Velkommen til Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Disse får penger fra Tromsø forskningsstiftelse

Eva-Stina Edholm, Jana Jágerská, Alexander Tøsdal Tveit og Cordian Riener fikk tildelt til sammen 45 millioner kroner under årsmarkeringen til Tromsø forskningsstiftelse.


Karine Nigar Aarskog og Henriette Leine Wangen 23.11.2017 11:10   (Sist oppdatert: 24.11.2017 09:59)

fra Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi
De tre vinnerne av TFS starting grant Jana Jágerská, Alexander Tøsdal Tveit og Eva-Stina Edholm sammen med styreleder i TFS, Sveinung Hole, og rektor ved UiT, Anne Husebekk. Foto: Lars Åke Andersen

Tromsø forskningsstiftelse (TFS) ble opprettet av Trond Mohn 28. mars 2007 og har som formål å støtte og dele ut midler til langsiktig grunnleggende forskning og forskningsstrategiske rekrutteringstiltak ved UiT Norges arktiske universitet. Edholm, Jágerská og Tøsdal Tveit ble i dag tildelt et såkalt TFS starting grant.

Eva-Stina Edholm, som blir tilknyttet Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi (BFE-fakultetet) ved UiT, får midler til forskningsprosjektet «Innate T cell defense» (iTD).

– Det gir meg en fantastisk følelse å være en av de som får disse midlene. Jeg kunne aldri ha forestilt meg å få en slik mulighet i livet, sier Edholm.  

Hun forsker på såkalte T-celler, som deltar i virusforsvaret, hos laks. Spredning av virussykdommer er en stor utfordring for en voksende havbruksnæring. På samme måte som hos mennesker, kan fisk imidlertid beskyttes mot sykdom gjennom vaksinering. Selv om fiskens immunsystem på mange måter er likt menneskets, er det likevel mer primitivt og avhengig av iboende komponenter. Prosjekt iTD har som målsetning å forstå hvordan de iboende T-cellene hos laks er regulert, og hvordan de kan utnyttes for å forsterke immunresponsen ved vaksinering.

Styreleder ved Tromsø Forskningsstiftelse, Sveinung Hole, fortalte om bakgrunnen og rollen til stiftelsen.
Styreleder ved Tromsø forskningsstiftelse, Sveinung Hole, fortalte om bakgrunnen og rollen til stiftelsen. Foto: Lars Åke Andersen

– Pengene skal brukes til å etablere et eget forskningsprosjekt, og ansette en laboratorieteknikker og en postdoktor. Vi vil også investere i avanserte instrumenter som kan bidra til ytterligere å utvikle forskningen, sier Edholm.

Celler i kulden

Alexander Tøsdal Tveit, også han fra BFE-fakultet, fullførte en master i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen i 2009. Han avla sin doktorgrad i arktisk mikrobiologi ved UiT i 2014 og har siden jobbet som forsker, først ved UiT og deretter ved Universitetet i Wien.

Tøsdal Tveit får støtte til forskningsprosjektet «Celler i kulden». Det har som målsetning å forstå hvordan mikroorganismer vil reagere på oppvarmingen av Arktis, og hvilken konsekvens dette kan få for utslipp av klimagasser fra jorda og havbunnen.

Det var under skrivingen av masteroppgaven at jeg innså at det er dette jeg ønsker å arbeide med. Jeg visste egentlig ikke at jeg ville bli forsker før jeg var rundt 25 år. Det å få mulighet til å arbeide videre med det man holder på med, er en stor følelse, sier Tøsdal Tveit.

Klimagassutslipp fra jorda og havbunnen i Arktis kontrolleres av komplekse og skjøre nettverk av mikroorganismer. Klimaendringer kan destabilisere disse nettverkene, noe som kan resultere i store klimagassutslipp. Ifølge Tøsdal Tveit vil det meste av midlene han nå får gå med til å lønne ansatte i forskningsgruppa.

– Om ikke lenge skal jeg ansette to doktorgradsstipendiater og en postdoktor. I denne gruppen skal det investeres i utstyr i form av høyoppløselige gassmålinger, forteller han. 

Les også: Klimaendringer forverret av knaskende mikrober!

