Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Advokater engasjerer seg for juristutdanninga

Advokatforeningen har tatt initiativ til et samarbeid med institusjonene som utdanner jurister, deriblant Det juridiske fakultetet ved UiT.


Trude Haugseth Moe 22.01.2018 10:40   (Sist oppdatert: 22.01.2018 10:44)

Advokatforeningens utvalg for juristutdanningen på besøk på Det juridiske fakultet fredag. F.v. prodekan Ingvild Jakobsen og dekan Lena L. Bendiksen fra fakultetet, og Camilla Akhtar, Camilla Breiland, Paal Henrich Berle og Erik Eldjarn fra Advokatforeningen. Foto: Trude Haugseth Moe Foto: Trude Haugseth Moe
Fredag var de på besøk på fakultetet for å diskutere initiativet.

– Vi synes det er viktig at vi er på arenaen i forhold til utviklingen av faget vårt. Derfor ønsker vi å etablere et godt kontaktpunkt med de tre juridiske fakultetene i Norge, altså i Tromsø, Bergen og Oslo, forklarer Paal-Henrich Berle, lederen for Advokatforeningens utvalg for juristutdanningen. Utvalget består av seks medlemmer og tre av disse, leder Berle, advokat Erik Eldjarn og advokat Camilla Breiland, deltok på møtet fredag. I tillegg deltok Caroline Akhtar fra Advokatforeningens sekretariat.

Advokatene mener det er viktig med en felles forståelse for hvilke kandidater man ønsker, og hvilke behov som fins i arbeidsmarkedet.

Videreutdanningen til advokat skjer nemlig i advokatfirmaene. For å få tittelen advokat må du ha advokatbevilling. Dette krever at du har gjennomført to års godkjent praksis. Etter endt mastergrad, må man jobbe to år som advokatfullmektig, under veiledning av en advokat. Videreutdanningen innebærer at man har gjennomført tre obligatoriske rettssaker og bestått et advokatkurs.

Felles interesse

– Vi har jo felles interesse i kandidatene, og det er fint å kunne diskutere blant annet hvilke krav man skal stille både til en utdannet masterkandidat og en utdannet advokat, sier Berle, og utdyper:

– Vi ønsker jo at de har best mulig forutsetninger for å bli advokater når de kommer til oss. Vi tenker at disse kravene bør være formelle. Det dreier seg om teoretiske krav, men også praktiske: hvor mye erfaring de skal ha fra prosedyre, kundekontakt, for eksempel, og krav til internasjonalisering. 

– Det er uansett viktig at bransjen spiller på lag, mener utvalgets representanter Berle, Eldjarn og Breiland.

Advokatforeningen ønsker også å invitere andre arbeidsgivere for jurister med i samarbeidet, blant annet dommerforeningen, politijuristene, statlige etater og domstolene.

– Vi er veldig glade for å ha blitt tatt så godt imot her på UiT, sier de fire.

Positiv dekan

Dekan ved Det juridiske fakultet, Lena L. Bendiksen, er også glad for initiativet.

– Det er veldig positivt. Vi ønsker jo å utdanne best mulige kandidater som er relevante for bransjen og svarer til forventningene. Da er det nødvendig med et godt samarbeid, og vi er positive til å formalisere et slikt samarbeid, sier Bendiksen.

– Vi har jo ikke hatt et systematisk samarbeid om dette før. Nå kan vi jobbe bevisst mot noen felles mål vi setter oss, og det er noe nytt, sier Camilla Breiland fra Advokatforeningen.

Hun legger at til at et samarbeid med de andre juristutdanningene i landet og de andre juristarbeidsgiverne gir en stor bredde.

– Nå må vi bare finne en god samarbeidsform, som løfter oss alle sammen, avslutter representantene fra Advokatforeningens utvalg for juristutdanning.