Velkommen til Institutt for fysikk og teknologi
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

«Kronprins Haakon» gir mange nye muligheter

Det nye forskningsfartøyet gir fantastiske muligheter for polarforskerne ved UiT Norges arktiske universitet. 


Karine Nigar Aarskog 02.01.2018 15:56   (Sist oppdatert: 05.01.2018 15:34)

UiT-rektor Anne Husebekk (t.v.), direktør ved Havforskningsinstituttet Sissel Rogne og direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund foran det nye forskningsfartøyet til kai i Bergen.
UiT-rektor Anne Husebekk (t.v.), direktør ved Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne og direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund foran det nye forskningsfartøyet til kai i Bergen. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Forskningsfartøyet er et av verdens mest avanserte. Skipet har isbryterklasse og skal dekke både eksisterende og nye behov for tilstedeværelse, overvåking og datainnsamling i islagte og åpne farvann til alle årstider. Det skal eies av Norsk Polarinstitutt og driftes av Havforskningsinstituttet. UiT blir den største brukeren.

Les også: Ny æra i norsk polarforskning

UiT er den tyngste aktøren i Norge innen polar- og nordområdeforskning, med 130 årsverk knyttet til polarforskning, og den enkeltinstitusjonen som siden 2009 har hatt mest nordområdeforskning finansiert av Norges forskningsråd. Polarforskning er en bærebjelke for UiT, som har som ambisjon å videreføre Norges og Nord-Norges tradisjon for utforsking og bruk av og tilstedeværelse i nordområdene. Tradisjonelt har Tromsø vært porten til ishavet, noe som vil bli styrket med «Kronprins Haakon».

Går lenger nord og sør enn tidligere båter 

Bergens ordfører, Marte Mjøs Persen (t.v.), direktør i Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, næringsminister Monica Mæland, direktør i Norsk Polarinstitutt Ole Arve Misund og UiT-rektor Anne Husebekk på helikopterdekket, som har plass til to helikoptre.
Bergens ordfører, Marte Mjøs Persen (t.v.), direktør i Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, næringsminister Monica Mæland, direktør i Norsk Polarinstitutt Ole Arve Misund og UiT-rektor Anne Husebekk på helikopterdekket, som har plass til to helikoptre. Foto: Karine Nigar Aarskog

– «Kronprins Haakon» er bygget for studier under krevende isforhold, det vil si at den kan gå lenger nord og lenger sør sammenliknet med vår nåværende båt «Helmer Hansen». «Kronprins Haakon» er utstyrt med topp moderne avansert utstyr som bidrar til at vi kan gjøre mer komplekse studier. Båten er stor og vil tåle alle mulige værforhold, og vi planlegger forskningstokt både til Arktis og Antarktis, sier rektor ved UiT, Anne Husebekk.

Se flere bilder fra båten her

UiT har en lang historikk med store forskningsprosjekter og tidsserier der bruk av forskningsfartøyer har vært av avgjørende betydning. Innsamling av havmiljødata fra faste stasjoner har pågått uavbrutt siden 1800-tallet, men kom inn i større skala og mer organisert form på 1930-tallet. Dette pågår fortsatt, og i dag eier UiT de tre fartøyene F/F «Helmer Hanssen», F/F «Johan Ruud» og F/F «Hyas». Det nye skipet vil åpne for helt nye muligheter innen forskningen ved UiT, når det gjelder både rekkevidde og teknologi.

– UiT er den største brukeren av «Kronprins Haakon», og mange miljøer ved vårt universitet vil ha glede av båten. Jeg vil spesielt nevne sterke forskningsgrupper innen marin økologi og geovitenskap. Likeledes er prosjekter knyttet til utslipp av metan fra havbunnen og prosjekter knyttet til undersjøiske ras og fjellformasjoner. Båten vil bidra til å ytterligere styrke UiTs posisjon innen polarforskningen, sier Husebekk.

Vil gi flere tokt 

Framover forventer UiT økt satsing på forskning relatert til klimaforandringer, innenfor både biologi og geologi. I tillegg medfører forskningsplanen for det sentrale og nordlige Barentshavet – Arven etter Nansen – økt toktvirksomhet.

Les også: Gir klarsignal for Arven etter Nansen

«Kronprins Haakon» åpner for mange nye muligheter og vil trolig føre til en fokusdreining i forskningen ved UiT, fra kystnære områder til mer åpne havområder i nord og lenger nord enn i dag:

De største miljøene innen polarforskning ved UiT, som vil ha stor nytte av «Kronprins Haakon», er Arven etter Nansen, CAGE, Arctic SIZE, Arctic ABC og Arctic BC. I tillegg er UiT partner i det nasjonale forskningsprosjektet GoNorth og det internasjonale initiativet Synoptic Arctic Survey (SAS).

