hjelpsprogrammet «Olje for utvikling». Tanken bak programmet var å gi bistand i form av petroleumsekspertise, som skulle gi Afghanistan tilgang på sårt tiltrengt energi.

– Det var spesielt. Ukentlig går bomber av i byen pga. selvmordsbombere, man kan jo bli skyggeredd av mindre. Samtidig var det jo et privilegium å kunne dra derifra, sier Lena.

Oppslukende jobb

Senere gikk hun over i ny jobb i et stort internasjonalt solenergi-selskap, REC, som blant annet hadde fabrikker i USA og gjorde store utbygginger i Singapore.

– Det var mye jetlag involvert, sier Lena, og forteller om noen oppslukende år i et ungt, fremtidsretta og internasjonalt miljø, med masse reising på tvers av kontinentene. Arbeidet besto bl.a. av kontraktsforhandlinger, styring og innkjøp av advokattjenester i en rekke land for å tilrettelegge for prosjekter, styrearbeid og annen tilrettelegging for at formell og uformell beslutningsstruktur skulle ligge så nær hverandre som mulig.

– Til slutt kjente jeg at jeg måtte bremse litt opp. Jobben var så spennende at jeg holdt på å bli oppspist av den, forteller Lena.

Samtidig følte hun på dragningen hjem til Tromsø.

Det endte med at Lena og mannen flyttet hjem til Tromsø, og Lena fikk jobb som konsernadvokat i tradisjonsrike Troms Kraft.

Første jurist i Troms Kraft

Det var en stor overgang fra det unge solenergiselskapet, hvor kjennskapen til juridisk kompetanse var god. 110 år gamle Troms Kraft hadde aldri hatt en jurist ansatt, til tross for at konsernet opererte i en gjennomregulert kraftbransje, og til enhver tid sto i en skog av juridiske saker, både på strategisk nivå og i enkeltsaker.

– Jeg opplever at det i regionen vår er et potensial i å øke kunnskapen om juridisk kompetanse, dens kompleksitet og nytten av å bruke den i et fremtidsrettet perspektiv. Samtidig må også jurister være bevisste på at juridiske hensyn bare er ett av flere elementer i en større helhet, og at man må være tydelig på hvor grensene går, mener stipendiaten.

Krevende kraft-skandale

Arbeidsdagene skulle etter hvert bli svært så begivenhetsrike for konsernadvokaten. To år etter Lena begynte i jobben, eksploderte det i Nord-Norges største kraftselskap.

Det ble oppdaget en alvorlig regnskapsfeil, der noen hadde blåst opp regnskapet til det svenske datterselskapet Kraft &Kultur med rundt 1,5 milliarder kroner. En av tidenes største svindelsaker i Norden ble avslørt. Lena ble ironisk nok oppringt om saken mens hun holdt et foredrag om hvordan hun nylig hadde gjennomført etikkopplæring i konsernet.   

Det ble en periode med tre granskninger av konsernet, straffesaker mot enkeltpersoner i datterselskapet, store søksmål, og utskiftninger på alle plan i konsernet.

– Det var krevende, spesielt med tanke på å identifisere og ivareta selskapets interesse, når presset sto på ledelsen fra alle kanter om hvordan dette kunne skje og hvem som hadde ansvaret, forteller Lena.

Tre barn og selvransakelse

På slutten av arbeidsperioden i Troms Kraft ble Lena i løpet av to og et halvt år mamma til hele tre barn.

– I den perioden gikk jeg også gjennom en slags tidlig 40-årskrise der jeg spurte meg selv hva jeg ville bruke livet mitt til, smiler Lena.

Hun kom fram til at det hun ønsket mest av alt, var å jobbe med ressursforvaltning og miljøspørsmål.

Og med det som utgangspunkt, begynte hun å lete etter en ny, passende jobb.