– En stor ære

– Det er en stor en stor ære å få disse midlene. Det er dette jeg har drømt om å oppnå de siste tre årene. Forskningen har tatt mye tid, og i gjennomsnitt har jeg arbeidet om lag 10-12 timer om dagen. Nå gleder jeg meg til en bedre balanse mellom forskning og fritid, sier Jana Jágerská ved Fakultetet for naturvitenskap og teknologi

De tre vinnerne holdt hvert sitt foredrag om sin forskning. Her Jana Jágerská.
De tre vinnerne holdt hvert sitt foredrag om sin forskning. Her er Jana Jágerská. Foto: Lars Åke Andersen

Hun forsker på en ny type sensorer i miniatyrstørrelse for deteksjon av sporgasser. Den skal erstatte den mer plasskrevende og kostbare instrumenteringen som i dag blir brukt til målinger av ørsmå mengder gass. I forskningen sin kombinerer hun metoder innen nanofotonikk og laserspektroskopi for å avdekke metan og isotoper av karbondioksid. Sensorene kan for eksempel benyttes til dronebaserte utslippsmålinger i Arktis, innen industriell prosesskontroll eller til medisinsk diagnostikk.

Forskningen blir unik

Jágerská er opprinnelig fra Slovakia og studerte anvendt fysikk og elektronikk ved Det tsjekkiske tekniske universitet i Praha. Hun fortsatte sin vitenskapelige karriere mot en doktorgrad i fotonikk ved EPFL i Sveits. Gjennom sin postdoktor ved Empa/ETH i Zürich ble hun kjent med spektroskopiske metoder for deteksjon av drivhusgasser og luftforurensning, og ved UiT har hun utvidet ekspertisen innen optokjemisk chip-basert deteksjon.

I 2016 fikk Jágerská et stipend som ungt forskertalent fra Norges forskningsråd gjennom FRINATEK, og i 2017 en ERC Starting Grant for å opprette sin egen forskningsgruppe ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT. Jágerská skal bruke de friske pengene fra TFS til å etablere en egen forskningsgruppe og investere i utstyr som hun ellers ikke hadde hatt ressurser til.

– Ved å investere i spesielle lasere som finnes på verdensmarkedet, kommer forskningen til å bli nokså unik globalt sett. Jeg ønsker å bli i Nord-Norge og ved UiT de neste 10–15 årene, for å utvikle eget prosjekt, sier Jágerská.

Vil forstå effektene av symmetri

Under årsmarkeringen ble det også delt ut midler fra en felles nasjonal utlysing fra TFS og Bergen forskningsstiftelse innen matematikk. Disse gikk til Cordian Riener, som har studert matematikk, matematisk økonomi og filosofi i Ulm, Bordeaux og Frankfurt. Før han kom til UiT, arbeidet han ved Universitetet i Konstanz og Aalto-universitetet i Helsingfors.

(Saken fortsetter under bildet.)

Styreleder Sveinung Hole (t.v.) sammen med Cordian Riener.
Styreleder i TFS Sveinung Hole (t.v.) sammen med Cordian Riener. Foto: Lars Åke Andersen

– Dette er helt fantastisk. Av private årsaker har jeg lenge ønsket å komme til Tromsø, og dette er en veldig god mulighet, sier Riener.

Hans forskningsprosjekt "Symmetri i kvantitativ og algoritmisk reell algebraisk geometri" tar for seg geometriske objekter definert av polynomiske ulikheter som oppstår for eksempel i praktiske anvendelser som optimalisering, eller bevegelsesplanlegging, for roboter. Gitt en mengde ulikheter, kan man spørre hvor komplisert eller enkel den resulterende geometriske gjenstanden vil se ut. Slike spørsmål er kjent for å være svært vanskelige generelt, og prosjektet tar sikte på å forstå effektene av symmetri.

Riener vil nå etablere en liten forskningsgruppe på tre personer ved UiT, som han håper vil vokse på sikt. 

Utlysingen av neste TFS starting grant blir lagt ut i neste uke. Hvert fakultet kan nominere to kandidater til programmet. Mer informasjon om dette finnes på nettisden til Tromsø forskningsstiftelse

Skip to main content