Se videoklipp og bilder av de som skal på tokt i 2018 her! 

Disse skal bruke båten i 2018: 

Arven etter Nansen
Kontaktperson: prosjektleder og professor Marit Reigstad, 90110092 / marit.reigstad@uit.no

UiT er eier av det nasjonale forskningsprosjektet som settes i gang i 2018. Prosjektet er et samarbeid mellom ti norske forskningsinstitusjoner, med en budsjettramme på 800 millioner kroner og 250 involverte forskere, som skal kartlegge det nordlige Barentshavet. Norge har et stort behov for kunnskap om disse områdene, etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig. I perioden juli–oktober 2018 ligger Arven etter Nansen inne med 74 døgn i toktplanen for «Kronprins Haakon». Prosjektet har planer om totalt 285 toktdøgn på «Kronprins Haakon» i årene 2018–22. Arven etter Nansen er inspirert av det store programmet ProMare som gikk i det sørlige Barentshavet på 1980-tallet. Også det prosjektet samlet forsknings-Norge for å skape kunnskapsgrunnlaget for det sørlige Barentshavet. Veldig mange av de som i dag er seniorer i norsk polarforskning var postdoc-er og stipendiater under ProMare. 

CAGE – Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate
Kontaktperson: Karin Andreassen, professor og direktør ved CAGE, 46929027 /  karin.andreassen@uit.no  

Senter for fremragende forskning, med over 50 ansatte, som operer i Arktis. CAGE er verdensledende innen forskning på gasshydrater. Senteret legger grunnlaget for å forstå hvordan metanutslipp påvirker havmiljøet og klimasystemet. Også for dette senteret blir «Kronprins Haakon» et viktig fartøy, og det første planlagte toktet går i 2018.

Arctic ABC
Kontaktperson: professor Jørgen Berge, 90169125 / jorgen.berge@uit.no

Forskning på polare økosystemer under polarnatten.Utviklerinnovative, autonome, flytende isobservatorier som skal settes ut i arktiske isdekte farvann. Infrastrukturen er basert på nyskapende sensorteknologi, og de autonome stasjonene vil gi unike muligheter til å gjennomføre vitenskapelig utforskning støttet av moderne datainnsamlingsmetoder, i et område som er blant de minst utforskede i verden – Polhavet i polarnatta. Prosjektet sysselsetter rundt 30 forskere og skal gå fram til 2025. Har ett planlagt tokt med «Kronprins Haakon» i 2018. 

Arctic BC
Kontaktperson: professor Hans C. Eilertsen, 97522793 / hans.c.eilertsen@uit.no

Et transnasjonalt forskningssenter som knytter sammen akademia og industri. Senteret forener erfaring, infrastruktur og unikt biologisk materiale fra store offentlige forskningsinstitusjoner for å fremme kommersialisering av naturprodukter fra arktisk biodiversitet. «Kronprins Haakon» vil gi nye muligheter til å komme inn i hittil ukjente og nye områder lenger nord enn man har vært til nå. Har ett planlagt tokt med «Kronprins Haakon» i 2018. 

Arctic SIZE
Kontaktperson: professor Paul Wassmann, 97773451 / paul.wassmann@uit.no

Forskning for å øke forståelse av økosystemene som befinner seg i de sesongmessige varierende havis-sonene, og hvordan dette påvirkes av klimaendringer. Forskningsområdene spenner bredt; fra bakterier og plankton til fisk og sjøfugl. Fikk i 2015 5,6 millioner kroner fra regjeringen for å bli verdensledende innen forskning på arktisk økologi, og spesielt den marginale issonen. Forskningsgruppa teller rundt 20 forskere og er sikret finansiering fram til 2020. Forskerne studerer blant annet hva klimaendringene gjør med den marginale issonen og hva som kan bli konsekvensene. Her dannes grunnlaget for liv i Polhavet på grunn av produksjonen av alger og plankton, som er næring for arter høyere opp i næringskjeden.

GoNorth
Kontaktperson: Instituttleder, Institutt for geovitenskap Matthias Forwick, 48237268 / matthias.forwick@uit.no

Er et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse, NTNU, SINTEF (som leder prosjektet), Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, UiT Norges arktiske universitet, Universitetssenteret på Svalbard, NORSAR, Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt. Målet med prosjektet er et internasjonalt forskningsprogram av høy kvalitet som skal gi økt kunnskap og bevisstgjøring av de arktiske områdene nord for Svalbard.

SAS
Kontaktperson: professor Paul Wassmann, 97773451 / paul.wassmann@uit.no

Et forskerdrevet initiativ som har som mål å samle empirisk data i Polhavet. SAS vil være operasjonell i 2020/21 og involverer koordinering av mange forskningsfartøy (ikke bare isbrytere).

Skip to main content