Stipendiatstilling midt i blinken

Lena så på universitetet som en mulig og interessant arbeidsplass, og da hun tok kontakt med Det juridiske fakultetet, fikk hun vite at K. G. Jebsen-senter for havrett hadde ei ubesatt stipendiatstilling innen helhetlig havforvaltning. 

– Stillinga var midt i blinken. Jeg ville jobbe mer direkte med spørsmål jeg synes er viktige, og det får jeg her, sier Lena fornøyd etter snart et år som stipendiat.

Skal forvalte havet mer helhetlig

– Hva handler avhandlinga di om? 

– Jeg er akkurat inne i en periode der jeg endrer litt på problemstillinga, men du kan skrive at jeg skriver om «normer om og evaluering av integrert havforvaltning.»

Hun forklarer at «integrert havforvaltning» betyr å ta en helhetlig tilnærming til forvaltning av havmiljøet, ressursene i havet og menneskelig aktivitet knyttet til havet. Dette i kontrast til f.eks. en sektorbasert tilnærming, hvor man forvalter de enkelte aktiviteter – så som fiskeri og oljeutvinning – og havmiljøet hver for seg.

I Norge har man et opplegg for helhetlig havforvaltning gjennom egne forvaltningsplaner utgitt i stortingsmeldinger, og ikke gjennom lovregulering eller egne institusjoner.

– Jeg ser på internasjonale normer om integrert havforvaltning, samt hvordan vi i Norge prøver å integrere vår havforvaltning, forklarer Lena. Prosjektet favner både om innholdet i helhetlig forvaltning, og hvilke krav som stilles til prosessen som munner ut i havforvaltningsplanene.

Berikende miljø 

Lena Schøning synes hun har fått en luksusjobb - og trives på kontoret sitt på KG Jebsen-senter for havrett på UiT. Foto: Trude Haugseth Mo

– Hva er det beste og verste med å være stipendiat?

– Det rause og internasjonale arbeidsmiljøet er helt klart er det beste med jobben. Man får så mange lynskarpe og spennende innspill, og hele miljøet er veldig berikende, både faglig og personlig, sier en engasjert Lena. 

Ingen ulemper

Når hun skal svare på om det er noen ulemper med jobben må hun tenke litt.

– Nei, jeg finner faktisk ikke noen ulemper med jobben, konkluderer hun etter litt.

– Hva med at arbeidet er såpass selvstendig? Noen synes det kan være litt ensomt å skrive doktorgrad?  

– Nei, det synes jeg absolutt ikke. Jeg trives med å være alene, og om man trenger det, er det jo mange å diskutere med her, mener Lena.

Setter pris på freden

– De jobbene du har hatt før, har jo hatt et litt annet tempo, kan man vel si? Hvordan synes du den overgangen har vært?

– Jeg setter stor pris på å få arbeide i fred på et kontor med et prosjekt jeg selv rår over, uten at verken telefon ringer eller e-postene renner inn, forteller Lena.

 Og hun setter pris på å sitte ned og drikke kaffe – mens den er varm.

 – Hjemme har jeg tre små mennesker som klatrer på meg, og jeg får sjelden tid til kaffepauser, ler Lena.

Luksusjobb

– Jeg synes på mange måter det er en luksusjobb. Riktignok har jeg gått betydelig ned i lønn som stipendiat, men vi er bortskjemte på mange områder: vi har en administrasjon som ordner ut med alt det praktiske; vi har gode bibliotekstjenester, vi har interessant opplæring, gode veiledere, vi får reise på kurs, seminarer og konferanser vi har interesse av … Egentlig er jobben helt fantastisk, oppsummerer havrettsstipendiaten.

Hun legger til at hun sykler til jobben året rundt gjennom lysløypa – og synes også det er en luksus som øker livskvaliteten.

Vil bli i akademia

– Hva vil du bruke doktorgraden din til?

– Slik jeg ser det nå, ønsker jeg meg en framtid i akademia, så da blir jo doktorgraden et naturlig steg videre i karrieren, avslutter Lena.

Skip to main content