Velkommen til Norges fiskerihøgskole
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Happy ending for hvaleventyret?

Turister, fotografer og filmteam fra hele verden er igjen på plass for å se de fantastiske hvalene som besøker oss her i nord hver vinter. UiT-forskere etterlyser nå statlig regulering.


Ellen Kathrine Bludd 30.11.2017 11:37   (Sist oppdatert: 07.12.2017 14:40)

Noen turister går litt for nærme hvalene. Foto: Mario Acquarone

Siden 2011 har Tromsø og omegn vært så heldig å få besøk av flokker av hval som spekkhogger og knølhval. Dette har ført til at mange har startet opp med hvalsafari-aktiviteter utenfor Tromsø. Turister kommer langveisfra for å se de store sjøpattedyrene. Alle vil se og oppleve hvalene i sitt naturlige habitat, men kan habitatet forbli naturlig når havet fylles opp med båter, mennesker og aktivitet? 

Les også: Etterlyser strategi for hvalturisme

Bærekraftig økoturisme

Marinbiolog Mario Acquarone. Foto: Fernando Ugarte

- Man kan forstyrre hvalene når de beiter, noe som minker effektiviteten til hvalene, og dermed også deres overleselsespotensial, sier marinbiolog Mario Acquarone. - Båttrafikk kan være negativt for hvalene, både ved at de kan komme overraskende på dyrene mens de beiter, eller ved å forstyrre kommunikasjon mellom dyrene. Ettersom spekkhogger bruker ekkolokalisering for å kommunisere, vil både ekkolodd og motorlyder forstyrre, forteller forskeren  

Hvis vi ønsker å bevare hvalene og deres naturlige miljø, så må vi ta hensyn til dyrene. Derfor ble UiT-forskerne Giovanna Bertella og Mario Acquarone spurt om å lage noen retningslinjer for hvalsafari for Visit Tromsø. Retningslinjene finnes på nettsidene til reiselivs-organisasjonen, og er distribuert til hvalsafarioperatører. For at reiselivs-opplevelsen skal være bærekraftig må man ta hensyn til både økonomi, det sosiale og ikke minst miljøaspektet, sier Acquarone og Bertella.

Fundamentet for økoturisme eller såkalt wilderness tourism, der man reiser et sted for å oppleve dyreliv i sine naturlige omgivelser, er nettopp et bærekraftig samspill mellom menneskelige aktiviteter og økosystem der dyrene får leve uforstyrret.

Mange interessenter

Giovanna Bertella fra Handelshøgskolen ved UiT har vært med på å lage retningslinjene for hvalsafari som Visit Tromsø gir til sine operatører. Foto: Ørjan Garfjell

Mange turister som kommer langveisfra booker seg inn hos hvalsafari-operatører i Tromsø. Andre vil spare penger, og leier heller en båt av en eller annen lokal båtutleier. Men også lokale "turister" vil se hvalene og legger ut på egen hånd i egne båter. Ved UiT får vi jevnlig forspørsler fra utendlandske journalister, filmteam, fotografer og til og med skoleklasser som vil være med forskere ut for å se og lære om hvalene.

- På facebook-siden "Hvaler i nord" kan man se innlegg som viser hvor mye aktivitet det er rundt hvalene, forteller UiT-forsker Giovanna Bertella. Reiselivsforskeren forteller at tilstanden til tider kan være kaotisk og dårlig stemning blant interessentene.

- Alle vil se hvalene samtidig og vi begrenses av veldig kort tid med dagslys nå i mørketida, sier Bertella.

Vi kan telle 8 forskjellige grupper interessenter forteller Bertella: Turister, privatpersoner, journalister, fotografer, fiskeri, forskning, hvalene og økosystemet/miljøet i havet.  

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er trangt om plassen i havet når alle skal se hvalene i "dagslys" i mørketida og fiskerne i tillegg skal fiske mest mulig sild. Foto: Audun Rikardsen
Villmarksfølelse

Det er altså svært viktig for reiselivet i Tromø at selve opplevelsen gir en villmarksfølelse, at man føler at man er ute i villmarka og ser dyrene i sitt rette element, da bevares kvaliteten på hvalsafarien på best mulig måte. Det er dermed i hvalsafari-operatørenes beste interesse å følge retningslinjene.  

Reglene er frivillige å følge og det er fint å se at noen følger reglene. Vi er fornøyd, men nå må dette taes et steg videre, sier Giovanna Bertella.

Bertella sier at de som er involverte i dette ikke kan bestemme reglene selv. Reiselivsforskeren mener derfor at det må komme regler og sanksjoner utenfra, og at det beste vil være statlige reguleringer, med kontroll og sanksjoner.

- Det er rett og slett for mange båter, kajakker og dykkere i nærheten av hvalene, så for å sikre tryggheten til både mennesker og dyr, og bevare Tromsø som en god reiselivsdestinasjon, er det viktig at dette ryddes opp i fra Statens side, sier Bertella.

Les også: Vil ha klarere regler mot "hval-cowboyer" 

Jager etter spekkhoggere

- Sånn som det er nå så kan det det skje uønskede hendelser. Det finnes ingen kontroll og ingen sanksjoner, sier Giovanna Bertella. - Se bare på Facebooksiden "Hvaler i nord". Der kan du blant annet se en båt som jager etter spekkhoggere. Båten følger etter dem i lang tid. Dette er ikke bra for dyrene, forteller reiselivsforskeren.

- Det er ikke sikkert at hvaleventyret fortsetter her i Troms til evig tid, men det kan fortsette et sted langs norskekysten, sier Bertella. Hun mener derfor det ville være gunstig å lage lover og regler, med kontroll og sanksjoner. - Dette er ikke et problem som forsvinner, avslutter Giovanna Bertella.  

Retningslinjene for hvalsafari er støttet av internasjonal naturbeskyttelse, sjøpattedyrforskning og -forvaltningsorganisasjoner og finnes tilgjengelig på Visit Tromsø. 

Blir det happy ending for hvaleventyret?  Foto: Audun Rikardsen

Les også: Vill forskning på NRK

Les også: "Fredrik" kom først fram til Karibien: - Har vært utrolig spennende

Skip to main content